Historikk Definisjoner Diagnostikk Normal og abnormal Historikk Definisjoner Diagnostikk Cato Grønnerød PSY1006

Definisjoner Diagnostikk Psykiske lidelser Abnormal-psykologi Definisjoner Diagnostikk Psykiske lidelser Cato Grønnerød PSY1000/PSYC1200

Personality and abnormal psychology History and Method Psychological Approaches Major Disorders Cato Grønnerød PSY2600

Major Topics Historic introduction Topics in personality psychology Are individual differences important? What has mental illness got to do with psychology? Topics in personality psychology Domains of personality What’s normal, anyway? Assessment and diagnosis Methods and approaches

Major Topics Psychological approaches to personality and abnormality Psychoanalysis Cognitive theories Motivation and the Self Stress and health Major disorders Anxiety disorders Mood disorders Personality disorders Schizophrenias

Historikk: det abnormale Hva har psykologi med mentale forstyrrelser å gjøre? Hva er det med mennesker som oppfører seg underlig, har uvanlige opplevelser, isolerer seg, har merkelige tanker og ideer, er uimottakelige for fornuft, ikke kan ta vare på seg selv? Uklare grenser mellom kriminelle og ”de gale”

Historikk: det abnormale Visjoner og ekstaser Kan være guddommelig inspirert Kan også være djeveler og demoner Djevelbesettelser Hekseprosessene (1450-1750) 100 000 tiltalt, 50 000 dømt 300 dødsdommer i Norge Prester og biskoper måtte avgjøre om det var djevelsk eller ikke Hekseprosessene: Vitenskapens frammarsj Forsøk på å ta det onde ved roten

Historikk: det abnormale Materialistisk syn på avvik Kroppen eller hjernen er syk Mekanistisk menneskesyn Idealistisk syn Mystiske krefter, uvanlige bevissthets-tilstander, uforklarlige fenomener Vitalistisk, sprituelt menneskesyn

Historikk: det abnormale Reil (1808): Psykiatri Pinel: Asyler Legevitenskapen var i dårlig forfatning 1800-tallet: sykdomslæren gjorde framskritt Broussais (1772-1838): gradvis overgang mellom frisk og syk Mentale problemer er sykdommer som skulle behandles av lege Pinel: slipp de gale fri Asylene tidligere institutsjoner for spedalske Legevitenskap: kroppsvesketeorien

Historikk: det abnormale Nevroser Sykdommer i nervesystemet Nevrasteni, hysteri Psykoser Sykdommer i sinnet Degenerasjonslæren (Morel) Slekter kan forfalle psykisk og fysisk gjennom noen få generasjoner Arvestoffet ødelegges Fysisk og mental utmattelse Hysteriske anfall: livmoren beveget seg rundt i kroppen Briquet: forstyrret sensibilitet og emosjonalitet

Historikk: det abnormale Animalsk magnetisme Eksorsisme Kunstig somnabulisme Hypnose (Braid, nevrohypnologi) Charcot: hysteri skyldes svake nerver Bernheim: suggestibilitet, psykoterapi Janet: psykologiske analyser, fikserte ideer Mesmer: usynlig fludium som gjennomtrenger universet og som påvirkes av magnetisme Fluidisme Gassner: djevelutdrivelser Puységur: tilstand av klarsyns konsentrasjon Animisme Monoideisme: innsnevring av bevisstheten til ett forestillingskompleks Fikserte ideer lever sitt eget ubevisste liv

Hva er normalt? Statistisk modell Sosial modell Sykdomsmodell Avvik fra gjennomsnittet er unormalt Sosial modell Man er unormal hvis samfunnet ikke tolererer atferden Sykdomsmodell Man er frisk inntil man får en sykdom Tilpasningsmodell Uorganiserte tanker, forstyrrende persepsjoner eller uvanlige oppfatninger og holdninger skaper problemer Statistisk og sosial modell endrer hele tiden på hva som er normalt

What’s Normal, Anyway? Statistical model Social model Disease model Deviance from average is abnormal Social model Abnormal is what society does not tolerate Disease model A person is healthy until taking ill Adaptive model Unorganized thoughts, disruptive perceptions, or unusual ideas and attitudes create problems Statistisk og sosial modell endrer hele tiden på hva som er normalt

Begreper Nevrose Psykose Opprinnelig: sykdom i nervesystemet Senere: forstyrrelse med inntakt evne til selvinnsikt Nå: angst- og stemningsforstyrrelser Psykose Opprinnelig: sykdom i hjernen Senere: forstyrrelse preget av manglende sykdomsinnsikt Nå: forstyrrelser med perseptuelle forstyrrelser

Concepts Neurosis Psychosis Originally: disease of the nervous system Later: disorder with capability of insight Present: disorders of anxiety and depression Psychosis Originally: disease of the mind Later: disorder without capability of insight Present: disorders marked by perceptual distortions Statistisk og sosial modell endrer hele tiden på hva som er normalt

Begreper Borderline Opprinnelig: på grensen til psykose Psykoanalytisk/psykodynamisk teori: personlighetsforstyrrelser Spesifikk diagnose: Ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline-type)

Concepts Borderline Psychological disorder Originally: bordering on psychotic Psychoanalytic/psychodynamic theory: personality disorders Specific diagnosis Unstable Personality Disorder (Borderline Type) Psychological disorder Mental illness/disease

Forstyrrelse (Disorder) Psykisk lidelse Et atferdsmønster eller opplevelsesmønster som Er slitsomt og smertefullt for personen Fører til nedsatt eller sviktende fungering i viktige områder i livet Henger sammen med økt risiko for videre lidelse, funksjonstap, død eller innleggelse/innsettelse Distress, dysfunction og deviance Lidelse Ukontrollerbarhet, tap av kontroll Irrasjonalitet Mistilpassethet Sjeldenhet, ukonvensjonalitet Observatørubehag Overtredelse av normer og standarder

Defining Abnormality Suffering Unpredictability and loss of control Abnormality is distressful and painful for the person Some do not suffer despite a clear psychological disorder Suffering is also commonplace Unpredictability and loss of control Ordinalry guides of behavior suddenly breaks down Unknown causes(?) Interfering with the ability to work and to maintain satisfying relationships

Defining Abnormality Irrationality Maladaptiveness Behavior lacks rational meaning Who is to decide? Maladaptiveness Abnormality strongly interferes with the individuals well-being Hampers ability to work and to maintain satisfying relationships Interfering with the

Defining Abnormality Rareness and unconventionality Rare behavior or thoughts are more often considered abnormal Observer discomfort Painful conflicts are created in others Violations of standards Breaking moral standards and idealized norms

Defining Abnormality Hazzards Hazzards of self diagnosis Society may judge wrongly Observers disagree Observer and actor disagree Hazzards of self diagnosis

Klassifisering Deskriptiv diagnostikk Funksjonell diagnostikk Kategoriell klassifisering Ja/nei-kategorier, sjekklister Dimensjonell klassifisering Variasjon langs en skala Funksjonell diagnostikk Kun et utgangspunkt Struktur og dynamikk Hvordan og hvorfor

Klassifisering DSM-IV-TR ICD-10 Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition, Text Revision (2000) Kun psykiske lidelser DSM-V: 2013 ICD-10 International Classification of Diseases,10th Edition (1993) Psykiske lidelser i kapittel F ICD-11: 2015

DSM-IV

Kritikk av kategorisystemer Stor grad av komorbiditet Inadekvat avgrensning/dekning Vilkårlige og ustabile grenselinjer mellom psykopatologi og normalpsykologi Stor grad av heterogenitet innen samme diagnosekategori Inadekvat forskningsmessig basis

Psykiatrisk sakkyndighet Utilregnelighet Psykotisk eller bevisstløs Psykisk utviklingshemning Personen er ikke i stand til å vurdere hvorvidt det som gjøres er riktig eller galt Risiko for gjentakelse Behov for behandling

Diagnosis Aims Mental Disorder Communication shorthand Etiology Treatment possibilities Aids to scientific investigations Social security benefits Mental Disorder A behavioral or psychological pattern that has either caused the individual distress or disabled the individual in one or more significant areas of functioning

Diagnosis Categorical approach Temporal aspect ICD DSM Chronic/acute, episodic/continous ICD International Classification of Diseases DSM Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders

DSM DSM published in 1952 DSM-III-R in 1987 DSM-IV-TR in 2000 Influenced by psychoanalytical theory Low reliability DSM-III-R in 1987 First system with acceptable reliability Five axes DSM-IV-TR in 2000 Extended with clinical descriptions Ex: Anxiety neurosis

Diagnosis DSM-IV-TR ICD-10, Chapter F Axis I: Clinical Syndromes Axis II: Personality Disorders Axis III: General Medical Conditions Axis IV: Psychosocial and Environmental Problems Axis V: Global Assessment of Functioning Codes: 300.4 Dysthymia ICD-10, Chapter F Codes: F34.1 Dysthymia Axis V Social relationships Occupational functioning Use of leasure time

DSM-V New category structure Personality Disorders restructured Developmental perspective Personality Disorders restructured Significant impairments in self and interpersonal functioning Personality Disorder Traits Specified Negative Affectivity, Detachment, Antagonism, Disinhibition vs. Compulsivity, Psychoticism Personality Disorder Types Antisocial, Avoidant, Borderline, Narcissistic, Obsessive-compulsive, Schizotypal May 2013

DSM-V Critics Lowering of diagnostic thresholds Inappropriate medical treatment Sociocultural variation The Personality Disorder section is “a disappointing and confusing mixture of innovation and preservation of the status quo that is inconsistent, lacks coherence, is impractical, and, in places, is incompatible with empirical facts” (Livesley, 2010) Pathophysiological theoretical model Diagnose: Kanskje sjuk om nokre år Økning i medisinering Mild Neurocognitive Disorder Disruptive Mood Dysregulation Disorder Attenuated Psychosis Syndrome [A mental disorder is a behavioral or psychological syndrome or pattern] [t]hat is not primarily a result of social deviance or conflicts with society Livesley: member of the Personality Disorders Workgroup “A manifestation of a behavioral, psychological, or biological dysfunction in the individual” into a newly collapsed Criterion B: [A behavioral or psychological syndrome] “That reflects an underlying psychobiological dysfunction.”

ICD-11 2015

Hovedkategorier Angstlidelser Somatoforme og dissossiative lidelser Stemningslidelser Schizofreni Personlighetsforstyrrelser Atferds- og utviklingsforstyrrelser hos barn

Angst Kilder til angst Frykt Angst Konflikter mellom motstridende behov Konflikter mellom behov og begrensninger Blokkert utvikling av selvet Manglende følelse av mening Frykt Kroppslige reaksjoner Angst Kognitiv komponent i tillegg

Angst Når blir angst en psykisk lidelse? Angst er en normal reaksjon på hendelser og objekter som er truende Kan være adaptiv Blir en lidelse når angsten blir Urealistisk Uproporsjonert Vedvarende Forstyrrende i dagliglivet

Angstlidelser Responderer godet på behandling Motstandsdyktig mot utslukking Begynner ofte tidlig i livet Rapporteres oftere hos kvinner enn hos menn Rapporteres oftere i vestlige land Ofte komorbid både med andre angstlidelser og med andre psykiske lidelser Stemningslidelser Psykoser

Angstlidelser Fobier Panikklidelse Generalisert angstlidelser (GAD) Spesifikke fobiene Sosial fobi Panikklidelse Agorafobi Generalisert angstlidelser (GAD) Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)

Angstrelaterte lidelser Somatoforme lidelser Konversjonslidelse Somatiseringslidelse Hypokondri Dysmorfofobi (Body Dysmorphic Disorder) Dissosiative lidelser Dissosiativ amnesi Dissosiative “fugue” Dissosiativ identitetslidelse Depersonalisasjon- og deralisasjonssyndrom Konversjon: somatoform autonom dysfunksjon Multippel personlighet: andre spesifiserte dissosiative lidelser I ICD-10

Spesifikke Fobier Dyr Naturlige fenomener Situasjoner Katter, hunder, slanger, fugler Naturlige fenomener Høyde, mørke, skitt, vann Situasjoner Heiser, fly, lukkede rom, broer Kroppslige fenomener Blod, injeksjoner Kvelning, oppkast, smitte

Spesifikke fobier Selektive, automatiske, vedvarende og overproporsjonerte reaksjoner Inkluderer tanker som leder til atferdsresponser, enten trusselen er tilstede eller ikke Kan være genetisk basert, nevrologiskbasert eller opplevelsesbasert Opprettholdes ved klassisk eller operant betinging

Sosial fobi Mer dominerende fobi Mer kognitivt basert Frykt for å gjøre noe sammen med eller foran andre Frykt for at egen atferd tiltrekker seg negativ oppmerksomhet fra andre Ydmykende, pinlig, redd for panikkanfall Kan være spesifikk for situasjoner eller visse typer interaksjoner

Panikklidelse Panikkanfall Emosjonelle symptomer Fysiske symptomer Overveldet av intens frykt, ubehag eller depersonalisering Fysiske symptomer Kroppslige alarmreaksjoner: kort pust, økt puls, svetting Kognitive symptomer Føles som et hjerteanfall, bli gal, å dø Starter brått, topper seg vanligvis innen 10 minutter og gir seg

Panikklidelse Med eller uten agorafobi Mønster med gjentakende anfall Frykter å miste kontrollen Konsekvens: å dø, bli gal, pinlige opptrinn, ikke få hjelp Frykten for panikkanfall blir et problem i seg selv

Generalisert angstlidelse Vedvarende og altomfattende bekymringer Bekymringer om alt, bekymringer om bekymringer Skilles fra vanlige bekymringer ved Alvorlighetsgrad Forstyrrende effekt Irrasjonalitet Kronisk BIS-aktivering

Generalisert angstlidelse Emosjonelle symptomer Skvetten, anspent, årvåken Kognitive symptomer Forventer hele tiden at noe forferdelig kommer til å skje, men vet ikke hva Fysiske symptomer Kroniske muskelspenninger Atferdstendenser Søker etter lindring og avslapning

Tvangslidelse Klassifisert som angstlidelse ut fra teori om årsak Tvangstanker (obsession) Tvangshandlinger (compulsion) Atferd eller mentale handlinger Alvorlighetsgrad Frekvens Motstandskraft Funksjonstap

Tvangslidelse Tvangstanker Tvangshandlinger Tanker, bilder, impulser som trenger seg inn i bevisstheten Vold, seksuelle handlinger, blasfemiske ideer, følelse av å være skitten eller smittet Tvangshandlinger Fysiske eller mentale ritualer som skal fjerne tvangstankene Sjekke apparater, vaske seg, unngå objekter, vansker med å bestemme seg

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Diagnostiske kriterier Vært vitne til eller opplevd en hendelse som involverte faktisk eller opplevd død eller skade for seg selv eller andre, og Gjenopplever hendelsen Opplever nummenhet, unngåelse, frakobling Ekstrem årvåkenhet, ustabilt humør Amnesi for viktige deler av hendelsen Varer i en måned eller mer

Posttraumatisk stresslidelse Første verdenskrig: granatsjokk Etter Vietnam-krigen: inkludert i DMS-III Alvorlighetsgrad først og fremst preget av opplevd trussel Ofte utsatte symptomer og manglende innsikt Tidligere opplevelser kan øke sårbarhet Tidligere traumer, psykiske lidelser, personlighet

Stemningslidelser ”Stemning” forskjellig fra ”affekt” eller ”emosjon” Vedvarende og omfattende Depresjon er forskjellig fra tristhet eller sorg Alvorligere kognitive, somatiske og atferdsmessige symptomer Mer alvorlig og gjenstridig i møte med ytre omstendigheter Lengre varighet Ofte uten ytre utløsende årsak

Stemningslidelser ”Mani” forskjellig fra ”godt humør” Definisjoner Sterk grad av oppstemthet, relativt ufølsom for andre personer eller ytre situasjoner Definisjoner Enkelt episode versus stabil eller tilbakevendende Alvorlig versus moderat Unipolar versus bipolar Reaktiv versus endogen

Stemningslidelser Alvorlig depressiv lidelse Dystymi Enkeltepisode eller tilbakevendende Med melankoli Med psykotiske trekk Postpartum-indusert Med sesongvariasjoner Dystymi Vedvarende nedstemthet Personlighetsaktig Ofte udiagnostisert Melancholic: physiological symptoms, weight loss, retardation, guilt, Psychotic: delusions or hallucinations Catatonic: catalepsy, agitation, speech disturbance Atypical: ? Postpartum: after birth Seasonal: SAD, could have manic episodes in summer

Alvorlig depressiv lidelse Mest utbredte psykiske lidelse Kvinner oftere diagnostisert enn menn Ingen klare tegn på sosioøkonomiske risikofaktorer alene Mer likt enn forskjellig Kan være vanskelig å diagnostisere Opplever ikke symptomer Ulike framtoninger The incidence of depression, especially in youth and young adults has increased dramatically in the last 40 years Black americans less often depressed than whites or hispanics Major Depression, Lifetime prevalence: women 10-25%, men 5-12% Bipolar Dosorder, Lifetime prevalence: 0,4-1,6% Third most commong cause to contact a physician in the UK 70% comorbidity with other disorders: substance abuse, anxiety, eating disorders

Alvorlig depressiv lidelse Emosjonelle symptomer Nedstemthet, skyldfølelse, hjelpesløshet, håpløshet Kognitive symptomer Følelse av å feile, er selv skyldig i situasjonen, pessimisme Fysiologiske symptomer Endring i matlyst, søvnforstyrrelser, vektendringer, somatiske plager Motivasjonelle symptomer Rutiner faller sammen, tap av lyst, ambivalens Mood “Hopeless” and “helpless” can indicate severity. These feeling states are most of the day, every day, although people can feel better/worse at different times e.g. early morning is often the worst time Cognitive Negative beliefs and expectations about the self, the world and the future; Hopelessness and helplessness regarding change. Depression also often co-occurs with anxiety. Motivational Loss of pleasure or interest in even those activities once enjoyed, for most of nearly every day. Physical Loss of appetite with weight loss; overeating with weight gain; slowing of motor responses; pervasive tiredness or fatigue; often somatic complaints also (aches and pains, headaches etc.)

Kognitive årsaker til stemningslidelse Forklaringsstil (Seligman) Lært hjelpesløshet Hvis man ser situasjoner som umulige å komme ut av vil man også tenke slik om framtidige hendelser som er mulige å komme ut av Depressivt mønster av negative tanker Attribuerer negative hendelse til indre årsaker, postive hendelser til ytre årsaker Årsaker er globale og stabile

Biologiske årsaker til stemningslidelser Første hypotese Redusert tilgang på norepinefrin og dopamin Serotoninnivåene var også lave Tar 2-3 uker før medisinering virker Serotoninnivået i blodet endres med en gang Nedregulering Monoaminmangel påvises kun når personen faktisk er deprimert Monoamines: Norepinephrine: involved in activating the fight-flight system, low levels=depression, high levels=mania Dopamine: feel-good drug, similar effect as opiates, opiates deplete dopamine Serotonine: depression and anxiety, low serotonine in monkeys lead to fearfulness Downregulation: number of receptors are inadequate, takes time to rebuild Kindling: monoamine system is easily dyregulated

Bipolare lidelser ”Manisk depressiv” Mindre forekomst men langt mer alvorlig virkning på funksjonsnivå og omgivelser Manisk episode Euforisk og irritabel, grandiose tanker, irrasjonelle tanker, vrangsforestillinger, lavt søvnbehov, hyperaktiv Svingninger Uker eller måneder mellom hver maniske episode

Bipolare lidelser Bipolar I Bipolar II Cyklotymi Minst en manisk episode og en depressiv episode Bipolar II Minst en hypoman episode og en depressiv episode Cyklotymi Gjentakende alvorlige svingninger men ikke alvorlige nok til å tilfredsstille bipolar I eller II

Selvmord Økning på 60% fra 1950 til 1995 på verdensbasis Sterkest økning i gruppen 15-34 år Blant de viktigste dødsårsakene for denne gruppen 10-20 selvmordsforsøk for hvert selvmord Kvinner forsøker oftere å begå selvmord Sovemedisiner, kutte håndledd Menn gjennomfører oftere selvmord Våpen, henging, hoppe fra høye steder Not all people with severe depression or bipolar disorder will attempt suicide Not all people who attempt or commit suicide have unipolar or bipolar mood disorder Norway: 500 per year = 10-11 pr. 100.000, highes 20-29 and 40-49

Risikofaktorer for selvmord Demografiske og sosiokulturelle faktorer Mann, lav SØS, sosial isolasjon, ateist, arbeidsledig Psykopatologiske faktorer Depresjon, bipolar lidelse, schizofreni Impulsivitet, stoffmisbruk Tidligere forsøk Biologiske og medisinske faktorer Genetisk predisposisjon Alvorlig, smertefull og hemmende fysisk sykdom

Risikofaktorer for selvmord Livshendelser Separasjon/skillsmisse, partners død Kjenne andre som har gjort forsøk eller gjennomført Fysisk og mentalt traume, seksuell orientering Miljøfaktorer Tilgang til dødelige virkemidler Bosted i distriktene Medieomtale av selvmord

Schizofreni Mest vanlige og mest kjente type psykose Schizofreni er IKKE splittet personlighet Splitt mellom tanke og følelse Schizofreni leder IKKE til uhemmet galskap med ustyrlig og tullete atferd Schizofreni er IKKE nødvendigvis en livstidssykdom Schizophreniform disorder Schizo-affective disorder Delusional disorders

Schizofrenisymptomer Vrangforestillinger Urealistiske forestillinger som motstår alle argumenter og som opprettholdes på tross av fakta som normalt ville være nok til å tilbakevise dem Stemningsinkongruente Hallusinasjoner Falske sensoriske inntrykk som oppfattes som virkelige, selv ved fravær av ytre stimuli som vanligvis gir opphav til slike inntrykk Hørselshallusinasjoner Vrangforestillinger Mood incongruent: unaffected by the delusion that he is guilty of a serioius crime Grandeur: believing to be Jesus Christ, or other famous person Three Christs in the same ward, no weakening: one had created the two other, two said the two others were impostors Jerusalem syndrome Control: neighbour controls thoughts by magnetic waves, under alien control, people inserting unacceptable thoughts into their minds, stealing their thoughts Persecution: being watched, followed by governments, groups or individuals, being conspired against signs: looking at watch, turning away with a phone, making notes, talking then silence as one passes Reference: news readers on TV are speaking directly to them Somatic: something drastically wrong with their body, something rotting inside, brain is removed Hallusinasjoner Hearing voices: running commentaries of own behavior, two voices discussing, thought echoes, commands to perform specific actions, Illusions, visual images turning into something different: face turning into a monster, food turning into maggots, Distinguished from talking to one self or having an internal conversation

Schizofrenisymptomer Inkongruent tale Ordsalat: ord og begreper uten sammenheng eller logikk Løse assosiasjoner: irrelevante og uten sammenheng Klangassosiasjoner: ord stilles sammen etter lyd Neologismer: lager nye meningsløse ord Uorganisert eller kataton atferd Upassende emosjonelle eller atferdsmessige responser Alvorlig mangel på konsentrasjon eller samlet holdning Kataton stupor: fryser i en stilling over lang tid Tangential: Speech shifts from one topic to another that is not or only loosely connected ‘Word Salad’: ”I usually have to go out when the others come in no doubt to get out of the boat. If they sink with it the dinner is lost and then, meybe, you choose, the other shoe will drop.” “Behind my forehead the past is surfacing mixing a bottle of acid solution. A stake jams a door that leads to a mirage of broken appearances. Inside a box, pounding fists try to pull down my imagination. The ground work is split into hundreds of pieces; each fragment is separate as if it had some kind of individual purpose. The truth is locked up in a unit.” Loose association: word in one sentence form the basis for the next, irrelevant of meaning ”What colour is your dress?” “Red ... Santa Claus ... Flying through the sky ... God.” Clang association: “Red, like a bed, because it’s dead. Maybe it’s a med, a bled.” Neologisms: Spectroautorotation, sniggeration, relaudation, circlinology, bloodwolf, grassbear Inability to ‘repair’ situations Characterised by extreme slowing of motor behaviour for longer-than-natural periods Often appearing ‘frozen’, often in rigid and strange postures and positions, immovable, mute and unresponsive Bizarre but also reducing in incidence Can be experiencing strong hallucinations or keeping a precarious balance

Schizofrenisymptomer Negative symptomer Reduksjon i normal atferd, tilbaketrekking fra vanlige livsomstendigheter Mindre dramatisk og tydelig, men opptrer ofte først og er mer gjennomtrengende Affektflathet Alvorlig sosial tilbaketrekking Alvorlig reduksjon i energi og interesse Slutter å ta vare på personlig hygiene Alvorlig reduksjon i responsivitet Must be differentiated from Depression, although Depression may co-occur Suicide most frequent cause of death among people with schizophrenia Depression and insight are correlated Alogia: significant decrease in speech Avolition: lack of energy

Schizofrenityper Paranoid schizofreni Kataton schizofreni Vrangforestillinger og auditive hallusinasjoner om forfølgelse og/eller grandiositet Komplekse og intense men ikke uorganiserte Irrasjonelle for utenforstående Kataton schizofreni Ekstreme motoriske tilstander – stupor eller agitasjon Mange opplever vrangforestillinger og hallusinasjoner “Negativisme” – gjør det motsatte av hva man blir fortalt Paranoid: Extremely complex logical systems of delusion Not severely disorganized behavior or loose associations Formal and intense Catatonic Refuses attempts to be controlled, often violently Catatonic stupor Waxy flexibility Stereotypy: repeated simple motor actions, like smacking of the toungue, head rubbing, pacing backwards and forwards, repetitive manipulation of objects -> similar to autistic behaviors Negativism

Schizofrenityper Uorganisert schizofreni Udifferensiert schizofreni Inkoherent, emosjonelt og kontekstuelt upassende atferd Spontan affekt, uoppfordrede samtaler som fortsetter på tross av signal om å stoppe Av og til vrangforestillinger men mindre organiserte Dårlig hygiene og selvpeleie Udifferensiert schizofreni Residual schizofreni Akutt/kronisk Disorganized Bursts into laughter, grimace, giggling Extreme sensitivity to internal cues Residual: Absence of positive symptoms, mostly negative In cases of single episode or infrequent schizophrenia, these residual symptoms will eventually become negligible

Behandling av schizofreni Medisinering Dopaminblokkere, nevroleptika Chlorpromazine og Haloperidol Sedativer som også fjernet vrangforestillinger og tankeforstyrrelser – positive symptomer Sterke og forstyrrende bivirkninger – tardive dyskinesier Clozapine, Risperidone Mer effektive, færre bivirkninger Blokkerer færre dopaminreseptorer pluss mange serotoninreseptorer Tidlig medisinering hindrer alvorlig utvikling Svært dårlig prognose før det kom effektive medisiner Neuroleptica, phenothiazines: chlorpromazine: binds itself to dopamine receptors Tardive dyskinesia: sucking, lipsmacking, tounge movements Dryness of mouth, drowsiness, visual disturbances Not always reversible Dopamine blockers Depression as a result of insight

Personlighetsforstyrrelser Avvikende fungeringsmønster Kognisjon Emosjonelle responser Interpersonlig fungering Impulskontroll Vedvarende og rigid mønster på tvers av situasjoner og relasjoner Kilde til lidelse og hemmet funksjon

Personlighetsforstyrrelser: Cluster A Paranoid Vedvarende mistro og mistenksomhet overfor andre Kranglete, anspent, anklager andre Schizoid Sosial tilbaketrekking, lite glede i aktiviteter Fantasibasert opplevelse, avflatet affekt Schizotyp Kognitive og perseptuelle forstyrrelser Eksentrisk, ubehag i samvær Paranoid Become preoccupied with their distrust in others, causing relational problems Anklager andre for egne problemer Normal trait: Suspicious Example: Conspiracy Theory Schizoid Takes pleasure in few activities Appears indifferent to praise or criticism Normal trait: Retiring, introvert Modest genetic link to autism Schizotyp Cognitive and perceptual distortions Derealisation and depersonalization Suspicion, magical thinking, illusions Not serious enough to warrant a schizophrenia diagnosis Genetically related to schizophrenia Normal trait: Eccentric

Personlighetsforstyrrelser: Cluster B Histrionisk Overdreven emosjonalitet og oppmerksomhetssøking Overflatisk sjarm, oppfattes som grunn Krevende og selvsentrert i relasjoner Narsissistisk Grandiositet, overdreven følelse av egen viktighet Oppmerksomhetssøking, manglende empati Skjørt og ustabilt selvbilde Histrionisk Some overlap with Antisocial PD Less severe form of Borderline PD? Normal trait: Sociable Example: Being Julia Narsissistisk Normal trait: Confident Examples: The Talented Mr. Ripley, Capote, American Beauty -"I need to be perfect to feel ok" -"Others enjoy riches, beauty, power and fame; the more I have of those, the better I feel" -Affects: Shame, contempt, envy -Prevalence 0,8-2% Failed to develop empathic relationships Vulnerable to feelings of emptiness and low self-esteem

Personlighetsforstyrrelser: Cluster B Ustabil (Borderline) Ustabile relasjoner Ustabilt selvbilde Ustabile emosjoner Ustabil impluskontroll Frenetiske forsøk på å unngå å bli forlatt Låner identitet fra andre Svært høy komorbiditet med andre lidelser Normal trait: Capricious (NO: lunefull) Example: Fatal Attraction ICD: Emotionally Unstable PD DSM: Unstable PD, with derealisation, pseudo-psychotic delusions, paranoia 1-3,9% prevalence, more often in women -Comorbidity: - 96% for mood disorder - 88% for anxiety disorder - 64% for subtance abuse disorder - 53% for eating disorder - 56% for PTSD Mood swings Suicide, drugs, unsafe sex, self-mutilation Most prevalent PD among patients

Personlighetsforstyrrelser: Cluster B Antisosial Overser og bryter andres integritet og rettigheter Emosjonelt frakoblede Opplever lite angst, skyld, skam Lærer ikke av straff Antisosial livsstil Kan være sjarmerende Ofte koblet med stoff og alkohol Klinger ut med alder Includes sociopaths and psychopaths Normal trait: Nonconforming Examples: Wall Street, Reservoir Dogs, Silence of the Lamb Prevalens 3% Mye stoff og alkohol: 80% Diminish with age ”-Why do you rob those banks, Bill?” ”-Because that’s where they keep the money”

Personlighetsforstyrrelser: Cluster C Unngående Sosial tilbaketrekking, lav selvtillit Overfølsom for kritikk, nedvurdering eller avvisning Avhengig Overdrevent behov for å bli tatt vare på Klengete, underdaning, uselvstendig Tvangspreget (anankastisk) Tvangspreget opptatthet av kontroll, orden, systemer Krevende, stram, humørløs Unngående Overlap with social phobia Normal trait: shy Prevalence 0,8-6,4% Turning away Social phobia as a trait Unable to relate comfortably to others Occupations that don’t require contact with others Prone to dysthymia and anxiety Genetic link with social phobia Avhengig Relies on others for important decisions Will often tolerate abuse Subtypes Attachment/abandonment Dependency/incompetence Normal trait: cooperative Prevalence 0,1-1,5%, some data up to 7% Will tolerate enourmous physical and/or psychological abuse in fear of being abandoned Refer to themselves as stupid or helpless Overprotective and authoritarian parents Often comorbid with mood disorders "I am inadequate, needy, impotent“ "Others are powerful and I need their care“ More frequent among women than men Tvangspreget Preoccupation with orderliness, perfection and control at the expense of flexibility Sticks to plans and rules to an extent that the original purpose of the activity is lost Demands perfection from themselves and others Very little overlap with OCD Normal trait: conscientious Prevalence 1-7% Rarely pleased with their outcome Formal, stiff, overly conscientious, moralistic Can be an asset in the labour market "My aggression is dangerous and needs to be controlled“ "Others try to exert control, which I must resist“ Affect: anger guilt, shame, fear