Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Kalkyler/Driftsregnskapets formål grunnlag for varelager-vurderinger grunnlag for kontroll og oppfølging av avdelinger grunnlag for prissetting og lønnsomhetskalkyler grunnlag for spesialkalkyler

Endret kostnadsstruktur Tidligere Nå Indirekte kostnader Indirekte kostnader Direkte kostnader Direkte kostnader 10 sveisere 1 økonom 1 ingeniør 4 sveisere 4 økonomer 4 ingeniører

Utviklingstrekk Store investeringer i automatisering: store faste kostnader Økte timekostnader Økt konkurranse fra lavprisland Store produktutviklingskostnader Forbedret informasjonsteknologi Store og komplekse bedrifter Stort produktutvalg Kortere serier, større ønske om spesialtilpasninger Produktkalkylene er viktigere Mer komplekse produkter De indirekte kostnadene er økende i forhold til direkte

Tradisjonell- kontra ABC-kalkyle Tradisjonelt kostnadssteder (få kostnadssteder, og derved få satser) volumbaserte tilleggssatser (de indirekte kostnader øker ved økt volum) direkte lønn viktig som fordelingsgrunnlag kan gi misvisende produktkalkyler produktkalkyler brukt mest på lagervurderinger kompliserte produkter fikk for liten andel av de indirekte kostnadene ABC (introdusert i slutten av 1980 av engelskmannen Robin Cooper og amerikaneren Robert Kaplan) (NB! ABC forekommer i ulike versjoner) aktiviteter (gjentatte serier av arbeidsoppgaver) mange aktiviteter (som gir mange satser) kostnadsdrivere (målet på aktiviteten) kan gi gode produktkalkyler basert på riktig ressursbruk opptatt av årsakene til at kostnader oppstår, som igjen kan gi mer effektiv kostnadskontroll

Grunnleggende begreper Kostnadsobjekter, f.eks produkt, prosjekt, tjeneste Det vi ønsker å måle kostnaden for Ressurser, f.eks mennesker, maskiner, råvarer Skaper nytte og forårsaker kostnader Aktiviteter, f.eks innkjøp, ordremottak, salgsbesøk Avgrensede gjentatte serier av arbeidsoppgaver Aktivitetskostnad, f.eks total kostnad for ordremottak Aktivitetens samlede kostnad Aktivitetsfrekvens, f.eks antall ordremottak per mnd Antall ganger aktiviteten utføres i en periode

Eksempler på aktiviteter i tre virksomheter:

Mer om grunnleggende begreper Kostnadsdriver, f.eks antall innkjøpsordrer Det kvantifiserte mål for aktiviteten Aktivitetssats Kostnaden per aktivitetsfrekvens Aktivitetssats= Aktivitetskostnad Aktivitetsfrekvens

Kalkulasjonsprinsippet i ABC Innkjøpsavdelingens kostnad: kr 4 000 000 Analyse: Frekvens av bestillinger: 2 000 Kostnad per bestilling (aktivitetssats): kr 2 000 Frekvens av bestillinger for produkt A: 50 Bestillingskostnad for produkt A: kr 100 000 10 000 Antall enheter tilvirket av A: Bestillingskostnad per enhet A: kr 10,-

Lite, enkelt eksempel

Aktivitetsnivåene i ABC Enhetsbaserte aktiviteter/kostnader utføres hver gang en enhet tilvirkes f.eks maskinarbeid, monteringsarbeid kostnadsdrivere: maskintimer, antall produktenheter tilvirket typiske kostnader knyttet til aktiviteten: energikostnader, direkte lønn, reparasjons- og vedlikeholdskostnader, driftsmateriell, avskrivninger av maskiner og utstyr

Aktivitetsnivåene i ABC Seriebaserte aktiviteter/kostnader utføres hver gang en serieproduksjon planlegges eller igangsettes f.eks maskinomstilling, materialuttak, materialbestillinger, produksjonsplaner kostnadsdrivere: antall materialbestillinger, antall materialuttak, antall maskinomstillinger typiske kostnader knyttet til aktiviteten: lønnskostnader, omstillingskostnader, avskrivning for utstyr brukt i planlegging

Aktivitetsnivåene i ABC Produktbaserte aktiviteter/kostnader utføres i tilknytning til tilvirkningen av hver produkttype f.eks kvalitetskontroll, markedsføringskampanjer, produktspesifikasjoner kostnadsdrivere: antall kvalitetskontroller, antall timer kvalitetskontroll, antall produktvarianter typiske kostnader knyttet til aktiviteten: kvalitetskontrollkostnader, laboratoriekostnader, konstruksjonskostnader

Aktivitetsnivåene i ABC Kundenivåbaserte aktiviteter/kostnader påløper for å betjene den enkelte kunde grunnet kundens særegne krav, ulikt personale, spesiell kvalitetskontroll typiske kostnader knyttet til aktiviteten: kundebesøk, spesiell oppfølging, spesiell reklamasjonsbehandling, bruk av spesiell dyr transport nødvendig for å beregne kundelønnsomhet

Aktivitetsnivåene i ABC Anleggsbaserte aktiviteter (bedriftsbaserte) forbundet med å opprettholde og vedlikeholde produksjonsanlegget f.eks eiendomsforvaltning, vakt- og sikkerhetstjeneste, eget brannvern kostnadsdrivere: antall ansatte, direkte lønn, maskintimer typiske kostnader knyttet til aktiviteten: vaktmesterlønn, eiendomsskatt, avskrivning av fabrikksbygninger unnlater vanligvis å henføre disse til produktene – bidragsorientert utforming – bidraget går til å dekke de anleggsbaserte kostnadene og fortjeneste

Eksempel på kostnadsdrivere:

Kostnadsfordelingen Kostnadsarter Aktiviteter Kostnadsbærere (Kalkyleobjekt) Direkte kostnader Direkte lønn Direkte lønn Direkte materialer Direkte materialer Indirekte kostnader Indirekte lønn Sosiale kostnader Indirekte materialer Energikostnader …… ….. Maskin- oppstilling Kr/oppstilling Innkalkulerte indirekte kostnader Kr/arbeidstime Tilvirkning Material- administrasjon Kr/komponent

Typer av kostnadsdrivere Transaksjonsrelaterte Måler antall forekomster Antall innkjøp, kundebesøk, ordrer, kunder, fakturaer, restaurantgjester, konsulentoppdrag Forutsetning: Alle kalkyleobjektene er like ressurskrevende, f. eks hver faktura bruker de samme ressursene Tidsrelaterte Måler den tid det tar å utføre aktiviteten Maskinbearbeidingstimer, faktureringstimer, reparasjonstimer Intensitetsrelaterte For kalkyleobjekter som krever spesielle aktivitetssatser Noen krever høy kompetanse på arbeidskraft, noen lav. Noen krever dyre maskiner, andre billigere

Trinnene i en ABC-kalkyle Definere og kartlegge aktiviteter, kostnads- drivere og aktivitets- frekvens Gruppere og spesifisere kostnadene på aktivitetene Henføre tall til aktiviteter/ grupper til objekter Trinn 1 Trinn 4 Trinn 3 Trinn 2

Eksempel Tilleggssats per aktivitetsenhet Kostnadsdrivere Aktiviteter Kalkyle for et produkt i en serie på 1 000 stk med 10 kvalitets- kontroller. Direkte materialer utgjør 2 kg a kr 30,-. Direkte lønn kr 50 per enhet (20 minutter): Direkte materialer kr 60,- Direkte lønn kr 50,- Materialhåntering kr 50,- Kvalitetskontroll (kr 300*10/1 000) kr 3,- Maskinomstilling (kr 6 000/1 000) kr 6,- Material- håndtering kr 500 000 Material- kvantum 20 000 kg Material- håndtering kr 25,- Kvalitets- kontroll kr 390 000 Antall inspeksjoner 1 300 Kvalitets- kontroll kr 300 Tilleggssats per aktivitetsenhet Aktiviteter Kostnadsdrivere Maskin- omstilling kr 900 000 Antall maskin- omstillinger 150 Maskin- omstilling kr 6 000 Tilvirkningskost kr 169,-

Uutnyttet kapasitet Tilgjengelig aktivitetskapasitet= Utnyttet kapasitet + uutnyttet kapasitet Total aktivitetskostnad= Kostnad for utnyttet kapasitet + kostnad for uutnyttet kapasitet