Oslo kommune Sykehjemsetaten ERNÆRING I SYKEHJEM.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Systematisk HMS arbeid
Advertisements

Amming og ernæring hos oss og ved noen andre sykehus
ENERGIOMSETNINGEN.
Vurdering for læring.
Kosthold og trening med fokus på syklister
TIDLIG HJEM Borte bra hjemme best.
Arbeidsgruppe for bekjempelse av fallende gjenstander
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Mestring og forebygging av depresjon
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Ikke gjør det vanskeligere enn det er!!!
Hverdagsrehabilitering
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Energibalansen.
Kan jeg eller kan jeg ikke?
MATGLEDE.
Prosjekt ”Uønsket deltid” I Drammen kommune – status høsten 2011
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
FamilY Åshild Skulstad-Hansen Helsesøster/prosjektkoordinator
Møte med bydelseldrerådene Onsdag 30.oktober 2013
Tradisjonsmat på sykehjemsfat Sykehjemskokkene skriver kokebok
Livsgledesykehjem- En revolusjon i eldreomsorgen
Helse og trivsel U-skole Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd.
– næringsstoffene omsettes i kroppen Fordøyelsen
Fallforebygging er ett av innsatsområdene for å bedre pasientsikkerheten i Norge. Felles retningslinje for fallforebygging i HMR er utarbeidet i et samarbeid.
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering
Oslo kommune Sykehjemsetaten Zevs, København 06.mai 2013 ZEVS – København ”Fra funn til handling” 06.mai 2013 Mona Dreyer.
Hva bør en støyfaglig veileder for byene ta opp ? Forskningsleder Ronny Klæboe.
MAT OG MÅLTIDSFELLESSKAP
Spis mer frukt og grønt! v/Toril Gulbrandsen Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker - en nøytral stiftelse med offentlige midler
Samtale 3.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
OVERdrive ™.  OVERdrive bidrar til å gi maksimal utholdenhet under kraftig fysisk aktivitet, øker energiproduksjonen og bedrer restitusjonstiden.
Kan vi snakke om et kollektivt kristent minne i norsk kultur? Ida Marie Høeg, KIFO.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Ernæringsarbeid i hjemmetjenesten
Erfaringer fra Tvedestrandsmodellen Vårt utgangspunkt Høyt konfliktnivå i strandsonesaker Dårlig samarbeidsklima mot fylkesmannen Ny (og enda strengere.
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Målgruppen for samtaleverktøyet.
Riktig legemiddelbruk til eldre.
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Statlige bindinger på kommunene. 2 Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. −Tre hovedtyper:
Velkommen til fagmøte i Stavanger mai 2010! Første firmaadresse Adresselinje 2 Adresselinje 3 Adresselinje 4 Telefon: Telefaks:
Analyse Hva slags analyse vi kan utføre, er avhengig av det materialet du har. Vi gjør analyser også kalt bearbeidelse underveis. Og vi benytter også som.
A 4 / 5 / 6 B 8 / 10 / 13 C 9 / 12 / 16 D 7 / 8 / 9 E 5 / 6 / 8 Når vi skal beregne et PERT-nettverk tar vi utgangspunkt i forventet varighet for alle.
Protein og fett - Uke 9 -.
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Eksempelet er inspirert av: sykehjem-i-oslo-spiser-lite
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
ELDRES ERNÆRINGSBEHOV Tjenestefeltets utfordringer.
Pensjonistforbundet Buskerud Ledersamling 24.september 2015.
Utvalgte resultater for SVGS
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Utvalgte resultater for SVGS
Lage ernæringsplan og sette i gang tiltak
Risikovurdering og individuell kartlegging
Oppfølging og evaluering av ernæringsplan
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Hva gir oss energi i maten
Forebygging av underernæring er en av flere innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. De fleste innsatsområdene gjelder både for primærhelsetjenesten.
Utskrift av presentasjonen:

Oslo kommune Sykehjemsetaten ERNÆRING I SYKEHJEM

DOKUMENTASJON Hva som er planlagt Tiltak som er satt i verk Hvor lang er vi kommet (evaluering) __________________________________ Kartlegging – hvor er vi – hvor skal vi

Hjelp til kartlegging – finnes i PPS Hva slags mat spiser pasienten normalt? Er det mat pasienten ikke tåler eller ikke liker? Bør det tas kulturelle og religiøse hensyn? Hvor ofte spiser pasienten? Når pleier pasienten å spise? Hvor pleier pasienten å spise? Er det spesielle faktorer som virker inn på appetitten? Har pasienten spesielle vaner knyttet til måltidet? Benytter pasienten noen form for hjelpemidler under måltidene? Har pasienten gått opp eller ned i vekt i løpet av de siste månedene? Har pasienten behov for spisehjelp?

Matvaretabell Vi har funnet litt ut om hvordan pasienten spiser og hvordan måltidene har forløpt

…..men hva spiser pasienten egentlig Finnes som vedlegg til prosedyren i Kvalitetslosen Kosthåndboken side 90-91 Side 88-89 finnes hjelp til å lage et enkelt registreringsskjema

Hva er behovet….. Energi: 30 kcal pr. kilo kroppsvekt pr. døgn (anbefalt 27-33 kcal) Protein: 1 g pr. kilo kroppsvekt pr. døgn (anbefalt 0,8-1,5 g) Væske: 30 ml pr. kilo kroppsvekt pr. døgn (anbefalt 30-35 ml) Beregning ut fra dagens vekt

Hva gjør vi……. Ta utgangspunkt i det pasienten allerede spiser og liker Berike maten , hjelp til dette finnes i verktøykassen Kosthåndboken fra side 101 Måltid er også en hyggelig aktivitet…..

Dokumentasjon Vær konkret Det hjelper lite å vite at vi har satt i gang gode tiltak når vi ikke finner de dokumentert Det er lettere å gjøre en god evaluering når vi har et konkret utgangspunkt, og ikke bygger på synsing