KONSEKVENSUTREDNINGER AV NYE BYGGEOMRÅDER I SJØ

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om konsekvensutredning - KUF
Advertisements

Fagoppgave Justert formulering
Risiko Sannsynlighetsgradering:1 = Lite sannsynlig (kan inntreffe mindre enn én gang hvert 100. år) 2 = Mindre sannsynlig (kan inntreffe mellom én gang.
Bruk av ATP- modellen, Byplankontoret Trondheim kommune:
Konsekvensutredninger i ny plan- og bygningslov
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
UU og Fylkesmannens rolle
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Pedagogisk analyse.
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Kan det lages et felles internkontrollsystem i kommunen. Åre
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Raskiftet vindkraftverk
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Ved Svein Helland Sivertsen SLT- koordinator
Senja som sjømatregion - et hav av muligheter
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Samspill mellom de nye plantypene
Jakten på kvaliteten.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
Innsigelsesinstituttet
Arbeidet med ny kommuneplan Karlsøy kommunestyre
Langsiktig arealstrategi
Aktørenes roller i planprosessene
Om å disponere masteroppgaver i forvaltningsinformatikk
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Maridalen – gang-sykkelveg
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Nytt dobbeltspor Oslo – Ski Follobanen
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
ROS-analyse.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Når skal planer konsekvensutredes? Geir Davidsen, fagleder plan 9. april 2015 Foto: Aase Kristine Lundberg.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Juridisk hjørne, naturmangfoldloven Skogfaglig samling 2011 Camilla Neiden Seniorrådgiver.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Innspill til planprogram Fylkesdelplan små vannkraftverk.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Foto: Bjørn Erik Olsen Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover – Akvakulturloven Elisabeth Karlsen 10. mars 2015.
Den naturlige skolesekken Utbygging av Fossum Bruk.
Fv. 91 Breivikeidet bru - Hov Forprosjekt. Bakgrunn Bygging av ny Breivikeidet bru i 2010 –Grunnforhold –Kostnader.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Samhandling for effektive planprosesser
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Samfunnssikkerhet og ROS!
Ny by – ny flyplass 12. Oktober 2017 Kristoffer L. Seivåg
UU og Fylkesmannens rolle
Temadata Digital framstilling av kommuneplan / kommunedelplan
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

KONSEKVENSUTREDNINGER AV NYE BYGGEOMRÅDER I SJØ Næringsseminar om sjømatnæringen – regional kystsoneplan, Senja videregående skole, Gibostad fredag 28.02.14 Audun Sivertsen, plan- og næringssjef i Tranøy kommune

Jeg skal si noe om Gode KU er viktig KU er usikre Krav til gode KUer Vårt ansvar (Planleggernes / Administrasjonens) Kort om metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene Innspill til nye utredningstema

«Planforslag med konsekvensutredning for tiltak skal beskrive virkninger av tiltaket for miljø og samfunn»

Gode plananalyser og KU er viktig Skal gi kunnskap om hva slags konsekvenser foreslåtte tiltak kan ha for samfunn og miljø En viktig del av politikernes beslutningsgrunnlag Må være relevante, forståelige, etterprøvbare, basert på oppdatert kunnskap og beste faglige skjønn Dersom analysen ikke oppfyller disse kravene, kan politikerne fatte beslutninger på feil grunnlag og gjøre vedtak som har vesentlige uønskede konsekvenser

KU-prediksjoner er usikre Alle prediksjoner for/analyser av hva som vil skje i fremtiden er usikre og til en viss grad subjektive, fordi: Det må gjøres subjektive vurderinger av alternativer som skal analyseres, konsekvenser som skal utredes, metoder, data…… Prosjektet kan endre seg fra analysen gjøres til tiltaket er gjennomført Feil og usikkerhet i grunnlagsdata, inputdata og forutsetninger Feil og usikkerhet i modellene: - Funksjonsfeil - årsak-virkningsforholdene beskrives feil - Prosessfeil – viktige sammenhenger tas ikke med - Bruk av forståelsesmodeller som ikke er gyldige for den aktuelle problemstillingen Ukjente og uavklarte kumulative effekter, helhetseffekter og langtidseffekter Mulighet for partiskhet – bevisst «snille tall» og beskrivelser (De Jongh, 1988)

Krav til gode KUer og plananalyser Etterprøvbarhet: Det må fremgå hvordan analysene er gjennomført, hvilke forutsetninger, data og metoder som er brukt – på måter som gjør det mulig for andre å etterprøve analysene Det må redegjøres for usikkerhet i forutsetninger, data og resultater Analysene og fremstilling av resultatene må være forståelige ved at det fremgår tydelig hva som er undersøkt, hva som er funnet og hvilke konsekvenser det «nye utbyggingsområdet, A området» vil ha Analysen må være utarbeidet etter beste faglige skjønn og basert på oppdatert fagkunnskap Analysen og fremstillingene må være hederlige

Vårt(planleggernes)ansvar «Planforslag med konsekvensutredning for nye utbyggingsområder skal beskrive virkninger av tiltaket for miljø og samfunn» (MD 2009 § 9)» Vi er fagfolkene som har ansvaret for å sikre at negative så vel som positive konsekvenser av foreslåtte «nye utbyggingsområder» kommer frem – hvis ikke vi, da hvem? Dette er ofte viktige konsekvenser for samfunnet Mange bekker små gjør en stor Å EKSTRA STORT ANSVAR for planleggerne som «skriver sammen» planforslagene og konsekvensutredningene

Ansvarlig myndighet kan: Stille presise krav til KU Grundig og kritisk gjennomgang av analysene (Evt. ved hjelp av ekstern kompetanse) Stille krav til tilleggsutredninger Ikke godkjenne dårlige KU er Fremme egne alternativer og analyser Skrive saksfremlegg slik at mangler og usikkerhet kommer frem Kreve kompetanse og kapasitet ( Søke og forbedre egen kompetanse) Være mest fagfolk, ikke mest byråkrater

Metode KU; MD veileder T-1493 Trinnvis fremgangsmåte for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslag (A-områder) i forhold til det enkelte utredningstema Trinn 1: Avgrensning av utredningsområde ( Akvakultur området) Trinn 2: Områdets verdi vurderes på bakgrunn av innsamlede data og inndeling i delområder. Det bør alltid gå tydelig frem av materialet hvordan verdivurderingen er foretatt, og hvilke kriterier som har ligget til grunn. (Eks. naturens mangfold: Antall + størrelse + avstand til vassdrag med anadrom laksefisk, gyteområder villfisk m.m.) I Svært stor verdi II Stor verdi III Middels verdi IV Liten verdi

Metode KU; MD veileder T-1493 Trinn 3 Omfanget (påvirkningen) av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0-alternativet, som tilsvarer sannsynlig utvikling i området uten utbygging. På overordnet plannivå vil omfanget av en utbygging i hovedsak bestemmes av verdiene som berøres ved den aktuelle lokalisering og av arealformålet, eventuelt med tilhørende planbestemmelser som angir utnyttelse (MTB lokaliteten). Trinn 4 Konsekvensvurdering : Verdi vurdering + områdets omfang (MTB) . Konfliktgraden vurderes fra -3 (store/svært store negative konsekvenser) til + 3 (store/svært store positive konsekvenser): -3, -2, -1, 0, 1, 2, 3.

Metode KU; MD veileder T-1493 Trinn 5 Samlet vurdering: Basert på vurdering av konsekvenser for de enkelte tema + et faglig skjønn + lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle utbyggingen. Det skal redegjøres for hvilke vurderinger som ligger til grunn for og som er vektlagt i den samlede avveiningen. Vektingen bør begrunnes slik at grunnlaget for vurderingen er etterprøvbar. Områder ved nasjonal verdi eller stor regional verdi bør vektlegges ved sammenstillingen av konsekvenser. Også viktig å vurdere forslagene til enkeltområder opp mot målene for kommunens strategi for fremtidig arealbruk, og synliggjøre om forslagene avviker fra føringene som gis der. Forhold til strategi for fremtidig arealbruk som eget utredningstema.

Utredningstema i vedtatt planprogram, KSUT den 20. 01 Utredningstema i vedtatt planprogram, KSUT den 20.01.14 Kystplan Midt- og Sør-Troms Miljø og naturressurser: Naturens mangfold Landskap Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Forurensning og støy Samfunn Barn og unges oppvekstsvilkår Friluftsliv Beredskap og ulykkesrisiko (ROS analyse jf. pbl §4-3) Transportbehov og energiløsninger Risiko ved havstigning Påvirkning av konkurranseforholdene (Hvis relevant kan det gis en beskrivelse av estetiskutforming, uttrykk og kvalitet)

Innspill på nye utredningstema Analysemodellen har store mangler når det gjelder å få frem positive konsekvenser for samfunnsutviklingen av nye Akvakultur områder - Næringsliv og sysselsetting - Boligbygging - Folketallsutvikling - Forholdet til strategi for fremtidig arealbruk