Hva bør en støyfaglig veileder for byene ta opp ? Forskningsleder Ronny Klæboe.

Presentasjon om: "Hva bør en støyfaglig veileder for byene ta opp ? Forskningsleder Ronny Klæboe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva bør en støyfaglig veileder for byene ta opp ? Forskningsleder Ronny Klæboe

2 Støysonekart – framskritt  Større fokus på støy og å ta hensyn til støy i plansammenheng  Interessant ny vektlegging på vern av ”stille” områder  Opplevelsesaspekter dermed viktigere  Knutepunktsanalyser (+ miljøsoner) kan gjøre det enklere å se tiltak og ulike initiativ i sammenheng.  Ventelig god effekt – særlig ved infrastrukturprosjekter og større utbygninger  Kartlegging Oslo, første gang en samlet oversikt over ulike støykilder – godt utgangspunkt for å arbeide med helhetlig med støyutfordringene

3 Lukkede vinduer om natten

4 Kommunikasjonsforstyrrelser vegtrafikk

5 Mer publikumsvennlig ?  Mindre vekt innledningsvis på teknisk utlegning og å forklare kompliserte beregninger – kan fungere ok overfor profesjonelle aktører  Mer tilgjengelig for politikere og vanlige folk  Få inn mer om betydningen av støyen og betydningen av tiltak  Kartlegging av støysvake områder krever annet fokus

6 Vegtrafikkbelastning Oslo

7 Leiligheter B og C eksponeres for mindre støy enn A

8 Leilighet D har bedre lydlandskap enn B og C

9 Bråkete og stille sider

10 Dose responfunksjoner avhenger av nabolaget

11 Bør det heller stilles strengere krav i sentrale områder / knute-punkter?  Mange som berøres  Lydlandskapet ofte dårligere  Kan være andre ulemper (luftforurensning)  Kan være vanskeligere å finne rekreasjonsområder  Kan være støy som ikke fanges godt opp gjennom de vanlige beregningsmetodene  Kan være støy ved ugunstige tidspunkt

12

13 Forskningshull  Mangler kunnskap om betydningen av trafikkmiljøets støyende begivenheter (motorsykler, tunge kjøretøy, aksellerasjoner).  Vi vet ikke om støysvake vegdekker ”virker” mhp plager og hvordan virkningsgraden er ulike situasjoner NB: Kan til dels være større og til dels mindre enn beregnet  Betydningen av andre forurensninger + andre stressorer  Flere støykilder – hvordan virker de sammen?  Bysentrum/uteliv – faktiske undersøkelser

14 Lavstøyområder  Ulike sosiotoper ?  Aldersgrupper  Formål/aktivitet  Kulturelle faktorer  Hvilke tilleggskrav må oppfylles for at de skal fylle formålet  Viktig å spørre folk – ikke bare eksperter  Lavstøyområder – vet lite om hva som preger opplevelsen – kvaliteten av lydbildet kan være viktigere enn lydnivå  Hvor mye hjelper det faktisk å ha tilgang til rekreasjonsområder?

15 Interessant å få oversikt over  Hvordan oppleves prosessene rundt støyretningslinjene?  Nytten og kostnadene sett fra ulike aktørers side  Hvilken nettonytte tiltakene gir og i hvor stor grad oppnåelsen av disse avhenger av problemeier  Hva er den faktiske utnyttelsen av uteområdene  Hvordan forbedringer mhp støybelastning slår ut mhp endringer i opplevelse  Viktig da å få etablert et rammeverk for evalueringen og gjort noen undersøkelser før det nye regimet er satt i gang fra fullt.