1700-tallet og romanens oppkomst ABI – 22. mars 2013 – HR

Rasjonalismen som elitefenomen; opplysningstiden Voltaire: «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter» Individets betydning øker Subjektets autonomi

Sekularisering Jeremy Bentham Marki de Sade: radikal ateisme

Følsomhetens tidsalder Laurence Sterne: A Sentimental Journey through France and Italy (1768) Henry Mackenzie: The Man of Feeling (1771) Jean-Jacques Rousseau: Julie, eller Den nye Héloïse (1761) Den ensomme vandrers drømmerier (1776-78; utgitt posthumt)

Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet. Presenter først hovedtemaet eller -temaene i romanen (ca. 1 side). Drøft deretter hvordan den valgte romanen bidro til følsomhetskulturen på 1700-tallet.

Antoine Watteau

Jean-Honoré Fragonard

Brevsjangeren Privatbrevet Umiddelbart, spontant, uten omstendelig omarbeiding Følelsesutgytelser «Analyse» av hendelser

Dagbok Ofte usminket sannhet, troverdighet, subjektivt nærvær, intimitet og opprinnelighet Språket i dagboka kan ha preg av betroelser og bekjennelser: Skriveren betror seg til dagboka som om den var et annet menneske «Samtalen med seg selv ansporer til selvfortolkning, planlegging for selvet og selvoppmuntring. […] Selvfortolkningen fører til den intime selv-analyse […] selv-diskusjon om livsoppgaver og livsmål, om feiltagelser og forbilder.» (Hocke 1978 s. 24-25)

Daniel Defoe: Robinson Crusoe (1719)

Eksotiske hendelser langt unna Europa – den «nye verden» Realisme og basert på en sann historie Selvhevdelse Individets autonomi En ny sivilisasjon – men ensomheten tynger

Robinsonade – en «desert island story» (anonym:) The Adventures and Surprising Deliverance of James Dubourdieu and his Wife from the Uninhabited Part of the Island of Paradise (1719) Johann Schnabel: Øya Felsenburg (1731-43) Johann Heinrich Campe: Robinson den yngre: En lesebok for barn (1779) Johann Wyss: Den sveitsiske familie Robinson (1812) Vilhelm Falck-Ytter: Haakon Haakonson: En norsk Robinson (1873) Michel Tournier: Fredag, eller Gjenfødelsen (1967) James Graham Ballard: Concrete Island (1974) – hovedpersonen strander på en trafikkøy og må overleve med det han finner der

Pikareske innslag

Romanens oppkomst: den realistiske og psykologiske romanen – den ytre og den indre verden «novel»: ny «romance»: på folkespråkene, ikke latin

Ian Watt: The Rise of the Novel Romanpersonenes navn: Tom Jones, Joseph Andrews, Pamela, Fanny Hill (borgerskapets økende dominans, nær lesernes egen sosiale sfære) Realistisk: lever på bestemte steder, til bestemte tider, i gjenkjennbare fysiske og sosiale omgivelser som beskrives i detalj Hovedpersonenes valg og langsiktige mål driver handlingen framover

Intime hjerteanliggender hos vanlige mennesker som leserne kunne identifisere seg med «Sentimentale» romaner: både beskriver og vekker følelser og lidenskaper

Nyanserte psykologiske portretter – en stor tradisjon begynner Fanny Burney: Evelina: Or The History of a Young Lady’s Entrance Into the World (1778)

Brevroman: en roman som (hovedsakelig) består av brev, enten alle brevene er skrevet av hovedpersonen eller de er skrevet av mange personer i romanens fiktive verden Få signaler om fiksjon «Utgiverfiksjon» Autentisk preg Brev funnet, samlet, overlevert – en «redaktør» utgir dem

Brev forsvinner, mistes, blir funnet igjen lenge senere … Hver av personene i romanen har ikke det overblikket som vi lesere får gjennom å se alle brevene i sammenheng Nivåer av innsikt og ironi Sjangerbudskap: man bør ikke være alene med sine følelser, men dele dem med andre

Pierre Choderlos de Laclos: Farlige forbindelser (1782) 175 brev Valmont er forfatter av 51 brev Valmont fordreier Madame de Tourvels skrift i et av brevene

Samuel Richardson Selvstendig boktrykker

Pamela, Or the Virtue Rewarded (i to bind, 1740 og 1742) brevroman psykologisk roman realistisk roman didaktisk roman lommetørkleroman (dvs. sentimental roman) Skulle egentlig skrive en brevformularbok – en brevsamling for folk som ikke er vant til å skrive brev

Aksel Sandemose i essayet «Reisen til Kjørkelvik» (1954): «Det var i stilen at mellom de tre-fire bøkene vi hadde i huset var en brevformularbok. Den var nok anskaffet mest for alle tilfelles skyld, jeg vet ikke at andre enn jeg har brukt den. Efter den skrev jeg mitt første kjærlighetsbrev, til ytterste oppspilt, og med den elskedes himmelske trekk svevende for mitt åsyn. Jeg gikk ikke av veien for slutten på den usannsynlig oppstyltede skrivelsen: Deres ydmyge Tilbeder. Eventuelt: ydmyge Slave. Jo, jeg skrev det virkelig: Deres ydmyge Tilbeder. Eventuelt: ydmyge Slave.»

Pamela: handling fra adelsmiljø Handlingen sett gjennom en ung kvinnes øyne Dagboknotater (når hun er innesperret) og brev til foreldrene R. kalte senere en av sine litterære praksiser i Pamela for «writing, to the moment»

«I have been scared out of my senses; for just now, as I was folding up this letter in my late lady’s dressing-room, in comes my young master!» Betroelser og selvrefleksjon

En tydelig moral: den lettsindige libertineren (mannen som er ute etter nytelse) må bøye seg for den dydige puritaneren (kvinnen Pamela) Fra umoralsk sanselighet til ekteskapelig kjærlighet Driftsfornektelse; moralsk styrke framfor drift

Didaktisk litteratur: belærende, med en god moral Omtalt positivt fra prekestolen Fikk også legitimitet ved å gi en retorisk (ut-)dannelse: å lære leserne å uttrykke seg ekte og følelsesrikt i brev

Richardson brevvekslet med noen av sine kvinnelige lesere, og en del brev ble trykt i senere utgaver av romanen Pamela var egnet til å tiltrekke ulike typer lesere Salgskampanjer, bl.a. sponset kanskje R. en pamflett (Pamela Censured) som kalte romanen pornografisk og prøvde å bevise det

Som føljetong (med flagging da Pamela ble gift) Pamela, del 2 (1742): Pamela som gift En roman og en slags håndbok i omgang med ektemenn

Askepott-motivet «Rags-to-riches» R. bare tilsynelatende puritansk? Anti-pamelistene mente at Pamela var slu og beregnende Dyd eller taktikk? Boka ble hånlig kalt «a conduct book for successful husband-hunting»

Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs. Shamela Andrews (1741; ofte forkortet til Shamela) «sham» = falsk, hyklerisk Om P.s list for å bli gift Triumferer i sine brev til moren

Eliza Haywood: Anti-Pamela: Or, Feign’d Innocence Detected (1741) James Parry: The True Anti-Pamela (1741) George Bennet: Pamela Versified (1741) Joseph Dorman: Pamela: Or, Virtue Rewarded. An Opera (1742) Mock-Pamela (1750) – anonym komedie

Henry Fielding: Joseph Andrews (1742) Pamelas bror og like dydig Skriver brev til søsteren Erotiske angrep fra en enke (jf. Josef og Potifars hustru) Personer skildret med avstand og ironi Lady Booby (dustemikkel) Mrs Slipslop (sludder og vrøvl)

Litterære biprodukter “PAMELA, a new Fan, representing the principal Adventures of her Life, in Servitude, Love, and Marriage” (lansert 28. sept. 1741) Avisannonse i London i 1745: “This is to acquaint all Gentlemen and Ladies, That there is to bee seen, without Loss of Time, at the Corner of Shoe-Lane, facing Salisbury-Court, Fleet-Street, PAMELA; or, Virtue Rewarded. Being a curious Piece of Wax-Work, representing the Life of that fortunate Maid [...]. The whole containing above a hundred Figures in Miniature, richly dress’d, suitable to their Characters, in Rooms and Gardens, as the Circumstances require, adorn’d with Fruit and Flowers, as natural as if growing. Price Sixpence each.”

Også som fransk bok for å lære språket Tospråklig italiensk utgave

Leseren får et dobbelt perspektiv på mange hendelser – nå (mens det skjer) og senere (Pamelas funderinger og tolkninger i etterkant) – og lærer som Pamela at hendingers sanne betydning ikke nødvendigvis viser seg i nået Også leseren lærer mistenksomhet

Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet Velg en britisk brevroman fra 1700-tallet. Presenter først hovedtemaet eller -temaene i romanen (ca. 1 side). Drøft deretter hvordan den valgte romanen bidro til følsomhetskulturen på 1700-tallet.

Sentrale temaer: Maktmisbruk i (klasse-)samfunnet Personlig integritet (autonomi) Kjærlighetens irrganger

Det etiske – det emosjonelle – det politiske Rådgiving til en leser som skal granske sin egen sjel Religiøse følelser: «repuritanisering», anstendighet – didaktisk Hjertets følelser Erotiske følelser Å uttrykke følelser: bearbeidelse, lindring – også framtidsrettet

«bidro»? Kristen dyd forenlig med intense emosjoner Det dialogiske: intimitet mellom Pamela og oss Dialog med leseren – vi skal granske oss selv Kjærlighetsekteskap (ikke fornuftsekteskap eller «trofékvinner») «Psykologi», introspeksjon Melodrama

«Kvinnelitteratur?» Kvinner i den vestlige kultur kommuniserer på relasjonelle, nettverksbyggende og deltakende måter, mens mennenes kommunikasjon snarere er lineær, instrumentell og konkurrerende (Rieffel 2010 s. 213) «Emosjonelle funksjoner» i familien: skape og opprettholde gode følelsesmessige relasjoner i slekta/storfamilien Familiens sosiale organisator

«Det personlige er politisk»

Lidenskapen og følelsenes rett Følge hjertets stemme Sekularitet – livsglede og -nytelse viktig

Hvorfor lese skjønnlitteratur? - personlig opplevelse som bidrar til indre utvikling (kognitivt og emosjonelt) - stimulerer leserens fantasi og innlevelsesevne - øker leserens språklige bevissthet - øker evnen til å sette ord på sine egne erfaringer, opplevelser og innsikter. - øker forståelsen for tenkemåtene til de menneskene som i fortid og nåtid har skapt og skaper samfunnet rundt oss - gir lokale, nasjonale og internasjonale referanserammer; sprenger grenser og hindrer at vi får et samfunn av løsrevne grupper (Thomas Hylland Eriksen: «parallellsamfunn») - den litteraturhistoriske arven kan fungere som et slags kulturelt lim; noen historier tilhører vår nasjonale arv og sier mye om hva som binder oss sammen som et folk - lesetrening, og det å kunne lese er en basisferdighet

Litteratur som fyller en metafysisk tomhet Litteraturen gir individet hjelp til å finne en livsmening

Mentalisering Peter Fogany: «holding mind in mind» Å se seg selv utenfra og andre mennesker innenfra Ha andres tanker og følelser i sin bevissthet

Menneskets to grunnleggende behov: fellesskap og selvstendighet (Sidney Blatt) Inngå i et sosialt fellesskap: forstå hva som er interessant for andre osv. Et sannferdig selvbilde Innse mangfoldet av perspektiver og følelser Nyanser av følelser (mange typer avvisning osv.) Dagbok: øvelse i mentalisering

Øve seg i å ta den andres perspektiv Tenke om følelser og føle om tanker Empati og innlevelse Antakelser/hypoteser om andres tanker og følelser Tolking (f.eks. gjennom å «lese» ansikter) Jeg vet at du vet at jeg vet … (eller tror)

Lisa Zunshine: Why we read fiction: Theory of mind and the novel (2006) Mennesket har en naturlig hang til «mind-reading (mentalisering) Vår iboende «cognitive eagerness to construct a state of mind behind a behaviour» Vår glede ved å lese skjønnlitteratur skyldes primært at den innbyr til mentalisering, og fungerer som en test på om leseren er god i denne livsnødvendige hverdagsevnen

Den skjønnlitterære teksten er et prøverom for mentalisering der personene vi møter, befinner seg i situasjoner vi delvis gjenkjenner og delvis aldri har støtt på tidligere Mentaliseringsopplæring og -tester Leseren «diskuterer» stille med seg selv Oftere en «fasit» enn i virkeligheten – tilgang til psyken Leseren får bekreftelse på sin forståelses- og emosjonelle innlevelseskompetanse

Beundringen av Pamela var enorm, i mange land Den tyske dikteren Christian Gellert skrev midt på 1700-tallet dette hyllingsverset om Richardson: «De verkene han skapte, kan ingen tid legge øde, De er natur, smak, religion. Udødelig er Homer, ennå mer udødelige hos de kristne Briten Richardson»

Johann Wolfgang von Goethe: Den unge Werthers lidelser (1774) Georg Christoph Lichtenberg: «furor Wertherinus»

Napoleon hadde romanen med seg under felttoget i Egypt Over tjue år senere at fortalte han til Goethe at han hadde lest romanen hans sju ganger Klesmote, parfymemerke m.m. Ossian på moten Selvmordsbølge? I 2. opplag: «Vær en mann, ikke gjør som meg.»

Christel von Lassberg druknet seg i elva Ilm med et eksemplar av Werther i lomma «In London in 1779 James Hackman was condemned to death for a murder of Martha Reay, the mistress of the Earl of Sandwich: a copy of Werther’s last letter to Charlotte was found on the ground next to the discarded pistol.» (Christiansen 1988 s. 58)

I et tysk tidsskrift i 1775 om Werther: «en roman som ikke har noe annet formål enn å hvitvaske det skammelige i selvmordet til en ung vitsemaker som har blitt drevet til fortvilelse av en narraktig og forbudt kjærlighet, og som har besluttet å sette pistolen mot sitt hode, og framstille denne svarte gjerning som en heroisk handling, i en roman som ikke blir lest av unge folk, snarere slukt […] Hvilken ung mann kan lese et så forbannelsesverdig skrift uten å sitte igjen med en pestbyll i sin sjel […] Og ingen sensur hindrer trykkingen av en slik lokkemat fra Satan? […] Evige Gud! For noen tider du har latt oss oppleve!»

Jakob Michael Reinhold Lenz: Brev om Unge Werthers lidelsers moralitet (1775) Carl Ernst von Reitzenstein diktet elegien «Lotte ved Werthers grav» Diktet ble framført syngende under nattlige minnemarkeringer på det stedet der folk trodde Jerusalems grav var August Cornelius Stockmann: Den unge Wertherinnens lidelser (1775) – en roman der handlingen blir sett fra Lottes perspektiv William James: The Letters of Charlotte during her Connection with Werther (1786) En tysk Årbok for samlingen Kippenberg for årene 1921-25 inneholder 59 tyske Werther-dikt

Motiver fra romanen ble utgitt på porselen – påmalte porselenskopper med bilder fra boka. «Werther-kulten manifesterte seg likevel ikke bare i slike bilder, i scenebearbeidinger […], men også i form av samlekopper, beltespenner, vifter, konfekt og en parfyme (Eau de Werther).» (Bohnsack og Foltin 1999 s. 95) Romanen ble «forlenget» med et fyrverkeri som hadde tittelen «Werther møter lille Lotte i Elysium» (Rothmann 1978 s. 140)

Den tyske 1800-tallsforfatteren Ludwig Storch skrev denne strofen om en Werher-leser, først med gjengivelse av leserens egne ord: « «Vær velsignet, min Werther, for din skjebne! Med deg, dyrebare, er jeg i ånden dypt forbundet. Som jeg styrker meg på din fryktelige smerte!» Han snufser og stønner og hans tårer flyter. Og søt vellyst sitrer gjennom hans hjerte: Han tenker på snarest mulig å skyte seg.»