Fra teori til praksis, praktisk Usikkerhetsstyring Case nytt regjeringsbygg -R6 Agnar Johansen og Jens-Petter Lund.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Advertisements

IK-Bygg på web: Formål IK-Bygg web skal bidra til å avdekke avvik i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det stilles strenge krav til hvilken forfatning.
Titanic Developer Team består av :
Risikostyring i staten
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Prosesstyring som styringsverktøy
Pedagogisk analyse.
Et helhetlig barnevern i Oslo
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
1 Valg av system •Hadde et elektronisk ”hjemmelaget system” med en del begrensninger. •Overbevise ledelse om behov for nytt system. •Opprettet en prosjektgruppe.
PUS-forum Trondheim, 30. november 2010
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Johannes Skaar, Innovasjon Norge
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Strøm C: Usikkerhet i prosjekter
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
”Gode investeringsprosesser i Oslo kommune”
Presentasjon av forskningsprosjektet Styring mot gevinst -
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
PUS – Praktisk usikkerhetsstyring
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Strategisk informasjonsarbeid - grunnleggende informasjonsteorier
FRIVILLIGHETSMELDING Hedmark fylkeskommune 1. Verbalforslag årsbudsjett 2011 “Fylkestinget ber fylkesrådet utarbeide en frivillighetsmelding med fokus.
Kommunikasjonsstrategi Innherred Samkommune
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Torhild Rio Finvik og Torstein Rønningen
© Eurokompetanse a.sISO 9000:2000 august 2001 nr. 1.
Kvalitetssikring Program Golf
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Kittil Skogen - Prosjektkontoret i Telenor Nordic
Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet ”USIT 2.0” er i gang!
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Prosjektoppgave eGovernment NTNU 2008 Innføring av elektroniske tjenester i Halden kommune - et delprosjekt i ”Det Døgnåpne Østfold” Prosjektoppgaven er.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Prosjektavslutning og sluttrapport
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Erling L. Barlindhaug Avd.direktør, KS-Utdanning
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
Veiledning prosjektroller
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
K R I S T I A N S A N D K O M M U N E Kan finansierings- systemer brukes for å bedre produktivitet? Om ISF I Kristiansand.
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
Modellkommunene Hva er unikt?
Prosjektfaser m.m. Nylen 2-3..
Gruppeoppgave – Kort refleksjonsmodell
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
©All rights reserved - Metier AS- BETTER PROJECTS Fylkeskommunene som tydelig prosjekteier Hva kjennetegner god prosjekteierstyring? …og hvordan foreslås.
Kvalitetskultur ”Litt bedre i dag enn i går” Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge
Oppstart og avslutning av prosjekter Prosjektleder Olav Torp Ass.prosjektleder Tor Inge Johansen.
Organisatoriske barrierer i Statoil
Samhandling for effektive planprosesser
Hva har vi sett? Hvilke råd har vi gitt? Hjelper rådene?
Forenkle, forkorte og forbedre
Rekrutteringsstrategi SU - prosjektbeskrivelse
Status for 12.2 Beslutning Status Test av 12.2 var tilfredsstillende Tilbakemelding fra interesseorganisasjonene ble avgjørende Releaseplan.
Samarbeid og medbestemmelse
Hva sier forskningen om håndtering av risiko og usikkerhet?
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Kostnadsstyring Privat / Offentlig
Prosjektmodellen Otto Husby Cimple AS.
Foto: Jernbanedirektoratet
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Fra teori til praksis, praktisk Usikkerhetsstyring Case nytt regjeringsbygg -R6 Agnar Johansen og Jens-Petter Lund

Disposisjon Prosjektoppstart og usikkerhetsstyring Nytt regjeringskvartal Erfaringer Teori møter praksis vs praksis møter teori teori praksis erfaringer US prosjektkonferansen 25.10.07

Prosjektoppstart og usikkerhetsstyring Referanse ramme Norsk senter for prosjektledelse (NSP prosjekt) Oppstart og avslutning av prosjekt 2003 (Torp,Johansen) Usikkerhets som læringsarena,2005 (Langlo,Johansen) Praktisk styring av usikkerhet sett fra prosjekteiers perspektiv (PUS), Concept rapporter Nr 6 Målformuleringer i store statlig investeringsprosjekt 2004 (Klakegg) Nr 10 Usikkerhetsanalyse – kontekst og grunnlag 2005 (Austeng mfl) US prosjektkonferansen 25.10.07

Bakgrunn for NSP prosjektet ” Oppstart av prosjekter er en kritisk fase, og den oppleves av mange som svært ustrukturert, til tross for de erfaringene som gjøres fra gang til gang. Søkelyset rettes mot hvordan man kan sikre en best mulig oppstart av prosjekter, uavhengig av fag og bransjer.” Vedtak i styremøte 11.juni 2002 å gjennomføre prosjekt med følgende problemstilling: ”Finne ut hvordan man kan sikre en god oppstart av prosjekter.” US prosjektkonferansen 25.10.07

Resultater En generisk framstilling av oppstartprosessen 6 fokusområder innen prosjektoppstart Tips og råd innen de 6 fokusområdene US prosjektkonferansen 25.10.07

Resultat –prosessmodell oppstart Plangrunnlaget Avklaring av status Usikkerhet Usikkerhets-oversikt Interessenter Oversikt over interessenter Prosjektmål Fornuftige målformu-leringer Organisasjon Hensikts-messig organisering Styrings- dokument Utvikle styringssystem Prosjektoppstart US prosjektkonferansen 25.10.07

Case R6, Jens-Petter Lund Nytt Regjeringsbygg trinn 6 –kort om prosjektet R6 – fra teori til praksis Oppstartsseminar med Usikkerhet i fokus, gjennom: Målanalyse Interessentanalyse Overordnet tid og kostanalyse Interessentanalyse og kommunikasjonsplan Usikkerhetsanalyser – tid og kostnad Utvikling av styringsdokument og forprosjekt – erfaringer US prosjektkonferansen 25.10.07

R6, målanalyse - agenda Interessentanalyse, første overordnede analyse Måldebatt, gjennom gruppeoppgaver Usikkerhetsanalyse med tanke på tid, overordnet, 1. grovanalyse Usikkerhetsanalyse med tanke på kost, overordnet, 1. grovanalyse Sosialt program, relasjonsbygging, teambulding, med mer. , Da får du satt fokus på en usikkerhetskultur som spenner i fra det operasjonelle i prosjektintern sammenheng, til det kontekstuelle i prosjektomgivelse sammenheng. US prosjektkonferansen 25.10.07

Interessentanalyse og kommunikasjonsplan Formålet med en interessentanalyse er å skape et overblikk over prosjektets interessenter samt sikre en målrettet og differensiert håndtering av prosjektets interessenter. Dette innebærer å skape strategisk viktige relasjoner mellom prosjektet og interessentene. Interessentanalysen skal identifisere de kritiske interessenter, slik at man deretter kan beslutte hvilke tiltak som skal iverksettes for å håndtere/ivareta dem. For eksempel bør det skilles mellom hvem som skal orienteres, informeres, høres eller involveres i utvikling av prosjektet. Dette kan skje dels gjennom prosjektets organisering og dels gjennom kommunikasjonsstrategien som utarbeides som en følge av en interessentanalyse US prosjektkonferansen 25.10.07

Hvilke målgrupper må prosjektledelsen ha en åpen og klar kommunikasjon med, i denne fasen av prosjektet? Prosjektgruppen Oppdragsgiver Brukere Politikere/Myndigheter Tilsyn Rokering (de som blir berørt, og må flytte på seg p.g.a. rehabiliteringen) Utførende Sikkerhet SB ansatte Allmennheten US prosjektkonferansen 25.10.07

Hva er budskapet – hvorfor bør R6 gjennomføres? R6 skal sikre målet om samling av departementene (unntatt Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet) i et utvidet regjeringskvartal. HOD og LMD flytter inn i R6, som frigir areal til andre departementer, som igjen bedrer den totale arealsituasjonen i RKV. R6 medfører mindre privat innleie R6 skal effektivisere samhandling mellom departementer som igjen gir god tjenesteutøving for det politiske miljøet. R6 skal gi liv til området og vitalisere hele kvartalet. R6 skal ta tre bygninger som i dag står ubrukt / båndlagt i bruk. R6 skal ta den verneverdig bygningen, K8, i bruk. R6 skal gi bydelen mer grønt areal og kunst. US prosjektkonferansen 25.10.07

Praktisk usikkerhetsstyring – hva handler det om? Historisk tilbakeblikk fra usikkerhetsanalyse til usikkerhetsstyring Praktisk usikkerhetsstyring US prosjektkonferansen 25.10.07

Utvikling –Usikkerhetsanalyse Det startet med store militære utviklingsprosjekt i USA Når blir prosjektet ferdig? PERT nettverk Usikkerhetsanalyser =estimering av prosjektkostnad Suksessiv prinsippet/trinnvis prosessen Estimat usikkerhet (mengde, pris og kvalitet) Indre/ytre forhold Hendelser I concept prosjekt ”Usikkerhetsanalyser” – pekes det på mangler knyttet til å ta usikkerhetsanalysene mer aktivt i bruk til usikkerhetsstyring US prosjektkonferansen 25.10.07

Usikkerhetsstyring - operasjonelt (sett fra prosjektets ståsted) 1 Identifisere usikkerhet - finne potensielle hendelser, årsaker og konsekvenser. 2 Kvantifisere usikkerhet - tallsette usikkerhet, modellere sammen-henger og analysere, prioritere. 3 Utvikle respons/tiltak - finne tiltak som utnytter muligheter og motvirker risiko - gi innspill til planlegging/styring av prosjektet 4 Følge opp tiltak - oppdatere mål - innarbeide i prosjektets plan - iverksette tiltak - følge opp tiltak, - registrere virkning og samle erfaring. Analyse Oppfølging US prosjektkonferansen 25.10.07

Praktisk styring av usikkerhet i et eierperspektiv (PUS) – bakgrunn PÅSTAND Verden blir stadig mer dynamisk og omskiftlig dvs prosjektene må håndterer mer og mer usikkerheten (operasjonell og kontekstuell) Prosjekteier ønsker forutsigbarhet og effektiv prosjektet, samtid som prosjektene må håndterer en verden i kontinuerlig forandring Prosjektene er tradisjonelt ansvarlig for den operasjonell usikkerheten Hvem ivaretar den kontekstuelle? Hvordan får man prosjektene til å se etter muligheter i gjennomføringsfasen Prosjekteier og prosjektledelsene i prosjektet har ikke nødvendigvis lik oppfatning av hva som er risiki og muligheter i et prosjekt En beslutning kan vurderes som en mulighet for eier, samtidig som den vurderes som en risiko for prosjektet US prosjektkonferansen 25.10.07

Usikkerhetsanalyser – tid og kostnad Prosjektet har gjennomført tre kostnadsanalyser (en intern og to eksterne) og en tidsanalyse i forprosjektfasen Gjennomført en intern usikkerhetsanalyse tidlig i forprosjekt – (Formål) Få opp et estimat over prosjektkostnadene Skape riktig nivå og fokus på prosjekteringsarbeidets ambisjon Gjennomført en ekstern usikkerhetsanalyse med rådgiver som hadde rammeavtale med finansdepartementet (formål) Få opp en usikkerhetsanalyse som var tilnærmet identisk med det som ville bli avkrevd ved ekstern kvalitetssikring Gjennomført en tidsanalyse (formål) Få bedre forståelse for hvilke deler av prosjektet som var tidskritisk++ US prosjektkonferansen 25.10.07

Utvikling av styringsdokument Prosjektet valgt å splitte leveransen fra forprosjektet i to leveranser Styringsdokument - som skulle tilfredsstille kraven gitt av det eksterne KS regimet Forprosjekt – som skulle innholde funksjonsbeskrivelser, tegninger, med mer, etter Statsbyggs krav Noe av avsnittet var felles i de to leveransene Splittene i to gjorde at det ble enklere å få tydelige dokumenter Kvalitetssikring medført noe små kommentarer men ingen større endringer var påkrevd US prosjektkonferansen 25.10.07

Praktisk styring av usikkerhet - rapportering Rapportering: Skille mellom operasjonell- og kontekstuell- rapportering. Typisk så vil operasjonell usikkerhet rapporteres 1x i mnd (som SB har lagt opp til i dag). Kontekstuell usikkerhet er ikke like egnet for rapportering så ofte, kanskje 2x i året. Den kontekstuelle usikkerhet, usikkerhet ”utenifra” som påvirker prosjektet, endrer seg sannsynligvis ikke så ofte at det er et poeng å rapportere 1x mnd. Hvem skal det rapporteres til? Flere nivåer av rapportering? US prosjektkonferansen 25.10.07

Erfaringer Teori møter praksis vs praksis møter teori I R6 har man fra dag en vært nysgjerrig og villig til å prøve nye samarbeidsformer Ingen ting er så nyttig som en god teori, som også lar seg overføre til praktisk handling! I R6 er det lagt vekt på å betrakte prosjektet som et åpent system og ikke et lukket Dette krever holdningsendringer hos prosjektledelsen! I R6 er det lagt vekt på å skape et godt prosjektleder- team og trekke inn erfaringer fra både teori og praksis (internt og eksternt) Prosjektleder er ikke supermann! I R6 har man jobbet aktivt med å forstå interessentens krav, behov og forventinger Skal man lykkes i prosjekt må man forstå at suksessen er avhengig av motivert enkelt mennesker som jobber sammen mot felles mål! US prosjektkonferansen 25.10.07

SPØRSMÅL????????? US prosjektkonferansen 25.10.07