Kommunal finansforvaltning Finansrådgiver Jostein Aksdal Høgskolen i Oslo 24. januar 2006

Kommunalbanken AS Finansinstitusjon for kommunal sektor Forvaltningskapital 110 mrd. Samlet utlån 75 mrd. Antall ansatte 35 årsverk En av Norges 100 største bedrifter Markedsleder på sitt område

Lånemarkedet for kommuner

Grunnleggende betraktninger om låneopptak Det finansielle ansvarsprinsipp tilsier at den som har nytte av en vare/tjeneste også bør ta kostnaden knyttet til varen/tjenesten. Anskaffelser som fullt ut forbrukes i året, bør fullt ut betales av årets inntekter. Ved anskaffelser av varig verdi, som for eksempel skoler og sykehjem – bør betalingen for anskaffelsen fordele seg over eiendelens levetid. Lånefinansiering er det instrument kommunene har for å fordele betaling for en vare over tid – ved årlige låneavdrag. Pkt 2. for eksempel driftsutgifter Pkt. 4 jfr. det finansielt orienterte systemet – inntekter/utgifter – ikke kostnader.

Regler for låneopptak Hva kan kommunene ta opp lån til? Kml. § 50 nr. 1 Avdrag på lån/nedbetaling Kml. § 50 nr. 7 Finansforvaltning Kml. § 52 Forskrift om kommuners/fylkeskommuners finansforvaltning Garantier Kml. § 51 nr. 3 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier Fylkesmannens godkjenning av låneopptak (ROBEK) Kml. § 60

Lånemarkedet for kommuner Lån til kommunene er en spesialisert virksomhet og et eget adskilt marked. Bortsett fra staten har ingen norske låntagere bedre kredittverdighet enn kommunene kommune kan ifølge norsk lov ikke gå konkurs Statlig tilsyn (ROBEK) Kommuner og fylkeskommuner har derfor bedre kredittverdighet enn selv de største bankene og oppnår bedre betingelser enn disse noe som gjør at kommunene ofte betaler for mye for sine lån i vanlige banker i forhold til sin kredittverdighet.

Høy opplåning i kommunal sektor Store kommunale utfordringer har gitt voksende utgifter Helsereformer Skolereformer/barnehagereformer Vedlikeholdsetterslep Den høye opplåningen gjør kommunesektorens økonomi mer avhengig av renteutviklingen og valg av finansieringsløsning

Kommunenes investeringer

Finansieringskilde for investeringer Kilde: KOSTRA 04

Kommunenes finansieringskilder

Lånebegreper Rating Call Effektiv rente Serie Swapavtale Over/underkurs Sertifikater Put Derivat Annuitet FRA Opsjoner Cap Durasjon NIBOR Obligasjoner Rentekonvensjoner Bulletlån Floor Nominell rente Rentekurve

Kompetansebehov Risikorapportering krever annen kompetanse enn vanlig økonomisk rapportering Kurs, lærebøker, skole? Nettverk er viktig Jfr. spørreundersøkelse (AF kommunepartner): 44 % bruker inntil 1 arbeidstime i uken på finans 20 % har ikke kvalitetssikret sitt finansreglement 64 % får ikke kvalitetssikret den finansielle rapporteringen 65 % bruker eller har brukt finansiell rådgiver

Trender i lånemarkedet Om lag 90 % velger flytende rente ved nye låneopptak Tyder på at kommunene henter ut kortsiktige rentegevinster Balanse mellom fastrente og flytende rente Om lag 80 % på flytende rente og 20 % på fastrente over 1 år Kommunene anbudsutsetter i stor grad låneopptak Kommunene øker avdragstiden Tidligere vanlig med avdragstid på rundt 20 år Stadig flere velger avdragstid på 30-40 år Begrunnes i stor grad med svak økonomi og tilpasning til eiendelene Varierende kompetanse Økonomisjefer har en hektisk hverdag, og låneforvaltning er gjerne ikke det som får størst fokus Større kommuner mer spesialisert med egne finanskonsulenter Flere kommuner lar kapitalforvaltere ta seg av låneforvaltningen

Rentekurver

Historisk lave renter? 10 år statsrente -Dagens rentenivå for statsobligasjoner er om lag 4 ½ prosent. Det er bare litt lavere enn det som har vært gjennomsnittet siden 1819. Det høyeste rentenivået opplevde vi i 1982 med 13,7 prosent. Det laveste rentenivået var i 1948 med 2,5 prosent Svingningene i rentenivået over tid har selvsagt sammenheng med endringer i prisstigningen. Det er realrenten (nominell rente minus prisstigning) som avgjør om et lån er dyrt eller billig.

Realrente For å kunne si noe om realrenten i dag er lav eller høy kan det derfor være mer meningsfullt å se på en ”representativ” periode der strukturen i økonomien ligner mer på dagens struktur. Mest nærliggende er da å se på en periode i nær tid: For Norge: naturlig å se på perioden etter 1994. I perioden 1994 – 2002 er gjennomsnittlig realrente for Norge 4,2 prosent. - Siden 1994 har den langsiktige realrenten i Norge variert mellom 3 og 6 prosent, høyest i begynnelsen av perioden og lavest i årene 1997 – 2001. Både norsk og internasjonal økonomi er nå inne i en periode der realrentene er lave. - Men realrenten er langt fra så lav som da inflasjonen i Norge var høy på 1970- og 80-tallet.

Likevektsrenten (nøytral rente) Inflasjon 2,5 % + Real rente 2,5 - 3,5 % = Likevektsrenten 5 – 6 % (nominell) - Den nøytrale renten er den renten som innenfor en konjunktursykel i seg selv verken gir økt eller redusert pris- og kostnadsvekst i økonomien. En vurdering av hvorvidt rentesettingen er ekspansiv eller kontraktiv, innebærer en sammenlikning av kortsiktige markedsrenter mot den nøytrale renten. En realrente i intervallet 3 – 4 prosent blir ofte betraktet som nøytral i økonomier som den norske.

Inflasjonen er lav Norskproduserte varer og tjenester Kjerneinflasjon I september tok prisveksten seg opp til 0,5 % - økte råvarepriser og svekket kronekurs har bidratt til høyere priser Til tross for svekket kronekurs dempes fortsatt inflasjon av lave prisimpulser fra utlandet. Skyldes: økt import fra lavkostland, herunder klær fra Kina Lav prisvekst internasjonalt Høy produktivitetsvekst i Norge Inflasjonen bør ikke bli for lav pga stivheter i økonomien NB antar at prisveksten vil ta seg klart opp i løpet av det neste året, men når først inflasjonsmålet ved utgangen av 2007 NB forskjøvet tidshorisonten til 3 år Kjerneinflasjon Importerte konsumvarer

Men…. Sterk vekst i produksjonen og høy kapasitetsutnyttelse Svakere krone Lønnsoppgjøret Høyere sysselsetting, lavere arbeidsledighet Sterk gjeldsvekst Økte boligpriser Økte renter i utlandet

Fremtidig renteutvikling? Inflasjonen Kronekursen Statsbudsjettet/Finanspolitikken Boligmarkedet Kredittveksten Oljeprisen Katrina og Narve Verdensøkonomien Arbeidsmarkedet og lønnsveksten

Forventninger til fremtidig rente Nøytral rente

Dagens renteprognoser Neste renteendring Rente ved utgangen av juni 2006 Rente ved utgangen av 2006 Terra Securities mar.06 2,75 DnB Nor Markets 3,50 Enskilda Securities First Securities Fokus Bank 3,75 Handelsbanken 3,25 Nordea Markets Sparebanken Møre Pareto Securities Sparebank 1 SEB 3,00

Kommunal finansforvaltning

Lov/forskrift Kommunelovens § 52 sier klart at kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen og at kommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Dette gir oss tre sentrale forhold: Kommunestyret skal selv gi regler dvs. vedta handlingsregler Midlene skal forvaltes tilfredsstillende dvs. med en viss kvalitet Unngå vesentlig finansiell risiko dvs. rammer for å avgrense risikotagning

Reglementet skal omfatte følgende tre forvaltningstyper: 1. Kortsiktig likviditet 2. Gjeld 3. Langsiktig likviditet

For de tre forvaltningstypene skal kommunestyret ta stilling til: 1. Formålet med forvaltningen 2. Generelle begrensninger med forvaltningen 3. Finansiell risiko 4. Risikospredning 5. Rutiner for rapportering

I tillegg bør finansreglementet inneholde: Målsettinger Interne fullmakter Rammer for tillatt risikonivå Krav til avkastning Retningslinjer for rapportering, kontroll og evaluering

Forvaltning av gjeldsporteføljen Vanskelighetsgrad? Renteposisjon – lang/kort Aktiv eller passiv tilpasning Kostnadsbasert eller markedsverdibasert tilnærming Benchmarking Referanseportefølje og risikorammer

”Vesentlig finansiell risiko”

Forvaltning av gjeldsporteføljen Porteføljeelementer Strategi Frihetsgrader / kommentar Lån i NOK 100% Lån i annen valuta ikke tillatt Andel lån basert på flytende rente eller NIBOR inntil 6 mnd 0% - 50% Andel fastrente fra 0,5 år inntil 5 år 50% - 100% Andel fastrente ut over 5 år 0% - 25%* Rentereguleringsfond Hålvårlig Jmf pkt 4.2.1. Justering av økonomiplan med fremtidig finansieringskostnad Utstedelse av egne sertifikatlån Tillatt Utstedelse av egne obligasjonslån Ikke tillatt Nedbetalingsprofil på låneportefølje 20 år +/- 5 år Bruk av renteinstrumenter Tillatt (sikringsformål) F.R.A, renteswap, renteopsjon Tidspunkt for rebalansering og kontroll av portefølje Tertial Evt med uavhengig rådgiver Benchmark Stat + 25 bp Porteføljebetraktning