Realismen og naturalismen på 1800-tallet LoB1 – 26.03.12 – HR

Presenter først sentrale kjennetegn ved realismen som litterær retning slik den fungerte på 1800-tallet (ca. 2 sider). Drøft om Leo Tolstojs roman Anna Karenina (1873-78) er en realistisk eller en naturalistisk roman.

Realisme og realismen … «mimesis» (Aristoteles) Sosialrealisme Skittenrealisme Magisk realisme «Ekstremrealisme»

Mulig minimaldefinisjon: Imitasjon av virkeligheten (høy grad av sannsynlighet) Realisme innebærer mimetisk (etterlignende) representasjon av virkelighet – uten at innholdet forskjønnes eller forklares, snarere avdekkes og vises «to give a truthful, objective and impartial representation of the real world, based on meticulous observation of contemporary life» (Linda Nochlin: Realism, 1971) Skrivestilen kan være estetisk elegant Ikke høystil eller spesielt blomstrende språk

«objektivt», «nøytralt», «virkelig» High fantasy: Midgard med drager, orker osv. Low fantasy: En varulv i Oslo i 2012 «Subjektiv realisme» F.eks. sinnssykdom Forsøk på å gi en objektiv virkelighetsframstilling, dvs. uten vektlegging av forfatteren eller fortelleren som tilrettelegger, «konstruktør» eller fortolker av virkelighetsframstillingen «objektivt», «nøytralt», «virkelig» En framstillingsmetode, en kunstnerisk strategi

Den franske litteraturforskeren Roland Barthes vektlegger i artikkelen «Realitetseffekten» (1968) hvordan forfattere kan bruke små, «overflødige» detaljer (f.eks. et barometer i et interiør) for å gi leserne en opplevelse av at det de leser er virkelighet Metonymi

Realismen som periode På 1820-tallet ble ordet «realisme» brukt i Frankrike om imitasjon av selve virkeligheten «Realisme» ble av noen kritikere brukt nærmest som et skjellsord, bl.a. om den franske maleren Gustave Courbets bilder (f.eks. Steinhuggerne, 1849) Gustave Flauberts roman Madame Bovary (1857) ble oppfattet som en litterær parallell til Courbets stil Basere seg på observasjon og dokumentasjon For sann til å være god (eller vakker)

Alexander Kielland i et brev til den danske kritikeren Georg Brandes: «Jeg mindre interesserer mig for det enkelte Menneske som saadant, men mere for Menneskene i Forhold til hinanden, og til en eller anden Last eller Daarskab. Jeg tænder ligesom et Baal i Midten, hvor jeg vil brænde et eller annet Samfundsonde, og rundt dette grupperer sig en Flok Personer, om hvilke Baalets Lys falder stærkere og svagere, men alltid kun Belysning fra Baalet; derfor blive mine Figurer ensidigt belyste eller – som man siger – overfladiske. Det er nu engang min Maade, og derfor – kan du vel vide – finder jeg den aldeles udmærket god.» (brev datert 6. november 1884)

Den franske forfatteren og kritikeren Champfleury var på 1850-tallet redaktør for tidsskriftet Realismen «Det avgjørende er den metode som følges, at også dikterne bygger på iakttagelser og erfaring. De stoler ikke lenger blindt på inspirasjonen, nei, de studerer grundig de ting de skal tale om, enten det nå er bestemte lag av samfunnet, kjøpmannsstanden, advokatstanden, bøndene, industriproletariatet, eller det er stedet, den vekslende skueplass for handlingen, kvistkammeret, rikmannsboligen, kontorene, rettssalen, fabrikken, overalt er de på ferde, ser alt, merker seg alle enkeltheter»

Mennesket framstilt i en sosial sammenheng, som et samfunnsvesen Følelser og tanker, kriser og konflikter som et menneske opplever, har nær sammenheng med det sosiale liv Mennesker avspeiler trekk ved det sosiale og politiske i samfunnsutviklingen

Realismen: klassesamfunnet på 1800-tallet blir tydelig tematisert Nye maskiner og produkter Elektrisitet Bedre kommunikasjoner (jernbane, telegraf) Sterk befolkningsøkning Urbanisering «Litteraturens industrielle revolusjon»: Bedre skolegang for den unge befolkningen (synkende analfabetisme), damppresse og parafinlamper

Poetokrati Forfattere/diktere styrer den offentlige oppmerksomheten, er moralske og politiske premissleverandører «Spydspisser» i samfunnsdebatten Involverer seg i innen- og utenrikspolitiske saker (sosial lovgivning, rasisme, miljødebatt, rettssaker og lignende) Intellektuelle Vaktbikkje-funksjon Fokus på forfattere i mediene, deres uttalelser er viktige for opinionen Det progressive i kritikk, den kritiske samfunnsborger er nødvendig, ikke en pest og en plage

Joris-Karl Huysmans: «Grønne kviser eller rosenrød hud spiller ingen rolle for oss; vi beskriver begge deler fordi begge deler eksisterer, fordi lømmelen fortjener like mye å bli studert som det mest perfekte menneske, fordi det kryr av fortapte jenter i våre byer og de har samme borgerrett som de anstendige jentene»

Menneskets drifter er sterkere enn etikken Livets grusomhet og tilfeldighet Menneskene er styrt av sin natur og bakgrunn, og er kasteballer for blinde krefter

Émile Zola

Determinisme Den naturalistiske trekanten

Lars-Åke Skalin: Den bundna viljan: Till determinationens problem i skönlitterär naturalism (1983) genetisk determinisme sosial determinisme (miljøpåvirkning) biologisk determinisme (drifter)

Vi blir slik den biologiske arven og samfunnet gjør oss Mennesket er en (dyre-)art blant mange, uten noe særstilling i universet, ikke Guds utvalgte Dyret i mennesket Homo-homini-lupus-motivet

Destruksjonsmekanismer: hvordan noe ødelegges – prosessen, forløpet, stadiene i forfallet Fattigdom, alkoholisme og andre sosiale onder er i en viss forstand arvelig Onde sirkler

Sjelelig tilfrysing og selvmord – livet blir umulig Nedbryting, destruksjonsprosess «En gammel historie nok en gang» Element av «case study», et nytt tilfelle, et mønster

«Overflødige» kvinner i den realistiske og naturalistiske litteraturen: Gustave Flaubert: Madame Bovary Amalie Skram: Constance Ring August Strindberg: Fröken Julie Henrik Ibsen: Hedda Gabler Theodor Fontane: Effi Briest

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte» «I Anna Karenina elsker jeg familien» Tolstoj leste Arthur Schopenhauers tekster

Anna motsetter seg ektemannens undertrykkelse – optimisme Hun går til grunne – pessimisme Hvem er tapere? Hvem er vinnere? Personene blir stadig mer isolerte, særlig Anna Konflikter i ekteskapet Utroskap Hykleri Barn som lider Sykdom Togulykke Narkotikamisbruk Smertefulle barnefødsler Selvmord

Vronskij er grunnleggende egoistisk, og det er kanskje Anna også? Overflatisk Bruker tårer og trusler for å holde på han «En gammel historie nok en gang» Bevare sin personlig integritet i et moralsk korrupt samfunn

Handler mot sin vilje? «There is even a kind of Greek fatality to the character and outlook of Anna.» (Robert Louis Jackson) Skjebne Tilfeldigheter Sykelig sjalusi Opprør, motstand mot konvensjonene Samfunnets fordømmelse og indre fordømmelse Selvmordet er delvis en hevn mot Vronskij Gåtefull skyld – metafysisk Demonisk

Hennes to menn heter begge heter Alexei Alternativene forsvinner ett etter ett Ønske om uforbeholden kjærlighet – urealiserbart mellom mann og kvinne? Egenverdi – bruksverdi