Beckett og absurd litteratur LoB1 – 16.04.12 - HR

Velg en tekst innen den absurde litteraturen og forklar hvorfor teksten tilhører denne litterære retningen (ca. 2 sider). Drøft deretter hvilken rolle humor spiller i den valgte teksten.

Meningsløshet Tvil, rådvillhet og fortvilelse Et slags litterært nullpunkt, løsrevet fra tradisjoner (f.eks. Aristoteles) «While Einstein, Planck and Bohr destroyed the comfortable notions of causation, drama ignored events.» (Hinchcliffe 1969 s. 88)

Herman Melville: «Bartleby the Scrivener: A Story of Wall Street» (1853)

Alfred Jarry: Kong Ubu (1896) Ubu kaster en død bjørn på sin kone mens hun spiller erkeengelen Gabriel …

Raymound Roussel: Inntrykk av Afrika (1910) Først roman, så skuespill Locus Solus (1914) – roman En enorm diamant inneholder en dansende kvinne, en katt uten pels …

Albert Camus: Caligula (1938)

Det onde er «anti-vesentlig», og dermed ustabilt og uberegnelig (Colpe og Schmidt-Biggemann 1993)

Theodor W. Adorno: «å skrive et dikt etter Auschwitz, er barbarisk» Stefan Heym: «Heller ikke skrivingen er lenger, etter Auschwitz, hva den en gang var. Riktignok finnes det enda vår og unge kvinners latter, og skjønnheten i oppdelinger og proporsjoner, men over det hele ligger, som en blodig tonende rimfrost, tankene på det fryktelige som mennesker har gjort mot mennesker og når som helst kan gjøre igjen.»

Keiser Bokassa, statskupp i 1966

«Jeg blir så lei av å høre om en million dollar her og en million dollar der. Det er så smålig.» (Imelda Marcos)

Avantgarde: realisere det «utenkelige» og det unike Pablo Picasso: «Da jeg var barn, sa min mor til meg: «- Hvis du blir soldat, så skal du bli general. - Hvis du blir munk, så skal du bli pave.» Jeg ville bli maler, og jeg ble Picasso.»

Theodor W. Adorno: avantgardekunst er et viktig uttrykk for motstand mot det bestående og alle forsøk på falsk forsoning med det kapitalistiske samfunn Mark Schoening: Basic necessities

«Temaene er ødelagte og fordreide, og står ved siden av hverandre uten å gå opp i en større syntese; de balanserer i et «kan være».» (Ragnhild E. Reinton) Beckett: «perhaps» «The expression that there is nothing to express, nothing with which to express, nothing from which to express, no power to express, no desire to express, together with the obligation to express.»

Endgame Lucky days

Waiting for Godot Skrevet i 1948-49, publisert som tekst i 1952, urframført i 1953

Ensomhet, urørlighet, venting og resignasjon

«Det klovnerisk-komiske balanseres med det tragiske» (Borchmeyer og Žmegač 1994 s. 19) «Klovnens dobbelthet: enfoldige og kreative, beklagelsesverdige og beundringsverdige, dumme og kloke. I klovnens ensomhet ligger det både lidelse og storhet» (Barloewen 1984 s. 154)

De tause klovnenes ordløshet kan oppfattes som en protest (Barloewen 1984 s. 156) «Motstand mot forventningenes tyranni» Klovnen kan ha en spesiell evne til å uttrykke tilværelsens tristhet Klovnen kan uttrykke kampen mellom klokskap og dumhet, oppe og nede, fødsel og død, velsignelse og forbannelse – alle verdens motsetninger Klovnen kan kombinere kunstnerisk eksentrisitet med innadvendt inderlighet

Weary Willie

Buster Keaton og Jimmy Durante i What! No Beer? (1933)

Laurel and Hardy Slapstick-humor

«[T]he dignity of man lies in his ability to face reality in all its senselessness; to accept it freely, without fear, without illusions – and laugh at it.» (Martin Esslin) «This laughter at our own tragic situation gives us a certain objectivity, and is perhaps the only reaction possible in a world that has destroyed our faith in absolutes.» (Pronko 1965 s. 11) Sjangerbetegnelsen farse har blitt brukt på noen av dramaene innen absurd litteratur – f.eks. i Rosette C. Lamonts artikkel «The Metaphysical Farce: Beckett and Ionesco» (1958)

Korreksjonslatter og sympatilatter Det doble og tvetydige Tragikomedie «This world is a comedy to those that think, a tragedy to those that feel» (Horace Walpole) Galgenhumor «Sukre pillen» eller se livets tvetydigheter?

«Humoren minner om det som skjer når en zen-mester gir munker et problem de skal mediterer over. Koan-prøven består av uløselige problemer, og munkene skal meditere lenge over mulige svar, helt til det øyeblikket de begynner å le.» (Hubert 1990 s. 204) Latter rundt det alvorlige

«Guds klovner» «We at Clowning for Christ International are dedicated to the teachings of Jesus Christ» (fra http://www.clowning4christ.com/about.htm)

Fanger i det amerikanske fengselet San Quentin fikk en gang på 1960-tallet se Waiting for Godot, og var «enstemmig begeistret» (Ruby Cohn) Susan Sontags oppsetning i Bosnia under krigen der

Eugène Ionesco: Den skallete sangerinnen (1848)

Den japanske kunstneren Momoyo Torimitsu «har laget en robot som ser ut som en dresskledd japansk forretningsmann. Utkledd som en sykepleier har hun ledsaget denne roboten på krabbeturer gjennom Tokyo, New York og London. Hun viser videoer fra krabbeturene og fanger folks reaksjoner, som ofte er preget av en slags distré og overrasket øynebrynheving, før de selv stress videre til jobben. Torimitsu beskriver selv roboten som en “soldat som sloss for Japans forretningsimperium”. [...] Men uavhengig av verkets kommenterende og samfunnskritiske potensiale, er det rett og slett overraskende og komisk å se denne livaktige forretningsmannen ligge på knærne og åle seg mekanisk frem som en kjempestor leke.» (Sindre Mekjan i Morgenbladet 13. august 1999 s. 11)

Happening, performance, fluxus ….

Maurizio Cattelan: Det 20. århundret (1997) «Og hvorfor tittelen Det 20. århundret? Sikkert fordi Cattelan ser på århundret som bestående av hjelpeløse, tafatte og naive prosjekter av forskjellige slag. Hesten er i hvert fall frarøvet enhver dynamisk, heroisk og romantisk styrke som tidligere generasjoners ideologer, politikere og kunstnere kanskje ville lagt vekt på ved en oppsummering av århundret. Mange ville også fokusert på angst, vold og etnisk rensing. Men Cattelan og de andre kunstnerne på denne utstillingen greier ikke å ta tiden fullt så alvorlig. De makter ikke å se på livet og historien med annet enn en blanding av medlidenhet og humor. Den hengende hesten utstråler en tragikomisk sødme» (Sindre Mekjan i Morgenbladet 13. august 1999 s. 11)

Lars Wallsten Fra politietterforsker til kunstner

Forfatteropplesing som performance Rainald Goetz – romanen Villfarelse (1983)

«Sann litteratur trives bare der den blir skrevet, ikke av effektive funksjonærer, men av galninger, eremitter, drømmere, rebeller og skeptikere.» (Evgenij Zamjatin) Henry Outsiderlitteratur Darger

The Story of the Vivian Girls, in What Is Known as the Realms of the Unreal, of the Glandeco-Angelinian War Storm, Caused by the Child Slave Rebellion 15145 sider – trolig verdens lengste roman + 3 bind med illustrasjoner

Lincoln Asylum for Feeble-Minded Children i Lincoln, Illinois Denne institusjonen «held the notorious reputation of being one of the most abusive institutions of its time»

«[W]hen angry over something I burned holy pictures and hit the face of Christ in pictures with my fist.» «I badly sang awfully blasphemous words at God for hours without stopping»

«a man of child worship»

«His vast collection represent a lifelong rescue operation […] every image of a little girl he found, found a home with him.» (MacGregor 2002 s. 122)

«the Blengiglomenean serpent» («Blengin»)

Mange identiteter i sitt eget verk: Henry Darger x 2 Joseph Henry Darger Judas Darger Dargin Henry Dargerina Professor Hendro Dargar – «the eminent geologist and authority on forest fires, earthquakes, and vulcanology» Henry Aronburg Darger

Further Adventures in Chicago – en fortsettelse av Realms; 8500 sider The History of My Life – en fiktiv selvbiografi; 5084 sider