Observation, Experimentation and Hypotheses

Observation, Experimentation and Hypotheses
Induksjonsmetoden: Observasjoner av et spesifikt fenomen benyttes til å formulere en konklusjon om det. Deduksjonsmetoden: Ved bruk av relevante observasjoner og logisk resonnement bygges en generell ”modell” for et fenomen. Modellen kan brukes til prediksjon i andre situasjoner. Måleserier (tid, rom) brukes ofte til mange formål. Korrelasjon betyr ikke kausalitet. Formuler testbare hypoteser før måling (eksp. design).

Falsifiserbar nullhypotese
Observation, Experimentation and Hypotheses Basisobservasjoner Forklaringsmodell Hypotese Falsifiserbar nullhypotese Eksperiment DATA Resultatene støtter nullhypotesen Resultatene støtter ikke nullhypotesen

Ecological and Evolutionary Principles
Pluss-minus-null interaksjoner Territorialitet (revir hevdelse) Predasjon (mobile og stasjonære predatorer: kjemiske/mekaniske/visuelle stimuli) Optimal foraging theory (predict decision rules) Best-sized prey (Fig. 3.3 side 42) Forsvarsmekanismer Predator avoidance (øker individuell fitness; crypsis, deceit, fluktreaksjon) Induserte forsvarsmekanismer (for eksempel bøyd/konisk rur) Sekundære giftforbindelser (ofte metabolitter; nikotin, kaffein, sennep) Giftighet ofte ’signalisert’ med oppsiktsvekkende farger etc Giftighet varierer geografisk (habitat, breddegrad, havområde) Kommensalisme (fordel bare for den ene arten) Mutualisme (gagner alle involverte arter) Parasitisme (ekto/endoparasitter; lever på/av andre. Kompliserte livssykluser)

Populasjonsnivået Populasjon (= Mendelske populasjoner, = demer) En gruppe individ som er innbyrdes kryssbefruktende, og som er helt eller delvis reproduktivt isolert fra andre slike grupper innen en art. Populasjoner er karakteriserte ved sin utbredelse i tid og rom. Viktige karaktertrekk for øvrig er: Populasjonsstørrelse (antall individ; biomasse) Reproduksjonsbiologi (tid, sted, alder ved kjønnsmodning) Ernæringsforhold (byttedyr, predatorer) Populasjoner er de primære evolusjonære enhetene. Ved naturlig seleksjon tilpasser de seg lokale miljøforhold - for egenskaper som det finns genetisk variabilitet for i populasjonen. Den evolusjonære rate er direkte proporsjonal med nivået av genetisk variabilitet i populasjonen (Fisher’s grunnlov om naturlig seleksjon).

Populasjonsnivået Evolusjon kan defineres som enhver forandring i populasjonens genfrekvens. De fire krefter som påvirker genfrekvenser kalles de evolusjære kreftene og er: Mutasjoner Genetisk drift Migrasjoner (immigrasjon, emigrasjon) Seleksjon

Otolitt (ørestein) fra torsk.
Brukes til aldersbestemmelse (brekking og sidebelysning). På våre breddegrader, med årstidsvariasjon i vantemperatur, vil de fleste fiskearter vise sonering i otolittene (lyse/hyaline soner i perioder med lite vekst, og mørke/ opake soner ved god vekst; ofte om sommeren men ikke alltid). Bilde: P.H. Ekli.

Fig. 2. Plot of frequency of cod LDH-3*100 in samples 1-8
arranged according to increasing northern latitude.

Økologi Studiet av interaksjoner mellom organismer og deres miljø, og effekten av disse interaksjonene på organismenes utbredelse og tallrikhet. Ressurser Ethvert materiale hvis forekomst i det naturlige miljø kan påvirke overlevelse, vekst eller reproduksjon. Det økologiske hierarki Biosfære (alle levende organismer og deres naturmiljø) Økosystem (inkluderer også abiotiske faktorer) Samfunn (består av grupper av populasjoner fra forskjellige arter) Art (biogeografiske studier - forklare prinsippene for forekomst) Populasjon (den egentlige evolusjonære enhet. Panmixia) Individ (fysiologisk uavhengig fra andre individ).

Reproduction, Dispersal, and Migration
Ål Anguilla anguilla Katadrom: Går til saltvann for å gyte Laks Salmo salar Anadrom: Går til ferskvann for å gyte Torsk Gadus morhua Marin: Gyter og lever i saltvann.

Kolmule sampling steder i Nordøstatlanteren.

6. Life in a fluid Medium Fysiske egenskaper hos vann påvirker funksjoner hos marine organismer. Primære effekter: Direkte forårsaket av egenskaper som hastighet og turbulens. Sekundære effekter: Tilgjengelighet av mat, næringstoffer og oksygen. Laminær versus turbulent strøm krever helt forskjellige strategier hos organismene. Tetthet, viskositet og hastighet er de viktigste fysiske egenskapene Reynold’s tall (Re) meget viktig parameter for biologisk utfoldelse Re = (hastighet) x (størrelse) x (tetthet) for et legeme, dividert med dynamisk viskositet til vannet. Re forteller om det er viskøse eller inerte krefter som er den viktigste begrensningene for bevegelse.

6. Life in a fluid Medium

8. The Water Column: Nekton
Nekton er dyr som kan regulere sin vertikale og horisontale posisjon i vannet, og omfatter: Fugler Cephalopoda Fisker Pattedyr Krypdyr

Cephalopoda Cephalopodene er mollusker (bløtdyr), er nesten alle rovdyr med kompleks adferd. De har et velutviklet nervesystem, avanserte øyne og fremragende syn. Kjempe- blekkspruter er de største av alle evertebrater. Alle har tentakler (8-90), de fleste med sugekopper. Beveger seg (”baklengs”) ved jet-effekt vha siphonen der vann presses ut fra kappehulen. Mange kan hurtig forandre farge, og mange kar blekkkjertel. 650 kjente arter, 7500 fossile former.

6. The Water Column; Nekton
Mer enn kjente arter. Hovedinndeling: Bruskfisk (haier, skater, rokker) Ekte benfisk (osteichthyes) Fisker Puster med gjeller Mange har svømmeblære Marine fisk er hyposmotiske; (osm = 1/3; må bli kvitt salt) Pelagiske/bentiske Herbivore og carnivore Solitære og stimdannende Enorm variasjon i størrelse Kropptemperatur oftest ambient Dypvannsfisk har ofte lysorganer fra 0 til 6000 m dyp

Krypdyr Sjøfugler 4 hovedgrupper: Pingviner, Petreller, Pelikaner, Måker Flyvere eller stasjonære Dykkende eller ikke Nebbet indikerer type av fødeopptak Sterk territorialitet, komplekse parringsleker Årlige migrasjoner over enorme avstander hos noen Små og store populasjoner Skilpadder: I tropene. Legger egg på land - lange migrasjoner med effektiv ”homing”. Marine slanger: Ikke i Atlanteren, kobra -slekten, giftige, og spiser fisk. Egg på land eller levende unger i sjøen.

Marine Pattedyr Tann- og bardehvaler, delfiner, seler, hvalrosser, sjøløver, sjøotere og sirenia (manater, dugonger og sjøkuer). Cetacea (tann- og bardehvaler): Spesielle tilpasninger til liv i vann: morfologi og fysiologi lavfrekvent ”undervannsspråk” presis navigasjon og vandringer tannsett eller barder (planktonføde) Ennå uklarheter om hvalenes evolusjonære linjer. I Norge relativt mye spekkhogger, vågehval, og nise (tannhvaler). Pinnipedia (seler, hvalrosser og sjøløver): Har hår, og mindre underhudsfett enn hvaler. Deles i ekte seler og øreseler. Rovdyr, men tannsettet mindre spesialisert enn terrestiske. Utmerkede svømmere og dykkere (1500 m). Sirenia (manater, dugonger og sjøkuer): Varme farvann, grunt vann. Vegetarianere. Hårløse, trege skapninger. Utrydningstruede (Steller’s sjøku er ekstinkt).

18. Food from the Sea ICES - the International Council for the Exploration of the Sea (1902) Fiskestammer kan være fornybare ressurser hvis de forvaltes fornuftig. Fiskearter er som regel oppdelt i stammer. Forskjellige typer markører (fysisk merking, genfrekvenser, parasitter) kan benyttes til å identifisere og overvåke dem. Livshistorier og stammestørrelser må være kjent for at en rasjonell stammeforvaltning (f.eks uttak) skal kunne designes. Produktivitet kan beregnes (modelleres) ut fra verdier for reproduksjon, vekst, og dødelighet (inkl. fiskedødelighet).

18. Food from the Sea Stocks and markers

18. Food from the Sea

Observation, Experimentation and Hypotheses

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Observation, Experimentation and Hypotheses"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Observation, Experimentation and Hypotheses

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Observation, Experimentation and Hypotheses"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding