ELIN-h-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling mellom helsestasjonstjenesten, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Helsesøsterkongressen Sissel Skarsgaard, Helse Vest IKT Om ELIN-h Bakgrunn og innhold Status Planer fremover

ELIN-h prosjektet Utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten i kommunene Prosjekteiere: Forprosjekt: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune Hovedprosjekt: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune og Nasjonal IKT Finansiering: Helsedirektoratet, Innovasjon Norge, NSF, Stavanger kommune, Nasjonal IKT. Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard Hovedmål: Bidra til mer samhandling og bedre tilgang på nødvendig helseinformasjon

Avgrensning i prosjektet Prosjektet dreier seg om meldinger knyttet til den første tiden etter fødsel. Fødselsepikrise for nyfødt barn Fødselsepikrise for mor I tillegg ønsker prosjektet å sikre mest mulig gjenbruk av allerede utviklede løsninger, og vil derfor vurdere om disse er egnet for bruk i barselforløpet. -Eks: forespørsel/svar på forespørsel (dialogmeldinger)

Behov Løsninger ELIN-metodikk = Brukerstyrte prosjekt –Brukerne/helsepersonell definerer og spesifiserer behovene, og er eiere og drivere av prosjektene –Nasjonale standarder (KITH-standard) –Leverandørene utvikler løsningene –OFU-prosjekt

Styringsgruppe Stavanger kommune Norsk Sykepleierforbund Nasjonal IKT KS Helsedirektoratet Den norske legeforening Landsgruppen av helsesøstre NSF Jordmorforbundet NSF Jordmorforeningen Norsk Helsenett Innovasjon Norge (observatørstatus)

Overordnet mål i ELIN-h Sikre brukeren/pasienten helhetlig tjeneste i føde-/barselforløpet gjennom elektronisk mange til mange kommunikasjon –For å kunne nå målet må alle IKT-systemer som benyttes innen sektoren basere meldingsutvekslingen på felles standarder, faglig innhold og felles struktur. –I tillegg må løsningene være brukervennlige og funksjonelle.

ELIN-h forprosjekt Avsluttet i februar I forprosjektet er det utarbeidet –helsefaglige krav til elektronisk kommunikasjon mellom helsestasjonstjenesten i kommunene, fastleger og spesialisthelsetjenesten (.. helsefaglig innhold, struktur, brukervennlighet, funksjonelle krav..)

Resultat fra forprosjektet Foreligger forslag til nasjonal standard for –fødselsepikrise for nyfødt barn –fødselsepikrise for mor. Forslaget har vært på bred høring for å sikre at kravene dekker behovet for elektronisk samhandling mellom tjenesteområdene. Funksjonskrav i ELIN-h-prosjektet: –Del 1 Generelle funksjonskrav for alle delområder –Del 2 Funksjonskrav for sykehussystemer –Del 3 Funksjonskrav for systemer i helsestasjonstjenesten og fastlegetjenesten

Aktuelle IKT-leverandører

(fra fødeinstitusjon til fastlege, kommunal jordmortjeneste, privat spesialisthelsetjeneste og privat jordmortjeneste) Fødselsepikrise for mor

(fra fødeinstitusjon til helsestasjon, fastlege) Fødselsepikrise for nyfødt barn (normal fødsel)

Mange utfordringer knyttet til dagens og morgendagens dokumentasjonsrutiner mellom fødeinstitusjon og helsestasjon Vurderingsnotat peker på dokumentasjonsinnhold og -rutiner i forbindelse med fødsel.

Retningslinjene er utarbeidet for å sikre korrekt bruk av meldingene Helsepersonell har bl.a. ansvar for å kvalitetssikre at det benyttes korrekt meldingstype at det faglige innholdet er tilfredsstillende at meldingen blir sendt til riktig mottaker ” Retningslinjene for bruk av ELIN-h-meldinger” er foreløpige og vil bli revidert på bakgrunn av de erfaringer man gjør seg i hovedprosjektet under utvikling og utprøving av løsningene.

I hvilke situasjoner skal meldingen sendes  Sendes samme dag som det nyfødte barnet utskrives fra fødeinstitusjon.  Sendes samme dag som mor utskrives fra fødeinstitusjon i tilfeller hvor barnet overføres til barneklinikk.  Sendes for alle barn som har samme bostedsadresse som sin mor og som skal følges opp av helsestasjonstjeneste 0 – 5 år I hvilke situasjoner skal meldingen ikke sendes  Det skal ikke benyttes elektronisk melding hvis o Barnet er levende født, men dør etter fødselen o Det er opprettet en barnevernssak der barnet skal flyttes i fosterhjem Sendes til  Helsestasjonstjenesten  Kopi fastlege til mor  Kopi annet helsepersonell som foreldre har ytret ønske om  Utskrift leveres til moren til det nyfødte barnet Obligatorisk innhold  Kontaktopplysninger på ansvarlig helsepersonell i føde/barselinstitusjonen  Medisinske diagnose(r)  Viktige opplysninger o Cave o Luft- og kontaktsmitte o Andre allergier enn legemiddelrelaterte o Anafylaktiske reaksjoner o Reservasjoner  Aktuelle problemstillinger(sykehistorie, kliniske funn, vurdering, tiltak, evt. ønskede undersøkelser)  Familie/sosialt o Mors tidligere svangerskap/fødte o Bor barnets foreldre sammen  Aktuelle utredningsresultater, Ubesvarte prøver  Planer og oppfølging  Informasjon gitt til barnets mor eller andre pårørende  Ev planlagt kontrolltime på sykehus o Navn på sykehus o Tidspunkt for timen  Legemidler  Forløp og behandling o Svangerskapslengde o Om fødselen o Organundersøkelse o Forløp for barnet etter fødselen  Kontaktinformasjon Helsestasjon o Navn på helsestasjon o Telefonnummer Kontaktopplysninger om barnets foreldre Frivillig innhold Samtykke  Foreldrene eller andre med foreldreansvar som har rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av det nyfødte barnet. Det er tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker  Samtykke kan presumeres forutsatt av barnets foreldre har fått informasjon om at denne type melding sendes og at det er mulig å motsette seg dette. Barnets foreldre skal også informeres om mulige konsekvenser av å motsette seg slik utlevering av informasjon.  Informert samtykke til utlevering av helseopplysninger om barnets mor bør foreligge Oppfølging/responsDet forventes vanligvis ingen respons fra helsestasjon til fødeinstitusjon på fødselsepikrisen. - Forespørsel benyttes ev ved behov for oppfølgingsspørsmål Akseptabel tidsfrist for respons Hvordan skal respons adresseres  Ev forespørsel og avvik adresseres til avsender. Andre forhold .Helsesøster tar kontakt med familien med tilbud om hjemmebesøk  Familien kan ta kontakt med helsestasjon ved behov Fødselsepikrise for nyfødt barn

I hvilke situasjoner skal meldingen sendes  Sendes samme dag som det nyfødte barnet utskrives fra fødeinstitusjon.  Sendes samme dag som mor utskrives fra fødeinstitusjon i tilfeller hvor barnet overføres til barneklinikk.  Sendes for alle barn som har samme bostedsadresse som sin mor og som skal følges opp av helsestasjonstjeneste 0 – 5 år I hvilke situasjoner skal meldingen ikke sendes  Det skal ikke benyttes elektronisk melding hvis o Barnet er levende født, men dør etter fødselen o Det er opprettet en barnevernssak der barnet skal flyttes i fosterhjem Sendes til  Helsestasjonstjenesten  Kopi fastlege til mor  Kopi annet helsepersonell som foreldre har ytret ønske om  Utskrift leveres til moren til det nyfødte barnet Obligatorisk innhold  Kontaktopplysninger på ansvarlig helsepersonell i føde/barselinstitusjonen  Medisinske diagnose(r)  Viktige opplysninger o Cave o Luft- og kontaktsmitte o Andre allergier enn legemiddelrelaterte o Anafylaktiske reaksjoner o Reservasjoner  Aktuelle problemstillinger(sykehistorie, kliniske funn, vurdering, tiltak, evt. ønskede undersøkelser)  Familie/sosialt o Mors tidligere svangerskap/fødte o Bor barnets foreldre sammen  Aktuelle utredningsresultater, Ubesvarte prøver  Planer og oppfølging  Informasjon gitt til barnets mor eller andre pårørende  Ev planlagt kontrolltime på sykehus o Navn på sykehus o Tidspunkt for timen  Legemidler  Forløp og behandling o Svangerskapslengde o Om fødselen o Organundersøkelse o Forløp for barnet etter fødselen  Kontaktinformasjon Helsestasjon o Navn på helsestasjon o Telefonnummer Kontaktopplysninger om barnets foreldre Frivillig innhold Samtykke  Foreldrene eller andre med foreldreansvar som har rett til å samtykke til helsehjelp på vegne av det nyfødte barnet. Det er tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker  Samtykke kan presumeres forutsatt av barnets foreldre har fått informasjon om at denne type melding sendes og at det er mulig å motsette seg dette. Barnets foreldre skal også informeres om mulige konsekvenser av å motsette seg slik utlevering av informasjon.  Informert samtykke til utlevering av helseopplysninger om barnets mor bør foreligge Oppfølging/responsDet forventes vanligvis ingen respons fra helsestasjon til fødeinstitusjon på fødselsepikrisen. - Forespørsel benyttes ev ved behov for oppfølgingsspørsmål Akseptabel tidsfrist for respons Hvordan skal respons adresseres  Ev forespørsel og avvik adresseres til avsender. Andre forhold .Helsesøster tar kontakt med familien med tilbud om hjemmebesøk  Familien kan ta kontakt med helsestasjon ved behov Fødselsepikrise for nyfødt barn

I hvilke situasjoner skal/kan meldingen sendes Avvik som omhandler pasient og er knyttet til innhold i meldingsutvekslingen. Denne type avvik skal dokumenters i pasientjournalen. For eksempel Feilsending Mangelfulle opplysninger Annet Avviksmeldingen skal ikke benyttes i forbindelse med tekniske feil Sendes tilAvhengig av situasjon. Obligatorisk innhold  Beskrivelse av avviket, ev konsekvenser. Frivillig innhold  Forslag til forbedringstiltak Samtykke  Samtykke kan presumeres forutsatt at pasienten og/eller pårørende har fått informasjon om at denne type melding sendes og at pasienten kan motsette seg dette. Pasienten skal også informeres om mulige konsekvenser av å motsette seg slik utlevering av informasjon. Oppfølging/respons  Vurderes i den enkelte situasjon  Avvikshåndtering i henhold til gjeldende retningslinjer/avtaler Akseptabel tidsfrist for respons  Avvik: i hht retningslinjer/avtaler jfr avtaler mellom kommune/primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Hvordan skal respons adresseres  Til avsender Andre forhold AVVIK

LITT OM Tjenestebasert adressering En måte å definere kommunikasjonsparter basert på tjenesten som ytes. –Tjenestetilbudet mer stabilt enn intern organisering i kommune/helseforetak. –Tjenestebasert adressering sikrer også en standardisert måte å navngi kommunikasjonsparter på. Lik registreringsmetodikk for like typer virksomheter vil bidra til lik adressering i hele landet

Muligheter med tjenestebasert adressering Tjenesteadressen sikrer at meldingene kommer til rett mottaker –selv om pasienten har flyttet eller skiftet tjenesteyter –Navn på avdeling/behandlingssted meldingen sendes fra, telefonnummer, navn på kontaktpersoner ligger sammen med det faglige innholdet i meldingen. Tjenestebasert adressering åpner for at EPJ-systemene kan tilrettelegge for tilgangskontroll basert på mottakeradressen. –Eksempel: Melding adressert til fysioterapitjenesten, sykepleietjenesten, legetjenesten etc. synliggjøres kun for de som jobber innenfor aktuell tjeneste og har ansvar for denne pasienten. Tjenester som har separate EPJ-system kan adresseres til separate EDI-adresser som igjen vil sikre at meldingen kommer inn i riktig fagsystem. –Eksempel: Helsestasjonstjeneste, Fengselshelsetjeneste Nyfødte har som hovedregel hverken offisielt navn, adresse eller fødselsnummer i det fødselsepikrisen sendes. og utfordringer

Stortingsmelding 12 ( ) En gledelig begivenhet: –”. Det er behov for å utvikle løsninger som sikrer tilsvarende raske meldinger om fødsel til helsestasjonene/jordmødrene Sene meldinger fra fødeinstitusjon til kommunen kan forsinke oppfølgingen av familien i barseltiden. –Regjeringen foreslår: Helsestasjonene skal kunne motta elektronisk melding om fødsel raskt etter at barnet er født.” Helsedirektoratets Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten IS 1798 (2010): –”For å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er det viktig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten knyttes til det nasjonale helsenettet.” Styringssignal

Samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan (st.m.nr 16) Drøfter problemstillinger og tiltak for å sikre et bedre fødetilbud. Tidlig utskriving forutsetter raskere og bedre kommunikasjon. Veilederen ”Et trygt fødetilbud” fra Helsedirektoratet av 2010 peker på at elektronisk informasjonsutveksling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten er særlig viktige elementer i det videre arbeidet for å sikre helhetlige tjenester innen svangerskaps-, fødsel og barselomsorgen. Styringssignal

–«Fødselsmeldinga kjem ofte for seint til helsestasjonen, og manglar ofte nødvendige opplysningar om barselkvinna og det nyfødde barnet frå opphaldet på fødeinstitusjonen» –«Berre eit fåtal av fødselsmeldingane til helsestasjonen inneheld tilleggsopplysningar om særlege forhold under fødselen eller om barnet i samband med barselopphaldet.» Anbefalingene fra helsetilsynet - bedre system for dokumentasjon i pasientjournal av barselkvinnens behov/tilstrekkelig journalføring - forpliktende samarbeidsordninger som sikrer nødvendig helsetjeneste til den nyfødte og barselkvinnen, slik at helsestasjonstjenesten får reelle muligheter til å sikre kontinuitet og individuelt tilpasset oppfølging. I dette inngår kvalitetssikret og rask elektronisk informasjonsutveksling fra fødeinstitusjon til helsestasjon. Statens helsetilsyn R apport fra tilsyn med barselomsorgen (Rapport 3/2011)

De største utfordringene når det gjelder utvikling og integrasjon ligger på sykehussiden. Hovedprosjektet er av den grunn delt inn i 2 faser: Fase 1 (pågår): –Utarbeiding av løsningsbeskrivelse av arkitekturmodellen på sykehussystemene i tråd med målet om en tjenesteorientert arkitektur. –Løsningsbeskrivelsen vil danne grunnlaget for leverandørenes kostnadsestimat og søknad om prosjektstøtte for gjennomføring av hovedprosjektets utviklingsfase. ELIN-h Hovedprosjekt Prosjekteiere: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune og Nasjonal IKT.

Fase 2: –Utvikling av løsninger og pilotutprøving mellom fødeinstitusjoner, helsestasjonstjenesten og fastleger. Utviklingsfasen forutsetter at prosjektet sikres utviklingsstøtte og avtale om utvikling, test og pilotering med aktuelle leverandører og pilotaktører. ELIN-h Hovedprosjekt Prosjekteiere: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune og Nasjonal IKT.

Hva har vi erfart? … Nødvendig å sikre klinisk styring både i forhold til prioriteringer og utvikling som gjøres på området. ELIN-metodikken har vært betydningsfull for resultatet i prosjektet. - bidrar til å sikre bred forankring både helsefaglig og teknisk - viktig forutsetning for å få utviklet gode løsninger som dekker brukerens behov og som sektoren ønsker å ta i bruk.

Spørsmål??