To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli 2009

Kap 1- fellesbestemmelser -formål, virkeområde, virkninger av planer mv  Kap 2 – krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon  Kap 3 – Oppgaver og myndighet i planleggingen  Kap 4 – Generelle utredningskrav  Kap 5 – Medvirkning i planleggingen  Kap 6 – Statlige planer og retningslinjer  Kap 7 – Regional planlegging  Kap 8 – Regional plan  Kap 9 – Interkommunalt plansamarbeid

 Kap 10 – Kommunal planlegging  Kap 11 – Kommuneplan  Kap 12 – Reguleringsplan  Kap 13 – Midlertidig forbud mot tiltak  Kap 14 – Konsekvensutredninger  Kap 15 - Innløsning og erstatning  Kap 19 - Dispensasjon

s.5: Samfunnsutviklingen har medført økt spesialisering og sektorisering..Mange viktige nye utfordringer er imidlertid sektorovergripende, og krever brede vurderinger og helhetlige løsninger..Behovet for samarbeidsløsninger på tvers av myndighetsnivåer og profesjoner er stort

s.6: Nytt inntektssystem og ny kommunallovgivning har gitt kommunene større frihet til selv å organisere seg slik de ønsker. Intensjonen bak reformene har vært å fremme desentralisert styring..Mer desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene, gjør at planlegging blir et stadig viktigere virkemiddel også for lokal miljøarbeid..Planleggingen skal sikre at disse avveiningene (bruk og vern) skjer i åpenhet og offentlighet, med mulighet for de berørte til å påvirke utviklingen av sitt lokalsamfunn og nærmiljø

s.7: Lovforslaget vil legge til rette for en styrking av den sektorovergripende, samfunnsrettede planleggingen, med samordning av interesser og hensyn på tvers av sektorer og samfunnsområder innenfor lovens system…Den overordnede kommunale og regionale planleggingen vektlegges..Det legges større vekt på innsats i en tidlig fase av planleggingen med sikring av bred medvirkning og utredning av konsekvenser

s.7: Lovforslaget legger derfor opp til stor grad av fleksibilitet og valgfrihet i bruken av planredskapene. Dette gjør at omfanget av planleggingen kan tilpasses utfordringene og planoppgavene i den enkelte kommune eller region, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig

s.11: ” I tredje del av kapitlet gjennomgås noen viktige prinsipper som skal ivaretas i plansystemet. Det er for det første rolledelingen i planleggingen. Det vektlegges blant annet at planleggingen skal skje mest mulig desentralt, nærmest mulig de som berøres av beslutningene.”

§ 1 -3 Tiltak som er unntatt fra loven ” For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14” s.173: ” kraftledninger, transformatorstasjoner, koblingsanlegg og bygningstekniske konstruksjoner som er umiddelbart knyttet til de elektriske anleggene og deres funksjon. Unntaket gjelder for ethvert anlegg eller konstruksjon av denne art som er omfattet av konsesjonen og vilkårene og som er nødvendig for de elektriske anleggenes funksjon, bygging, drift og atkomst.”

§6 -4 Statlig arealplan: ” Departementet kan i den enkelte sak bestemme at endelig konsesjon til kraftproduksjonsanlegg etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven uten videre skal ha virkning som statlig arealplan. Departementets vedtak etter dette ledd kan ikke påklages.” s.197: ”..alle anlegg og innretninger som etableres for å kunne produsere elektrisk energi, uavhengig av energikilde…vannkraftverk,… vindkraftverk og gasskraftverk…myndigheten blir overført til OED…konsesjonsvedtaket får virkning som arealplan, …straks bindende for framtidig arealbruk…erstatter tidligere fattede planvedtak..”

s.40: ”For utbygging av små vannkraftanlegg og vindkraftanlegg er det viktig at det foretas regionale vurderinger og prioriteringer for å bidra til den mest egnede lokaliseringen av slike anlegg.”

-Ingen samfunnssektor er mer arealkrevende og påfører natur, miljø og lokalsamfunn større naturinngrep enn energisektoren - Hvor ble det av ”samarbeidsløsninger på tvers av myndighetsnivåer og profesjoner,”..”brede vurderinger og helhetlige løsninger,”..”mer desentralisering av myndighet og ansvar til kommunene,”..”mulighet for de berørte til å påvirke utviklingen av sitt lokalsamfunn og nærmiljø” ?

”Konsesjonsvedtaket får virkning som arealplan..” Konsesjonssøknad fra Agder Energi: ”Endelig valg av lokalisering av transformatoren gjøres først i forbindelse med detaljprosjekteringen.” ”Forholdet til gjeldende kommuneplan og behandling etter plan- og bygningsloven..vil bli avklart i samråd og tett dialog med kommunen parallelt med konsesjonsbehandlingen.”

 Hensynssoner (s.9) innføres som et nytt element i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Soner med særlige restriksjoner av betydning for arealbruken, eks fareområder, områder med særlige hensyn til landbruk, natur og friluftsliv mv  To typer reguleringsplaner, områderegulering og detaljregulering

Verneplaner etter naturvernloven skal samordnes i sterkere grad enn i dag med planlegging etter plan- og bygningsloven Vernevedtaket skal komme til uttrykk som hensynssone etter pbl Stat og kommune skal i fellesskap utarbeide planprogram med formål, prosessfrister, medvirkning, alternative vurderinger, utredningsbehov mv

Bestemmelsene om konsekvensutredninger skal også gjelde for bestemte verneplaner etter naturvernloven Hvilke verneplaner som omfattes, skal fastsettes i forskrift Kommentar: Krav om konsekvensutredninger av verneplaner etter naturvernloven ble fremsatt av USS (utmarkskommunenes sammenslutning) i Daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen fnøs av kravet fra Stortingets talerstol

 Er det fremdeles en avstand mellom liv og lære i staten når det gjelder synet på kommunenes roller og oppgaver i arealpolitikken.