Oppstartsseminar Alternativsstudier for Fjordbyen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
Advertisements

Viktige transportutfordringer i Ringeriksregionen
Små og mellomstore byers rolle i kollektivtransporten
UU og Fylkesmannens rolle
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Regionrådsmøte 28. mai 2013 Hamar kommune v/ Tone Wabakken.
Arbeidsoppgaver, markedssituasjon Anlegg Lars Aksnes Bransjemøte 4. mars 2005.
Nasjonal transportplan Øyer 5. september 2011 Jan Fredrik Lund, leder programstyret Nasjonal transportplan Hvordan påvirke det videre planarbeidet? Universell.
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
Dialogtorg i Kristiansand
E16 Sandvika – Hønefoss Strategier og planer
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Modum Næringsråd 5. mars 2014 Rv. 35.
Generelt om Randaberg Kommunen
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
NÆRINGSAREALER/INFRASTRUKTUR Viktigheten av å se etablering av næringsarealer og planlegging av infrastruktur i sammenheng. Distriktssjef Johan Mjaaland.
VA-tiltak langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelvik grense – Orientering til Bystyrekomitèen Hensikt: Gi komitèen en orientering om.
Tidsfrister i planleggingen
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Samrådsmøte for Hamarregionen, 28. mai 2013
Samarbeidsvtale mellom Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune Mål: Partene har som felles målsetting å legge til rette for økt kollektivtrafikk.
Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus
Trondheim 2020.
februar 2007 Mandat, hovedproblemstillinger og arbeid.
Brit Kyrkjebø, antikvar
© Bergen kommune Bergen og Hordaland - et sterkt lag Presentasjon av ordfører Gunnar Bakke Torsdag 3 januar 2008.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Planstatus Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer INNHERRED SAMKOMMUNE PLANSTATUS LEVANGER Kommuneplanens.
Bygg og funksjon – å bestille et bygg – roller i en byggeprosess
Planstrategi som nytt verktøy
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Planbestemmelser.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Regional transportplan Agder
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
EU-støykartlegging og kommunal handlingsplan mot støy Oslo torsdag 6
Fjordbyplanen Program for Planarbeid Alternativstudier
Senter for operativ virksomhet i nord NMI Årskonferanse 22.okt.2008 Kristine Lind-Olsen, senterleder Møte mellom forskning og næringsliv.
TEATERPLASSEN – GRØNLANDSKVARTALENE PLANSMIE I REGI AV BYDEL GAMLE OSLO OG PBE TEATERPLASSEN OG NYTT STATOILBYGG: BEHANDLINGSPROSESSEN Sigurd.
en jernbane for fremtiden
Langsiktig arealstrategi
Sannheter og myter om tømmervogntog
1 Løser Statsråd Erna Solberg, Bolig 2004, Løser boligmeldingen boligproblemene i Oslo-regionen?
nye boliger innen 2015.
Aktørenes roller i planprosessene
1 Kommuneproposisjonen 2006 – Levanger formannskap Kommuneproposisjonen 2006 Utdrag av departementets presentasjon for fylkesmennene Noen tabeller.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Sørlandsbanen i Agder-fylkene - Kristiansandsområdet og jernbane
LUB og nasjonale planer
Samfunnsnytten av Moss Havn Mosseregionkonferansen 28. januar 2015 Geir Berg.
Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Lillemoen skole Foreløpige planer for regulering, utbygging og rehabilitering Enhet for arealplan Britt Søgaard, Charlotte Norstrøm og Erik Johan Hildrum.
KVU for kryssing av Oslofjorden
Informasjonsmøte i Ytrebygda barnehage
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Elbanen STS Status 21.mai Status 1)Hovedplanutkastet ferdig 2)Avtale om forskottering av detaljplan ? 3)Konkurransegrunnlag ikke utarbeidet 4)Arbeidet.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Nasjonal transportplan Terminalstruktur KS Fredag 30. oktober 2015 Toril Presttun Vegdirektoratet.
KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Prosjektleder Anders Jordbakke KS KS.
Samhandling for effektive planprosesser
Utskrift av presentasjonen:

Oppstartsseminar 21.03.2006 Alternativsstudier for Fjordbyen SYDHAVNA Innlegg ved Strategi- og utredningssjef Per Gisle Rekdal Oslo Havn KF

Reguleringsplan for Sydhavna

Reguleringsplan for Sydhavna – avgrensning og formål Oslo Havn KF startet opp arbeidet med en helhetlig reguleringsplan for Sydhavna i slutten av september 2005. Planområdet omfatter området Kongshavn – Ormsund. Endelig avgrensning vil skje i samarbeid med PBE. Reguleringsformål vil fortsatt være offentlig trafikkområde: havn, og kjørevei, gang/sykkelvei o.a. trafikkområder, bygge- områder, fareområder og spesialområder.

Reguleringsplan for Sydhavna - formål Havneområdene omfatter havn for våtbulk (olje og oljeprodukter), tørrbulk (sement, sand, gjødsel m.v), kysttrafikk, ro-/ro (bl.a. bilimport), midlertidig containerterminal på Sjursøya og annen havne- og havnerelatert virksomhet. Det kan bli aktuelt med noe utfylling i sjø. Byggeområder og spesialområder omfatter primært bufferområder mellom havna og eksisterende og planlagt boligbebyggelse ved Ormsund/Bekkelaget og Grønlia samt ytterst på Sjursøya.

Kommuneplan for Oslo 2004 – Oslo mot 2020 Kommuneplanen ble godkjent som fylkesplan ved kgl. res. av 30.09.2005. Der heter det bl.a. at ”Fjordbyen Regjeringen kan ikke se at kommuneplanen er i tråd med Regjeringens politikk for utvikling av havnestrukturen i Oslofjorden, slik denne er trukket opp i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006- 2015. Regjeringen legger til grunn at Sjursøya inntil videre, i tråd med Oslo bystyre sitt vedtak av 26. november 2003, er hovedhavn for containere i Oslofjorden. Det vises i denne sammenheng til Havnevesenets handlingsplan datert 18. september 2000.”

26.11.2003: Bystyrets vedtak av Strategisk Plan Bl.a. Det legges til grunn at tidsplanen for omstillingene i Oslo havn vil gjøre det mulig å frigjøre containervirksomheten fra Filipstad i 2005 og Ormsund i 2008. For å realisere Fjordbyen og frigjøre andre havneområder gjennomføres de nødvendige investeringer på Sjursøya med utgangspunkt i Oslo havnevesens handlingsplan for Fjordbyen 2002-2011 av 18.09.2000. Som en første fase i utbyggingen av Sjursøya skal trafikk-avviklingen i Oslo havn endres slik at det blir mulig å stenge Ormsundveien for havnetrafikk allerede i 2006. Dette kan innebære at Oslo havn må forskuttere en tilknytning til Mosseveien via en ny rundkjøring og rampe.

Havnevesenets handlingsplan datert 18. september 2000 Handlingsplanen angir hvordan havneområdene innen Oslo havnedistrikt skal fristilles for byutvikling eller moderniseres for midlertidig avlastning av dagens havn. Planen er basert på symmetriprinsippet: gjennom eiendomssalg og –utvikling finansiere de nødvendige omstillingstiltak for Oslo havn uten bevilgninger fra kommunen. Følgende områder skal fristilles i løpet av perioden 2002 – 2005*: Tjuvholmen, Bjørvika – Bispevika, Filipstad og Sørenga – Lohavn Havnedrift ved Ormsund terminal kan avvikles fra 2008* Økt arealproduktivitet, teknologisk modernisering og mer effektiv drift skal bidra til omstilling og realisering av Fjordbyen. * = årstallene er ikke helt korrekte lenger, da det tar noe lengre tid enn man antok i 2000 å gjennomføre handlingsplanen

Bystyrets Fjordbyvedtak av 19.01.2000 ”…. a. Oslo kommune mener at havnevirksomhet og godshåndtering må ses i et regionalt perspektiv. Kommunen ønsker å innlede et samarbeid med staten, fylkeskommuner og aktuelle kommuner for å utvikle en langsiktig strategi for regionale havneløsninger. Lovgrunnlaget for en slik løsning bør vurderes samtidig. b. Ytterligere utbygging av arealer knyttet til stykkgodshåndtering på Oslo havn utover gjeldende regulering ønskes ikke. c. Kommunen vil legge til rette for fortsatt havnevirksomhet knyttet til cruise- og fergetrafikk samt våt- og tørrbulk innenfor Oslos grenser. Lokalisering av terminal for utenlandsfergene må utredes. d. Oslo havnevesen bes utarbeide en strategi for å fase ut lo-lo (den kranbaserte) containervirksomheten på Oslo havn. ….”

Overordnede føringer fra Byrådet for planarbeidet Brev av 08.02.2006 fra Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel: …. 3. Hele Sjursøya med Kneppeskjærsutstikkeren samt Kongshavn skal inntil videre beholde sin nåværende planstatus. Fjordbyplanen skal drøfte og avklare en eventuell buffersone ved Alnas utløp. 4. Oslo Havn KF anmodes om ikke å fremsende reguleringsforslag for Sydhavna før kartleggingen av fremtidige havnefunksjoner i regionen er avsluttet. 5. Ormsund konverteres til byutviklingsformål som ikke vil være i konflikt med havnedriften i Sydhavna. Fjordbyplanen drøfter/avklarer ny arealbruk og den nærmere avgrensning mot Sydhavna. Det utarbeides en egen reguleringsplan for området. 6. Oslo Havn KF gis i oppdrag å utarbeide en plan for fremtidige havnefunksjoner i Sydhavna og mulige samarbeidsløsninger med andre havner i Oslofjorden. Formålet er bl.a. å vise hvordan eventuell øket etterspørsel etter havnekapasitet kan løses innenfor Osloregionen dersom internasjonale målsettinger om øket sjøtransport blir en realitet vise hvilke havneaktiviteter som langsiktig skal lokaliseres i Sydhavna innenfor de arealrammer som vises i Fjordbyplanen

Reguleringsplan for Sydhavna vedtatt av bystyret den 13.10.2004

Reguleringsplan for Sydhavna

Sydhavna - nasjonale og lokale interesser Nasjonale interesser i og i tilknytning til planområdet: Havn: Oslo havn er landets største havn med ca. 6 mill tonn gods, hvorav ca. 75 % skal til/fra Oslo og Akershus Stamvei: E18 Mosseveien er stamvei med ÅDT = ca. 33.000 kjøretøyer Jernbane: Østfoldbanen inngår i landets jernbanenett og har både lokal-, regional- og langdistansetog for passasjerer og gods Oljeforsyning: Sjursøya Oljeterminal med Tankskipsutstikkeren, fylle- anlegg på land og lagertanker i fjell forsyner ca. 40 % av landets forbruk (hele Østlandet) Naturvern: Ekebergskråningen – rødlistearter mm Lokale interesser i og i tilknytning til planområdet: Bygningsvern: Kongshavn er på Byantikvarens gule liste

Reguleringsplan for Sydhavna - gods Sydhavna er Oslos gods- havn. I tillegg til trafikk gjennom Sydhavna, går det også gods på utenlandsfergene. Oslo er Norges overlegent største havn som primært betjener Oslo og Akershus, Hedmark og Oppland, men også resten av landet.

Reguleringsplan for Sydhavna – våtbulk (1) Omfatter i hovedsak petroleumsprodukter Sjursøya oljeterminal betjener Oslo og Østlandet 40 % av landets forbruk (2 mill tonn) går via Alt flydrivstoff (400 000 tonn) til Gardermoen går hver natt via eget tog fra Sjursøya Oljeterminalen omfatter Tankskiputstikkeren, daganlegg på land og fjellanlegg Oljeterminalen har festeavtaler til 2065-72

Reguleringsplan for Sydhavna – våtbulk (2) Rundt oljeinstallasjonene er det sikringsfelt som regulerer bebyggelse og virksomhet. Eksakt utforming av sikringsfeltene er avhengig av volum type produkter tekniske løsninger offentlig regelverk Innenfor oljeterminalens tids- perspektiv ( 60 – 70 år) vil det bli endringer i disse forholdene. For å sikre tilgang på petroleums- produkter er det derfor viktig å ikke bygge terminalen inne med virksomhet som ikke er forenlig med oljeterminalen.

Reguleringsplan for Sydhavna - tørrbulk Omfatter alle produkter som skipes i løs vekt: Korn, gjødsel, salt, sement, sand, singel, skrapjern etc. Omfatter også tørrbulkrelatert virksomhet som for eksempel betongfabrikker. I hovedsak lokalisert på Sjursøya nord, men også andre steder i Sydhavna pga for lite areal på Sjursøya nord.

Reguleringsplan for Sydhavna – containere lo/lo I dag er det containerterminaler lo/lo på Filipstad og Ormsund. Disse skal flyttes over til Sjurs-øya etter hvert som nye Sjurs-øya containerterminal står ferdig fra 2007 og fremover. Nye Sjursøya container-terminal vil ha en kapasitet på 400.000 TEUs pr. år.

Reguleringsplan for Sydhavna – Kneppeskjærutstikkeren Konvensjonelt gods - ro/ro-trafikk- kysttrafikk Omfatter alt gods som kjøres av og på skip, bilimport, kysttrafikk . I Sydhavna omfatter det særlig biler (35. - 40.000 pr. år) som tas inn over Kneppeskjærutstikkeren og som mellomlagres i to store bilskur samt på terreng.

Reguleringsplan for Sydhavna – annen havnevirksomhet Det er nødvendig med arealer og bygninger for drift av havna (administrasjon, verksted, garasje, lager etc) Brann- og ambulansebåtene, oljevernberedskapen mm er nå omlokalisert fra Bjørvika-området til Sydhavna pga utbyggingen av E18 senketunnelen og Operaen.

Reguleringsplan for Sydhavna - gods

Reguleringsplan for Sydhavna - gods Prognoser og trender Vi lever i en globalisert verden. En betydelig del av vårt forbruk kommer fra oversjøiske land via store omlastingshavner i Nord- Europa Sjøtrafikk er miljøvennlig og rimelig Norge blir i stadig mindre grad et produksjonsland. Det innebærer at vi importerer stadig mer av det vi forbruker. Oslo ligger i landets tettest befolkede område og befolkningen forventes fortsatt å øke betydelig. Her er det størst vekst og landets mest kjøpesterke befolkning. Oslo er Norges overlegent største havn. 75 % av godset over Oslo havn skal til Oslo og Akershus Skipene blir stadig større

Reguleringsplan for Sydhavna – mål for planarbeidet Foreløpige målsetninger for planarbeidet: Utarbeide en helhetlig plan for hele Sydhavna Avklaring av arealbehov for og lokalisering av havneaktiviteter Avklaring av arealbehov for, prioritering og eventuell lokalisering av andre aktiviteter Midlertidig eller permanent bruk av randsoner i nord og sør til indirekte havneaktiviteter eller andre funksjoner Støy- og miljøulemper for tilgrensende bebyggelse skal reduseres Ved nyanlegg og oppgraderinger skal estetikk tillegges vekt ved valg av løsninger Ved valg av løsninger skal sikkerhet prioriteres. Det gjelder bil- og banetrafikk, fotgjengere/syklister samt havnevirksomheten Miljømessig gode løsninger skal legges til grunn for planleggingen; jfr. OMOP

Reguleringsplan for Sydhavna - planforutsetninger Forutsetninger som foreløpig legges til grunn for planarbeidet: Sydhavna er Oslos godshavn for alle typer gods med unntak av gods med ferger Ormsundveien forutsettes stengt for ordinær havnetrafikk og erstattet av ny adkomst fra E18 Mosseveien ved Kongshavn I tillegg til hovedadkomst til offentlig veinett skal havna også ha beredskapsadkomster fra nord og sør Sydhavna skal ha jernbanetilknytning for godstrafikk Sjursøya containerterminal forutsettes ferdig utbygget. Filipstad- og Ormsundterminalen er flyttet over til Sjursøya EUs havnedirektiv i tillegg til ISPS-reglene legges til grunn for planarbeidet Det kan ikke bygges ny bebyggelse i havneområdet som kan gi fremtidige begrensninger for havnevirksomheten

Reguleringsplan for Sydhavna - program Godshavna omfatter all godshåndtering over Oslo havn med unntak av gods med ferger. Andre aktiviteter: Verksted m/slipp Brann-, politi- og ambulansebåter; evt. beredskapssentral Evt. politihelikopter/helikopterlandingsplass Evt. varmepumpeanlegg Evt. administrasjonsbygg for havna Annet?

Reguleringsplan for Sydhavna Reguleringsplanen skal omfatte nødvendige arealer for godshavna i Oslo samt adkomst og randsoner. I tillegg skal det vurderes om det kan innpasses andre aktiviteter som f.eks. varmepumpeanlegg. Aktuelle problemstillinger: Arealbruk: Hvor store havnearealer er det behov for på mellomlang sikt inkl. kailengder. Hvilke krav stilles til arealene? Bruk og utforming av randsoner: Formål, utforming Adkomst for bil og bane Sikringsfelt rundt oljeterminalen: Langsiktige krav ISPS og havnesikkerhet: Nytt havnedirektiv fra EU; hva betyr det? Støy: Støynivået for naboer må ikke overskride tillatte grenser Estetikk: Sydhavna som byhavn skal vektlegge estetiske forhold

Reguleringsplan for Sydhavna - ny adkomst Kongshavnområdet I hht vedtak om reguleringsplan for Sydhavna er det under utarbeidelse egen reguleringsplan for ny adkomst til Sydhavna. Tiltakshavere er Statens vegvesen Region øst og Oslo Havn KF. Som et første ledd vil planprogram for ny adkomst bli lagt ut på høring i april 2006. Det foreslås utredet to hovedalternativer i tillegg til 0-alternativet; Alternativ 2: Bro mellom Mosseveien ved Kongshavn og havneområdet ved Sjursøykrysset). 2 varianter Alternativ 9 : tunnel mellom Mosseveien ved Kongshavn og havneområdet ved Kongshavn). 2 varianter

Reguleringsplan for Sydhavna - adkomst alt. 2

Reguleringsplan for Sydhavna – adkomst alt. 9

Reguleringsplan for Sydhavna – jernbanetilknytning Sydhavna er sammen med Alnabru godsterminal navet i nasjonal godsdistribusjon. Sydhavna er tilknyttet nasjonalt jernbanenett via havnespor fra Loenga. Sydhavna betjenes i dag av godstog for containere biler flydrivstoff Det er en nasjonal målsetting å øke jernbanetransportens markedsandel i forhold til bil og å legge til rette for gode overganger mellom skip og bane.

Reguleringsplan for Sydhavna - randsoner

Reguleringsplan for Sydhavna - estetikk Mål: Ved nyanlegg og oppgraderinger skal estetikk tillegges vekt ved valg av løsninger

Reguleringsplan for Sydhavna Støykrav og sjøtransport Fortløpende prosess i reguleringsarbeidet Tilpasse havnevirksomheten ved Å legge den støyende virksomheten med størst avstand Hvor det er best skjerming Regulere driftsperioder