Muntligopplæring i norsk – underveis- og sluttvurdering Anita Ramberg og Heidi Mobekk Solbakken, Hartvig Nissens skole Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo

Norskfaget og muntlige tekster 14.10.08: Hovedfokus på opplæringa: utvikling av muntlig kompetanse Klargjøringer: hva, begreper, tolkingsfellesskap Tilrettelegging for læring Underveisvurdering/framovermelding Betydning for eksamen 31.3.09: Hovedfokus på sluttvurderinga: eksamen Rammer Muligheter Oppgaveformuleringer og kriterier Vurdering

Aktuelt. http://www. unginfo. oslo. no/kurs/kurs Aktuelt? http://www.unginfo.oslo.no/kurs/kurs.html Annonse i Oslonå, okt. 08 UngInfo, Oslo kommune Presentasjonsteknikk Vil du lære å snakke til store forsamlinger? Det ligger mye hardt arbeid og planlegging bak en tale eller et foredrag. Vi gir deg tips til hvordan du kan bli sikrere på deg selv hvis du skal presentere noe eller bli en bedre taler. På kurset vil vi lære å bygge opp innholdet på en god måte. gå gjennom ulike presentasjonsteknikker la alle få prøve seg på en kort presentasjon Kursdatoer: torsdag 9. oktober, torsdag 6. november, torsdag 4. desember. Kurset går over en kveld, i tidsrommet 17 - 20. Kursene holdes i UngInfo sine lokaler i Møllergata 3. Påmelding skjer enten hos Unginfo, åpent kl 11 - 17 mandag til fredag, på mail@ung.info eller på telefon 24 14 98 20   Kurset er gratis!

Mål for samlinga og tida fram til 31.3.09 Dere skal kunne foreta bevisste valg for planlegging av systematisk muntligopplæring begrunne hvorfor vurdering er viktig i opplæringa formulere kjennetegn som gir uttrykk for grad av måloppnåelse/kompetanse i faget benytte ulike sjangrer og metoder i systematisk opplæring i muntlige tekster bruke et felles, entydig og positivt vurderingsspråk som legger vekt på elevens vekstpunkter tilrettelegge for elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av elevenes kunnskaper og muntlighet slik at elevene reflekterer og utvikler gode strategier for stadig utvikling

Elevutsagn ”Du lærer, går dette på muntlig eller på skriftligkarakteren min?” Hvordan kan det ha seg at dette er uklart …

Muntlig, hva er det? – Og hvorfor slik? Lærer ”Jo, vi har diskusjoner, elevforedrag og klassesamtaler” Elev ”Vi tar ordet når vi har lyst – noen gjør det. De andre er stille. - Ja, og så har vi foredrag, da” ----- ”For at elevene skal lære stoffet og for at jeg skal finne ut hva eleven kan, få satt karakter. Noen elever er aktive og flinke i muntlig, sånn er det bare.” ”Sikkert for at vi skal lære, men det er jo bare 3-4 som deltar i klassesamtaler - og i diskusjoner. --- Vi jobber jo en del med foredraget, da” ---- ”Jeg trenger hjelp til å finne fram til flere vurderingssituasjoner” Erfaringer: ---- og til opplæringssituasjoner som kan veiledes og vurderes!!!

Læreplanen og muntlige tekster: Språkkompetanse Utdrag fra ”Formål med faget” – Læreplanen i norsk Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og andres… Få anledning til å finne egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar Demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse Mestre språk, et mangfold av tekster, for læring Forme identitet Bygge på et utvidet tekstbegrep: bredt spekter av tekster; muntlige, skriftlige, sammensatte – skrift, lyd, bilder Utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning

Så hva er egentlig muntlig? Muntlig er: lydlige og visuelle uttrykk som oppstår, framføres mellom to eller flere personer Bare den spontane talen/samtalen er rent muntlig. De fleste tekster er sammensatte Muntlig skiller seg fra skriftlig ved at mottakeren av usagnet/teksten er til stede Muntlig forutsetter at noen lytter – som igjen forutsetter lyttekompetanse Muntlig er altså: tale + lytte. Dette betyr at læreren alltid må planlegge både snakke- og lytteroller Muntlig er innhold (kunnskaper) + form (lydlige og visuelle uttrykk) Innholdet er kunnskaper om emnet Form er kunnskaper og ferdigheter i framstilling av dette Mål for muntlig er at eleven kan bruke faget i og takle flest mulig faglige situasjoner – mao bygge opp situasjonskompetanse, repertoar

Deltakelse, aktivitet? Det er ikke et mål at alle skal si noe i plenumssamtaler Men at alle elevene har noe faglig relevant å komme med som legges fram på en hensiktsmessig måte, at de bruker faguttrykk, formulerer seg godt osv Det er ikke et mål at alle elever holder foredrag på en grei måte Men at alle presenterer stoff på ulike måter, får trene på å nå fram til publikum i forskjellige situasjoner i løpet av de tre åra. For å utvikle fagkunnskaper og språkkompetanse må elevene stadig settes i nye situasjoner som krever kunnskaper og videreutvikling av ferdigheter. Vurderingskriteriene viser stadig nye forventninger til prestasjonene. DETTE viser progresjon og er systematisk muntligopplæring

Muntligopplæring Norskfaglige kunnskaper: progresjon Muntlige ferdigheter: - også progresjon Vg1: mestre ulike roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører VG3: bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere sette sammen og framføre et program – og analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere. Altså: produsere egne og analysere tekster

Norske elever får mange anledninger til å ytre seg i plenum Deltakerstrukturer (1) – hva vet vi om muntlighet i klasseromma? K. Klette (03) og V. Aukrust (03) Norske elever får mange anledninger til å ytre seg i plenum men ….læreren har ordet i 60 % av tida, og de 3 mest aktive elevene får 50% av innspilla På 9. trinn deltok 67 % av elevene i helklassesamtaler, prosenten minker kraftig i vgs – og lavest i VG3 Guttene dominerer, de tar ordet – jentene får ordet Arbeidsformer: Elever lytter til lærer:47 % av tida Elever jobber individuelt: 29 % av tida

Deltakerstrukturer (2) De fleste elevrepresentasjoner var framføringer (foredrag, presentasjon) ”Alle må fram” Reell sjenanse eller ”bekvemmelighet”? Muntlighet var ikke i fokus, ingen veiledning Læreren gav støttende, men ukritiske kommentarer (til innholdet) Ingen kommentarer til multimodalitet/kombinasjoner av ulike tekster (sammensatte) Publikumsrolla var udefinert Forskerne fant lite systematisk arbeid med muntlighet

To og to Hvordan forklarer du elevene dine hva norsk muntlig er?

Retorikk i norskplanen! Bruk av retoriske begreper har gitt elever hjelp til å lære – og lærere redskaper til å vurdere fagets HVA og fagets HVORDAN

Retorikkens fem deler/arbeidsfaser Inventio: Finne innholdsmomenter til teksten: hva Dispositio: Sette innholdsmomentene i et bestemt forhold til hverandre: struktur Eloqutio: Gi innholdsmomentene et språklig uttrykk: utforming Memoria: Memorere teksten: huske Actio: Framføre teksten: være i teksten/situasjonen Systematisk arbeid med dette, gir grunnlag for å vurdere f. eks elevforedraget. Eleven må altså få opplæring før vi kan vurdere!

Tre veier til å overbevise – ikke overtale Ethos Mottakerne blir overbevist når avsenderen framstår som en troverdig person Aristoteles: Man framstår som regel som troverdig person hvis man viser forstandighet (fronesis), dyd (arete) og velvilje (evnoia) Pathos Mottakerne blir overbevist når de blir følelsesmessig revet med Man må skape positive følelser for egen sak (og ev. negative følelser for motstanderens sak) Logos Mottakerne blir overbevist når de opplever det som sies som viktig/sant/sannsynlig

En tanke er ikke ferdigtenkt før den er formulert. Forutsetninger for tilrettelegging for muntlighet: Kunnskaper om tanke og språk Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker når jeg ikke kan høre hva jeg sier? Lewis Carroll, Alice i Eventyrland En tanke er ikke ferdigtenkt før den er formulert. Alberto Manguel, En historie om lesning

Helklassesamtalen – en vekker? En undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997): Hvor lang tid tar det fra læreren har stilt spørsmålet til læreren forventer/signaliserer at elevene skal svare? ….. På denne tida skal elevene høre hva læreren sier tolke innholdet i det læreren sier finne ut om hun har kunnskapene læreren er ute etter begynne å formulere tankene finne uttrykksform som passer situasjonen ta en avgjørelse om hun har lyst til å svare ev. rekke opp hånda Hva skjer når læreren gir mer tid? 3 sekunder?

1,1 sekund – 3 sek ….? Flere elever deltar Stille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse endres Antall spontane, relevante svar øker Antall spørsmål fra elevene øker Svara blir lengre Færre elever syns de gir dårlige svar Tenkningen blir mer spekulerende, utforskende Elevene lytter mer til hverandre Lærernes spørsmål varierer mer

Talespråket Dysthe m. fl 2000 Tenkefunksjon: utprøving av tanker TENKESPRÅK Prosessen Spontant Forklare for seg sjøl Fragentarisk Personlig, ikke korrekt Kreativt Mottaker: jeg Læreren er samarbeidspartner/veileder Formidlingsfunksjon: godt forberedt, formidle til andre PRESENTASJONSSPRÅK Produktet Er gjennomtenkt Forklare for andre Sammenhengende ”Offisielt” språk Analytisk Klassa og læreren er mottakere Læreren er vurderingsinstans

Her er vi – midt oppi alt dette! Muntlig – for å sette ord på det eleven forstår: for å lære Muntlig – for å presentere dette i kommunikasjon med andre: for å kommunisere

De muntlige hovedsjangrene: Hvilke har vi? 3 og 3 sammen Fortelling Opplesing Monolog * Dialog * (Rollespill)

Kompetansemål og verb Mestre ulike roller Bruke argumenter og kunnskap Tolke Drøfte, vurdere og reflektere Gjøre rede for Bruke språklige virkemidler Forklare Beskrive Presentere Sette sammen og framføre Begrunne Bruke begreps-apparat fra retorikken Sammenlikne Samtale om

Monologen som sjanger Sentrale skolesjangrer. Referat Rapport Forklaring Definisjon Skildring Demonstrasjon Utgreiing Drøfting Presentasjon, framlegging Foredrag Forelesing Tale (F. eks ord for dagen, tale i rollespill, kåseri, konfirmasjonstalen, russetalen, takk for maten-talen, talen til 10-årsjubileet for vgs. osv) - og ulike lytterroller!

Muntlige uttrykkselementer – mer enn ”blikkontakt med publikum og frihet fra manus” For opplæring og vurdering Liv Marit Aksnes 07 Alt vi sier og gjør blir en del av budskapet/teksten Lydlige Betoning og stemmestyrke Tempo, variasjoner, pauser Toneleie og melodi Artikulasjon Klang (varm, skarp) Visuelle Vi kommuniserer før vi har åpna munnen Mimikk og blikk Gester (f. eks hender) Kroppsstilling og bevegelser

Vurdering av monologen Hva er det som gjør at eleven når fram/ikke når fram? Elevens samhandling med egen tekst Elevens samhandling med tilhørerne Innhold – hovedmomenter, fokus, fagstoff, problemstilling, vinkling, perspektiv. Passer stoffet til emnet, formål og tilhørere? Komposisjon – kronologisk? Tematisk? Eller: problem – løsning – virkning? Argumentasjonsrekker? Oversiktelig og tydelig oppbygging? Sammenheng mellom delene?

Språk og stil – God bruk av faguttrykk. Talespråk/skriftspråk Språk og stil – God bruk av faguttrykk? Talespråk/skriftspråk? Personlig/upersonlig? Verdilada ord, språklige bilder? Appellerer det? Passer språkstilen til emne, mottaker og formål? Framføring – Stemmebruk, artikulasjon, tempo, pauser. Kroppsspråk: holdning, bevegelser, gester, mimikk. Hvordan brukes manus? Hva betyr framføringa for lytterforståelsen, virkningen?

Dialogen (samtalen) som sjanger: Språkhandling for å få nye kunnskaper, overbevise, overtale – eller for sosial kontakt - Minst to aktører: begge er taler og lytter/aktiv lytting! - Formålet avgjør teksttypen Argumentativ dialog: Utdyping av meningsforskjeller – overvinne tvil, forsvar og angrep, svaret er som oftest gitt Læringsdialog: Bruker innspill fra andre som tenkeredskap - utforskende, problemløsende, resonnerende – klassesamtalen? Sokratisk dialog: Lede andre til klarhet, erkjennelse – spørsmål og svar, definere, forklare, presisere.

Vurdering av dialog: I hvilken grad tilpasser eleven innhold og form til situasjonen? I hvilken grad greier eleven å være lytter og taler? Samtalesituasjon formål (skape kontakt, løse problem, få kunnskaper om, avtale) hva slags samtale (f. eks. intervju), hvem? Hva har bakgrunn, alder, kunnskaper å si for utvikling av samtalen? Innhold er stoffet, kunnskapene relevante, saklige? er noe viktigere enn noe anna? holder samtalen seg til temaet?

3. Utvikling, deltakelse, argumentasjon - hvem initierer/leder samtalen – og hvordan? - ordstyrer? Hvordan? - blir det gjort noe for at alle skal delta? - hvordan utvikler samtalen seg? - hvilke roller har deltakerne fått/tatt – hvordan utfylles disse? (aktiv/passiv, fokus på sak/på person) - utenomsnakk? Ironi? Hersketeknikker? - strukturert? Avsluttes samtalen? Hvordan? 4. Uttrykksmiddel - personlig/upersonlig språkstil? - bruker de relevante faguttrykk? - tilpasser deltakerne språket til situasjonen/samtaletypen? - appellerer språket til pathos eller logos? - hvilken virkning har de ikke-verbale uttrykksmidlene: blikk, gester, mimikk, stemmestyrke, artikulasjon

Referanser Penne og Hertzberg (2008) Muntlige tekster i klasserommet, Univ.forl. Aksnes, Liv Marit (2007): Tid for tale. Cappelen Akademisk Arneberg, Per m.fl. (red.) (2004): Samtalen i skolen. Damm Bekkhus, Jorunn: Norsk muntlig etter Reform -94, Hovedoppgave i norskdidaktikk, UiO, 1999 Berkaak, Odd Are og Frønes, Ivar (2005): Tegn, tekst og samfunn. Abstrakt foralg Bøe, Jan Bjarne (1999): Å fortelle om fortiden. Høyskoleforalget Dysthe, Olga (1995): Det flerstemmige klasserommet, Ad Notam-Gyld. Eksamenssekretariatet 1999, Johnny Tobiassen: Nye muntlige eksamensformer i R94. Erfaringer og utfordringer. Frønes, Ivar (2001): Handling, kultur og mening. Fagbokforlaget Gjems-Onstad, Ole(1999): Bli hørt – tal bedre. Dyade fagbøker Gjøsund, Peik og Huseby, Roar (2005): I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. Damm Glomnes, Eli. (2005): Alt jeg kan si. LNU/Cappelen Akademisk Hertzberg og Roe (red.) (1999): Muntlig norsk. Tano–Asch. Hoel, Torlaug Løkensgard (2000): Skrive og samtale. Gyld. Akademisk Klette, Kirsti (red.), (2003): Evaluering av Reform 97 – Klasserommets praksisformer. Kap. 6 Arbeid med muntlige ferdigheter (Frøydis Hertzberg) Unipub/Akademika AS Lyng, Selma Therese (2002): Ansvar for identitetsforvaltning. En studie i ungdomsskoleelevers selvrepresentasjoner i klasseromsundervisning og prosjektarbeid. Univ.forl. Malandro, Loretta (2004): Klar tale. Damm Moslett, Inge (red.) 2001: Norskdidaktikk – ei grunnbok. Universitetsforlaget. Schmuck og Schmuck (1992): Livet i klasserommet. Cappelens pedagogikkbøker Skaalvik og Skaalvik (1998): Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. TANO Vagle, Wenche (2003): Evaluering av Reform 97 - Vurdering av språkferdighet. NTNU