Ytringsfrihet - informasjonsfrihet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Når det har skjedd: Varsling
Advertisements

Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
Astrofysikk & Strålingslovene
UTGANGSPUNKT FOR STATELIG OVERTAGELSE • Økt kvalitet – bedre faglig tilbud • Gi barn og ungdom god omsorg og utviklingsmuligheter • En ny godkjennings-
Endring av formidlingspraksis i samarbeid med skolen Tvangsgifte eller ekte kjærlighet? Museer som ressurs i Den kulturelle skolesekken Alta,
Astrofysikk & Strålingslovene
Folkebiblioteket som offentlig møteplass i en digital tid
Utfordringer for bibliotekene i det 21.århundre – presentasjon av BS Weblån Lillestrøm 19. november 2008.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Barn og unges rett til deltakelse
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Hva trenger jeg av data, og hvordan skal jeg innhente disse?
7 Demokrati.
Norsk Naturgassforening Stiftet 11. mai i Bergen.
Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Prinsipper og idealer for utøvelse av offentlig myndighet (II): Spesielt om rettssikkerhet og personvern Hovedpunkter til Dag Wiese Schartums forelesning.
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Artikkelbaserte avhandlinger og veilederrollen Seminar for kandidater.
Interessen i forholdsmessig kontroll Dag Wiese Schartum, AFIN.
Interessen i forholdsmessig kontroll Dag Wiese Schartum, AFIN.
Det gode arbeidsmiljø; Arbeidsmiljøloven som rettesnor
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
ETIKK Hva er det? Hvor kommer det fra? Hva brukes det til?
Utredning fra Pettersen-utvalget. "Opplæringen skal la barn og unge møte en felles kultur, og la dem innforlives i nasjonal kultur og historie, der kristendommen.
Økt satsing på felles markedstiltak? Trond Davidsen, 2. mars 2006.
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Offentlighet.
Redaktørundersøkelsen 2008 Knut Petter Rønne Redaktør, Ukebrevet Mandag Morgen.
Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen
Samarbeid med kommersielle aktører. Retningslinjer Formål: –Å sikre at Diabetesforbundets og industriens roller er klart definerte og atskilte –Gjensidig.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Bibliotek og informasjonsøkonomi Hva ligger i faget?
Nettverkskommunikasjon og utviklingsprosjekter
Hundsund ungdomsskole
Formelmagi 30-1 Avledet formel/ grunnleggende sammenheng
Et aksjonsforskningsprosjekt på vei…… ”Lære og lede i praksisfellesskaper” Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø.
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
¾ Et løft i livet Smakebiter fra lysbildene
Folkekirke langs nye veier. … gjør disipler, i fellesskap, langs nye veier…” (jf. Matt. 28,19) ”Mens dere går…
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Oversikt.
Resonnerende tekst.
Å lede i det skapende spenningsfeltet - KS’ policy for god ledelse
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
Jakten på offentlige opplysninger i og utenfor postjournalene Vegard Førland Venli Journal-ist, Kommunal Rapport.
Litteraturhus Nord-Trøndelag -Arrangørerfaring fra små og mellomstore bibliotek Kari Hortman, Nord-Trøndelag fylkesbibliotek.
Høgskolen i Oslo Folkebibliotekpolitikk Forelesning BoS januar 2002.
Innsynsrettigheter som forutsetning for demokratisk deltakelse Dag Wiese Schartum, AFIN.
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
DRI1002-V06 6. april Arild Jansen, AFIN 1 DRI IKT og informasjonssøking Oppsummering Hovedstruktur i emnet 2.IKT og ytringsfrihet 3.Sensur.
Homo Ludens. Versus Economic Man Eli Åm 1991 Når en forsker på lek blir leken begrenset, fordi en velger ut forskjellige sider ved leken en ønsker å.
LO representantskap 9.Juni Fred Bakkejord Rudshøgda, Otta og Gol.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMAIKK UNIVERSITETET I OSLO Opphavsrettens begrunnelse Høste frukter av det man selv har.
Hva menes med demokrati? Hva forbinder dere med demokrati? Skriv en liste.
Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet.
MEDIEHISTORIE MI1 – Tanks Mars FRA LÆREPLANEN ● “Et historisk perspektiv er grunnleggende når en skal studere forholdet mellom medium og samfunn.
Mandal kommune Utkast til nye etiske regler For ansatte og folkevalgte i Mandal kommune Vilhelm Lunde Holme –økonomi.
Hvordan bruke refleksjonskort v/Marit S Håvelsrud
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Innføring i pedagogikk Av Emilie. Definisjon av pedagogikk Er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Inneholder kunnskap og erfaring fra flere vitenskaper.
Lærebokteksten 9. April Lærebokanalyse i mappeoppgaven – mange relevante spørsmål:  Hva kjennetegner framstillingsformen? Er teksten informerende,
Om tilnærmingen i dette seminaret
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Hvorfor ytringsfrihet?
Interessen i forholdsmessig kontroll
Hvorfor ytringsfrihet?
Kap. 7 Demokrati som styreform
Utskrift av presentasjonen:

Ytringsfrihet - informasjonsfrihet Ytrings- og informasjonsfrihet som informasjonspolitisk problem i en digital tid

Informasjonspolitikk - et gammelt felt Wersig (2001): Kampen for presse- og meningsfrihet fra begynnelsen av det 19.århundre som informasjonspolitisk strid - informasjon som redskap for borgerrettigheter

Ytrings- og informasjonsfrihetens begrunnelse PRINSIPIELLE BEGRUNNELSER Sannhet ikke noe absolutt, men noe vi gradvis nærmer oss i en åpen dialog Demokrati og ytrings- og informasjonsfrihet Det myndige menneske

Ytrings- og informasjonsfrihetens begrunnelse 2 INSTRUMENTELLE BEGRUNNELSER, FOR EKSEMPEL - Dersom uønskede holdninger - for eksempel rasistiske - kommer fram i lyset, lar de seg lettere bekjempe

Ytringsfrihet og informasjonsfrihet - samme sak? Kan vi tenke oss informasjonsfrihet uten ytringsfrihet eller omvendt? Ytringsfrihetens instrument og tjenere Informasjonsfrihetens instrument og tjenere

Ytringsfrihet og offentlighet Hva er offentlighet? Forutsetter ytringsfrihet offentlighet, eller er begrepet offentlighet knyttet til en bestemt måte å forstå ytrings- og informasjonsfriheten på?

Ytringsfrihet, offentlighet og bibliotekenes rolle Bibliotekene i spenningsfeltet mellom å være offentlige virksomheter og redskap for ytrings- og informasjonsfriheten? Er denne spenningen bare aktuell for folkebibliotek, eller gjelder den også fagbibliotek?

Utfordringer mot ytrings- og informasjonsfriheten Opphavsrett og innskrenket tilgang Produsentkontroll ”Uønsket” innhold. Er ytrings- og informasjonsfriheten en overordnet og aksiomatisk verdi? Filterproblematikk

Staksrud om nasjonalstaters rett til å begrense ytringsfrihet Kulturalistiske perspektiv og begrunnelser Instrumentalistiske Strukturalistiske og reaksjonært modernistiske (?)

Stakstrud versus Nick Moore Staksrud beskriver hvordan man i øst og vest har valgt ulike veier: I øst stalig regulering - i vest marked (ICRA). Representerer Staksrud en konkretisering av Nick Moores perspektiv?