Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer og blodtransfusjoner

Sykepleie sykepleie til akutt og kritisk syke sykepleie til pasienter med kreftsykdom sykepleie til pasienter som får cytostatikabehandling sykepleie til immunsupprimerte pasienter

Ervervete alvorlige blodsykdommer ALL og AML, KML og KLL Myelomatose Medfødte sykdommer: livsløpssykdommer Hemofili A og B, Von Willebrandt

Har disse tilstandene noe til felles? Røde blodceller - for få? Hvite blodceller - for få eller for mange? Blodplater - for få?

Benmargssvikt betyr: Benmargen har redusert eller manglende evne til å produsere ”sine” celler (produkter fra den ”pluripotente” stamcellen (modercellen)): Stamcelle Røde blodlegemer Hvite blodlegemer blodplater

Ervervete alvorlige benmargssykdommer

Kasuistikk Kvinne, 25 år. Innlegges med følgende symtomer: Slapp, blek, subfebril, blåmerker, hoste. Pasienten forteller: Vekttap, nattesvette, vedvarende hoste Hvilke observasjoner/ vurderinger gjør du?

Sykepleie til pasienter med akutt leukemi

Hva er leukemi? en ukontrollert vekst av umodne celler i benmargen som fortrenger dannelsen og modning av normale celler. veksten fører til varierende grad av benmargssvikt: Anemi, infeksjonstendes og blødningstendens

Forekomst i Norge ca 350 nye tilfeller årlig, ca 300 voksne flertallet av pasientene er over 60 år 150 pasienter har akutt leukemi 80%AML og 20 % ALL kort overlevelse uten behandling

Symptomer og tegn debuterer nokså akutt, utvikling av symptomer over få dager/uker beinmargssvikt, forstyrrelser i koagulasjonssystemet forstørrede lymfeknuter og forstørret lever

Diagnose og behandling en eksakt diagnose er helt avgjørende for pasientens fremtid cytogenetiske avvik er av betydning for valg av behandlingsintensitet det må være mer enn 30 % blaster i beinmargen

Prognose for akutte leukemier ubehandlet meget dårlig prognose avgjørende for leveutsikter er om pasientens sykdom kommer i komplett remisjon tung kombinasjonsterapi med cytostatika behandlingen tåles dårligere av eldre og yngre med andre sykdommer mer enn halvparten vil før eller senere få residiv jo tidligere residiv, jo dårligere prognose

Målet med behandlingen Forlenget overlevelse med god livskvalitet, i beste fall helbredelse

Behandling cytostatikaterapi som reduserer/ utrydder den leukemiske klon støttende behandling i perioden med beinmargsaplasi konsolideringskurer når pasientens sykdom er i remisjon

Residiv behandling behandlingsopplegget er uensartet allogen stamcelletransplantasjon: ”Beinmargsutryddende behandling etterfulgt av infusjon av hematopoietiske stamceller fra en vevstype kompatibel giver”

Grunnleggende behov Kommunikasjon Kunnskapsutvikling Respirasjon/sirkulasjon Ernæring Eliminasjon Hud/vev- sår Aktivitet Søvn Smerte/sansetilstand Seksualitet/repro. Psykososialt emosjonelt relasjonelt Åndelig/ kulturelt Velvære

Hvordan innvirker sykdommen på pasientens liv? Fysiske behov: diare, kvalme, oppkast, mangel på apetitt, sår/infeksjoner i munnen, vekttap, økt infeksjonstendens, blødinger, fatigue m.m Psykiske og åndelige behov: Krise, eksistensielle problemer Sosiale behov: roller, familierelasjoner, sosial isolasjon, pårørendes situasjon

Fysiske konsekvenser som følge av sykdom og behandling anemi, infeksjoner og blødninger benmargsaplasi organsvikt væske og elektrolyttforstyrrelser

Akutte medisinske problemer hos pasienter med blodsykdommer

23. PETECHIAE, PURPURA, AND ECCHYMOSES a. This 7-year-old boy has petechiae from thrombocytopenia secondary to chemotherapy

23. PETECHIAE, PURPURA, AND ECCHYMOSES d. The purpura and ecchymosis on the skin of this 12-year-old boy were the presenting symptoms of his acute myelogenous leukemia.

LEVEREGLER Enkel klinisk tilnærming; er dette farlig? Lytt, se og ta på pasienten. Hva er problemet? Hva består symptomet i? Smerter - hvor? Smertepåvirket? Kvalm? Oppkast? Frysninger? Føler pasienten seg syk? Angst? Utrygghet? Påvirket allmenntilstand? Rektaltemperatur? De vitale funksjoner

De vitale funksjoner Bevissthet Sirkulasjon Respirasjon orientert? Klar/våken? Sirkulasjon puls? blodtrykk? hud? urinproduksjon? Respirasjon anstrengt? Økt frekvens?

Kasuistikk 57 år gammel kvinne med akutt leukemi som akkurat har avsluttet induksjonskuren og har følt seg rimelig kjekk inntil hun ringer på deg fordi hun føler seg litt ”dårlig” og fryser under dyna. HVA GJØR DU NÅ?

Feber hos neutropene pasienter Er det farlig eller er det ikke? Haster det eller haster det ikke?

LÆRESETNING Enhver forandring ved de vitale funksjoner kan være det første signal på en alvorlig komplikasjon sepsis? blødning? ikke noe?

LÆRESETNING Feber kan være det eneste symptom/tegn på en livstruende sepsis hos den neutropene pasient

SEPTISK SJOKK Blodtrykksfall, pulsstigning, først varme ekstremiteter, så kalde. Hudblødninger? Påvirket allmenntilstand! TILTAK senk hodeenden av sengen, beina opp sikre surstofftilførsel kontakt lege, kontroller vitale tegn øk intravenøs væsketilførsel adm. antibiotika intensiv overvåking

Sykepleie til pasienter med myelomatose Symptomer og behandlingsprinsipper

Forekomst i Norge ca 260 nye tilfeller årlig gj snitt alder 70 år gj snitt levetid med konvensjonell behandling er ca 3 år inkurabel pr d d et prioritert område innenfor forskning nordisk behandlingsprotokoll

Symptomer og tegn skjelettsmerter anemisymptomer pga beinmargssvikt infeksjonstendens pga nedsatt produksjon av normale immunglobuliner kvalme og anoreksi pga hyperkalsemi evt nyresvikt

Sykepleie infeksjonstendens blødningsfare skjelettsmerter mobiliseringsvansker ernæringsproblemer Hvordan er det å leve med en sykdom du vet det ikke finnes en kurativ behandling for?

Regionalt og nordisk behandlings tilbud HMAS : høydosebehandling med autolog stamcellestøtte Etter VAD: 1.fase:Høydose cyclofosfamid+vekstfaktor for å mobilisere stamceller fra egen beinmarg for høsting 2.fase: høsting av egne stamceller for nedfrysing 3.fase:1-2 mnd senere. Høydose Melfalan for nærmest utrydding av pas egen beinmarg reinfunderes stamceller til pasienten for å unngå dødelig forløpende beinmargssvikt

Transfusjon av blodprodukter Kontrollrutiner og praktisk utførelse

Blodprodukter i norske sykehus Erytrocytter, leukocyttfiltrerte Trombocytter Virusinaktivert plasma, Octplas Albumin 20 % og 4 % Faktorpreparater VIII, IX Hematopoietiske stamceller

Transfusjon av blodprodukter Transfusjon skal utføres av lege eller spl underordnet lovverk for legemidler Den som utfører transfusjonen er ansvarlig for at kontrollrutiner følges Transfusjonen dokumenteres på transfusjonsskjema, følgeseddel og i pasientens journal

Kontrollrutiner Pasientens identitet er riktig Navn og fødselsnr. på følgeseddelen er identisk med pasientens Tappenr. på posen stemmer med tappenr. på følgeseddel Posens ABO - og Rh(D)type stemmer med pasientens Posens holdbarhetsdato er ikke overskredet Posen er uskadd og innholdet ikke har påfallende utseende (farge, koagler, utfellinger). Swirling (trombocytter) Gyldig pretransfusjonsprøve ( 4 døgn) Sjekke temperaturknappen på posen (erytrocytter)

Praktisk utførelse Transfusjonssett med innebygd grovfilter Et transfusjonssett brukes max i 4 timer Ta alltid nytt sett til trombocytter Blodprodukter må aldri tilsettes legemidler eller gis samtidig med slike i samme transfusjonssettet (unntak 0,9 % NaCl til infusjon)

Infusjons/ transfusjonshastighet Tilpasses indikasjon og pasientens tilstand Normalt; infusjonstakten ikke overstige 4-500 ml pr time Transfusjon av erytrocytter bør være avsluttet innen 4 timer etter at produktet er tatt ut av kjøleskapet Platekonsentrater gis raskt, og tiden bør ikke overstige 2 timer

Observasjon Observer pasienten spesielt de første 15 minuttene: frysninger/feber tacycardi, press for brystet hodepine, kvalme, lendesmerter, dyspne

Transfusjonkomplikasjoner Hemolytiske transfusjonsreaksjon Febril transfusjonsreaksjon/sepsis Allergiske reaksjoner Graft versus host disease Overføring av virus

Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon TILTAK: stopp transfusjonen straks ved mistanke konferer med lege skift til nytt infusjonssett og infunder Ringer- acetat eller saltvann for å opprettholde blodtrykk og nyregjennomblødning observer pasienten ny blodprøve til kontrolltyping, Direkte Coombs reaksjon, haptoglobin og bilirubin, urinstix blodposen og sett returneres til blodbanken med tlf. beskjed og skriftlig rapportering