Placeboeffekter i smerte Per M. Aslaksen Institutt for psykologi, UITØ og Fys. Med. Rehab., UNN. PhD Prosjekt - Emotional factors in pain and placebo analgesia.

Smerte og placebo PhD prosjekt som del av ”Mekanismar i placeboresponsen”. Veileder Magne A. Flaten. Institutt for psykologi, UiTø og Forskningsposten, UNN Tromsø. Eksperimentell forskning.

Placebo Behandling som gis med hensikt for å lindre et symptom eller tilstand, men som ikke er spesielt effektivt, eller faktisk uten effekt. De fleste behandlingsformer innehar et element av placeboeffekt, for eksempel medikamentell behandling, kirurgi og psykoterapi – forutsatt at pasienten er bevisst på at behandlingen gis. Også utenfor behandling – for eksempel alkoholeffekt. Smerte er velegnet for placebostudier – placebo analgesi. Det finnes flere definisjoner på et placebo, men for placeboeffekter innen helsefeltet er denne trolig velegnet: Behandling som gis med hensikt for å lindre et symptom eller tilstand, men som ikke spesielt effektivt eller faktisk uten effekt. I de fleste behandlingsformer kan man finne en placeboeffekt, dvs den behandlingseffekten som ikke direkte kan relateres til det man antar er den virksomme komponenten i behandlingen, men til den effekten som kan tilskrives forventning, tro, ønske og håp om bedring. Til og med S. Freud var inne på tanken om at psykologisk behandling innehar et stort element av placeboeffekt.

Placebo - forventningseffekt Tidligere erfaring med behandling. Positiv informasjon. Behandlers autoritet. Behandlers entusiasme. Kommunikasjon mellom behandler og pasient er sentralt. Individuelle forskjeller.

Placebo analgesi Vårt bidrag: Er emosjonell regulering en av mekanismene i placeboresponsen? Områdene i hjernen som er ansvarlig for regulering av emosjoner (bla anterior cingulate cortex) er også sterkt involvert i prosessering av placeboinformasjon. Opplevelsen av subjektivt stress og smerte er høyt korrelert. Samme nettverk i cortex for opiat-analgesi og placebo analgesi. Endogene opiater reduserer stress. Individuelle forskjeller i placeborespondering. A: Placeboresponder, B: Ikke-responder. Petrovic et al., 2002, Science.

Placebo analgesi Tre eksperimentelle studier av friske frivillige – manipulert graden av informasjon om behandlingens effekt. - manipulert graden av stress før placeboadministrasjon. - manipulert eksperimentators kjønn. - måling av individuelle forskjeller. Mål: Subjektive smerte- og emosjonsmål, fysiologiske autonome metoder, cortisol, legemiddelopptak.

Placebo analgesi Resultater fra Flaten et al., 2006, J Psychosom Res.

Placebo og smerte - kjønnseffekter I et av studiene fant vi at bare mannlige deltakere viste placeboresponser.. Eksperimentatorene var kvinnelige sykepleiere! Eksperimentatoreffekten: Psykososial effekt der menn rapporterer mindre smerte og stress til kvinnelige eksperimentatorer – fysiologisk sett viser mennene like smerteresponser til eksperimentatorer av begge kjønn. Resultater fra Aslaksen et al., 2007, Pain.

Placebo og stressreduksjon Sympatikusaktivering reduseres etter placeboadministrasjon. Den fysiologiske effekten inntrer før opplevelsen av mindre stress – nærmest umiddelbar senkning av sympatikusaktivitet etter placeboadm. Placebo (2 laktosepiller) gitt etter pretesten. Resultater fra Aslaksen et al., 2007, subm, Pain.

Placebo og stressreduksjon Opplevd stress senkes mer etter placeboadministrasjon. Placeboeffekten er rask, effekt sees allerede 5 minutter etter at informasjonen om placeboadministrasjon er gitt. Placebo (2 laktosepiller) gitt etter pretesten. Resultater fra Aslaksen et al., 2007, subm, Pain.

Personlighet og smerte Personlighetstrekket “Angst” fra 16PF predikerer eksperimentell smerte (r = .40, p < 0.05). Aslaksen & Flaten 2007, in prep.

Resiliens, smerte og stress Høy grad av resilience fører til mindre opplevd stress i smertesituasjon. Friborg et al., 2006, J Psychsom Res.

Smertefrykt Smertefrykt – ”Fear of Pain” er relatert til både smerteopplevelse og placeboeffekt. Lyby, Aslaksen & Flaten, 2007, in prep.

Placebo analgesi Resultater: 1. Placebo analgesi er relatert til emosjonelle faktorer – hovedsakelig stressresponser. 2. Positiv informasjon om behandlingen skaper bedre smertedemping. 3. Grundig informasjon om smertestimulus reduserer smerte. 4. Individuelle forskjeller i personlighetsfaktorer (og trekk) skaper variasjon i smerteopplevelse og placeborespons.