Utvalgte nevrologiske emner Fagdag for ansatte i Drammen kommune – pleie og omsorg Torsdag 19. April 2012
Plan for dagen Anatomi og fysiologi Hjerneslag - kar MS - inflammasjon Parkinsonisme og demens – degenerative tilstander Hjernesvulster Epilepsi – funksjonsforstyrrelse Nevrogene rygglidelser Nevropati Hodepine
Cerebrovaskulære sykdommer Hjerneinfarkt – akutt tilstoppet blodkar som hindrer blodtilførselen – celler dør Småkarsykdom – generelt trange småkar Hjerneblødning – blodkar sprekker – blod ut i hjernevevet SAH – subaraknoidal blødning – som regel fra aneurysme - utposning
Hjerneinfarkt Fettansamling i karveggen – gjør karvolumet innsnevret Blodplater som passerer kan samle seg til en trombe og tette karet Oksygenmangel og celledød
Slagsymptomer etter karets forsyningsområde A. cerebri anterior A. cerebri media A. cerebri posterior – m. forgreninger A. basilaris – m. forgreninger
Symptomer Hemiparese/paralyse Hemisensoriske utfall Afasi ekspressiv og impressiv Fascialisparese, diplopi, svelgparese Dysartri Synsfeltsutfall
Rask behandling - trombolyse Helst innen 90 min – 3 timer (grenser på 4,5 – 6 timer) Løse opp tromben – trombolyse Eller: trombendarterectomi
Akutt billedutredning Raskt til sykehus!!! CT caput – utelukke blødning, se etter begynnende infarktområde CT angiografi – finne blodproppen CT perfusjon – se vevsområdet som kan reddes
Trombendarterectomi
Årsaker Høyt BT og kolesterol Atherosklerose (småkar, store kar – media og carotis Atrieflimmer gir Embolier fra hjerte, carotisplaque slipper embolier, infeksjon i kar, fett – under kirurgi) Røyking og Overvekt Diabetes mellitus og Arv
Sekundær utredning og videre behandling Ultralyd og doppler av halskar Ev. ecco cor – åpenstående foramen ovale (hull i atriumskilleveggen) DM, hemostasefaktorer, stoffskifte, kolesterolnivået, inflammatorisk sykdom/autoimmun - SLE
Sekundær behandling Platehemmere/blodfortynnende: Albyl E t. 75mg x 1 Persantin Retard t 200mg x 2 Ev Plavix t 75 mg x 1 Marevan ved Atrieteflimmer BT regulerende Kolesterolhemmende
Rask rehabilitering Slagenhet Fysioterapi, ergoterapi, logopedi, spesialsykepleiere og slagerfarne leger Bevegelse, grov- og finmotorisk, tale, blære- og tarmkontroll, kognisjon Rehabilitering påvirkes av alder, funksjonsnivå før slaget samt slagets utbredelse
Årsaker til hjerneblødning Karsykdom/atherosclerose, Høyt BT – over tid –ubehandlet Aneurysme – svak karvegg/utposning AVM – arteriovenøse malformasjoner Blodsykdommer Hjernetumores – metastaser Hodeskade
Symptomer Vanlige slagsymptomer Akutt, sterk hodepine Kvalme og hodepine over tid Førstegangs epileptisk anfall Bevissthetstap Kognitiv svikt
Blødning med gjennombrudd til ventrikkelsystemet
Hodeskade blødninger Fall, spesielt hos eldre Subduralt hematom – symptomer over tid – 4-6 uker Epiduralt hematom – akutt blødning Kontusjonsblødning – trykk og støtblødning i overflaten Traumatisk SAH
Skallefraktur med blødning
Fersk SDH – Sub Duralt Hematom
KSDH – Kronisk Subduralt Hematom
Kontusjonsblødninger etter fall, vold eller bilulykke
Subaraknoidalrommet
SAH/SAB – subaraknoidal blødning
Karakteristisk CT caput ved SAB
TSAB - traumatisk
Multiple Sclerose Kronisk betennelsessykdom i sentralnervesystemet - autoimmun Gjennomsnittsalder for debut er 30 år, kvinner 2:1 80-90% RR MS, relapsing remitting – atakkvis 10-20% PP MS, primær progressiv
Vanlige symptomer
MS plaque i medulla
MR lesjoner over tid
Behandlingsvarianter Immunmodulerende medikamenter: Interferoner – Avonex, inj Glatirameracetat – Copaxone, inj Natalizumab – Tysabri, inf x 1/mnd Fingolimod – Gilenya, tbl Cellegift - Methotrexate
Forebyggende- og vedlikeholdsbehandling
Kronisk sykdom Funksjonsforstyrrelse – atakk og restitusjon, men etter hvert ofte varig svikt – sekundær progressiv Lammelser og parestesier – sensorisk ubehag Blæreforstyrrelse – RIK Kognitiv affeksjon
Degenerative sykdommer Parkinsonisme og demens Nedbrytning av visse cellers struktur og funksjon I basalgangliene som kontrollerer bevegelser, og Tilpasser kommunikasjonen mellom nevroner i hjerne og musklene i kroppen Progredierende bevegelsessykdom
Morbus Parkinson Cellene i substansia nigra ”ødelegges” Kan ikke produsere Dopamin som brukes høyere opp av basalgangliene Påvirker flyten/planleggingen av viljestyrte bevegelser Tannhjulsrigiditet, bradykinesi/akinesi og tremor - samt Påvirker ansiktsmimikk, kroppsholdning, gangfunksjon og svelgfunksjonen
Symptomer Stive bevegelser, treg i starten av bevegelser, lutende kroppsholdning, lite ansiktsmimikk Ustøhet og fall Autonom dysfunksjon (BT, blære, obstipasjon, svelg) Kognitiv funksjon Affektive responser
Substansia Nigra
PET scan: basalganglienes nivå av Dopamin
Medikamentell behandling Øke mengden tilgjengelig Dopamin L-Dopa – omdannes til Dopamin Dopamin agonister MAO-B hemmere COMT hemmere
On-off ved medisinering
Dyp hjernestimulering
Duodopa Kontinuerlig infusjon av Levo Dopa via PEG
Tumores til nervesystemet – hjernehinne, hjernenerver, hypofyse og hjernevev Benigne: meningeom – kan residivere til maligne, hypofyseadenom vestibularisschwannom Primære tumores til hjernevev: varierende malignitet - gliom – glioblastom, astrocytomer Metastaser til hjernen
Varierende debutsymptomer Hodepine, kvalme og svimmelhet Førstegangs epileptisk anfall Diplopi Slagsystomer: hemiparese, nummenhet Hormonrelaterte symptomer Tinnitus, hørselsereduksjon Kognitiv endring
Meningeom - hjernehinnetumor
Meningeom ved basis av skallen
Hypofysetumor
Hypofyse - adenom Hypofysen produserer overordnede hormoner som regulerer hormonproduksjonen i ACTH - Binyre FSH/LH, GH(veksthormon), prolaktin - Gonader TSH – thyroidea ADH og Oxytocin
Symptomer Hodepine Diplopi Synsforstyrrelse Hormonsvikt: lite muskler, vekstretardasjon, magefett, hypogonadisme, lite skjeggvekst – ev binyrebarksvikt, hypothyreose akromegali
Forskjellige maligne tumorformer
Tumor med kompresjon av ventrikkelsystemet
Avgrenset med ødem
Cystisk preg
AVM – arteriovenøs malformasjon
Metastaser
Tumor i medulla
Behandling Nevrokirurgi eller gammastrålekniv Cellegift Strålebehandling Samarbeid mellom nevrologer, onkologer/stråleenheter og nevrokirurger
Spredning
Hva er epilepsi? Epileptiske anfall ved forbigående hjernefunksjonsforstyrrelse – En patologisk hypersynkron aktivering av hjerneceller Epilepsi er en tendens til gjentatte epileptiske anfall pga en primær funksjonsforstyrrelse i hjernen
Sammen med sekundær påvirkning av hjernen - Feber gir ”feberkramper” - Enkeltstående epileptiske anfall - leilighetsanfall Antas at 10% av alle personer får et epileptisk anfall en gang i livet.
EEG - ElektroEncefaloGram
Anfallsformer EPA - Enkle Partiell Anfall KPA - Komplekse Partielle Anfall med sekundær generalisering GTK – Generalisert Tonisk Klonisk anfall PNES – Psychogenic Non-Epileptic Seicures – eller funksjonelle anfall
Årsaker Psykisk utviklingshemming – progressiv degenerativ prosess Etter hjerneslag (infarkt og blødnigner), hjernetumores, etter hjerneinfeksjoner (meningitter og encefalitter) Leilighetsanfall Ukjent årsak hos ellers friske – normal MR
Ryggsmerter – forskjellige tilstander Isjias – trykk på perifer nerverot og utstråling langs isjiasnervenes dermatomer Spinale stenoser pga degenerative forhold ”slitasjegikt” – cervicalt (nakke)og lumbalt (korsrygg) Patologiske brudd og trykk mot nerverøtter og medulla- metastaser og myelomatose – lokale smerter
Isjias
Prolaps, L4 – 4.lumbale skivenivå, affiserer L5 roten
Mellomvirvelskivene
Benede påleiringer gir trange rotkanaler
Lumbal spinal stenose Smerter i korsrygg og ned i bena ved gange, og når de står oppreist over tid, etterhvert også når de ligger/strekker ryggen Tyngde og svakhetsfornemmelse prikkinger og nummenhet Avlaster ved å bøye seg fremover Ofteste begge sider
Billedutredning CT columna viser skjelettet best MR columna viser skiver og nerverøtter
Behandling Konservativ behandling med bevegelse, fysioterapi/trening og smertestillende Mikrokirurgisk fjerning av kun prolaps eller hel mellomvirvelskive Eller fjerne hel eller halv bakre bue av ryggvirvelen ved benede stenoser
Mellomvirvelskivene
Benede påleiringer gir trange rotkanaler
Tumor i skjelettet
Brudd av virvelcorpus med glidning bakover
Truende tverrsnittslesjon fra metastaser Fare for avklemming av medulla Smerter, svakhet nedenfor, typisk i bena samt blæreparese Ca prostata, mamma og lunge 15-20% Ca renis, lymfom og myelomatose 5-10% Ca coli/recti, sarkomer og origo incerta utgjør den store gruppen
Behandling Avlastende nevrokirurgi Strålebehandling Forebyggende cytostatika og strålebehandling ved kjente skjelletmetastaser
Nevropati Affeksjon av nerverot eller nervefiber: smerter eller sensoriske symptomer Prolaps, tumor, inflammasjon ”Nerveskade” – diabetes – postherpetisk - traume – amputasjon/fantomsmerter
Kjente varianter Diabetes – smerter, tap av følelse gir ”nevropatisk gange”, fare for sår Trigeminusnevralgi – ansiktssmerte, lynende kortvarige støt Postherpetisk neuralgi – etter helvetesild
Nervus trigeminus
Herpes zoster
Behandlinger ”Nervesmertestillende”: Tegretol, Neurontin, Lyrica Acyclovir - Zovirax Mikrovaskulær dekompresjon
Hodepinevarianter Spenningshodepine Migrene Hortons/clusterhodepine ”Tømmermenn” Medikamentoverforbruk Hjernesvulst SAH Meningitt Nakkehodepine Temporalisartritt