Hvem / hva er ? Norges største organisasjon for de som jobber! 22 forbund med 890 000 medlemmer LO kjemper frem rettferdig lønn, bedre rettigheter, og står sammen med vanlige folk i kampen for et bedre og mer rettferdig arbeidsliv, - og en rettferdig økonomisk fordeling

Forbundene..

Partene i arbeidslivet Partene i arbeidslivet har som oppgave å blant annet forhandle frem hovedavtaler og lønn. Partene i arbeidslivet består av: Arbeidsgiversiden Arbeidstakersiden Staten Dette samarbeidet kaller vi trepartssamarbeid eller den nordiske modellen – unikt for Norge

Partene i arbeidslivet Arbeidstakerorganisasjoner Landsorganisasjonen i Norge (LO) Unio YS Akademikerne Tekna NITO Og mange mindre aktører Arbeidsgiverorganisasjoner Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Kommunenes Sentralforbund (KS) HSH Arbeidsgiverforeningen Spekter Staten Og mange mindre aktører Unio= Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (280 000 medlemmer), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund,, Tekna= Teknisk-naturvitenskapelig forening, NITO= Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, HSH= Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, NAVO=

Ideologisk utgangspunkt Å arbeide er å selge arbeidskraften sin Arbeideren er i utgangspunktet avhengig av arbeidskraften sin for å klare seg Den som selger arbeid eier bare arbeidskraften sin; ikke det som produseres (varen/tjenesten) Lønna tilsvarer som regel ikke verdien av det som produseres. Arbeidsgiveren tar ut det overskytende i profitt Maktforholdet mellom arbeideren og den som kjøper arbeidskraft er derfor skjevt

Ideologisk utgangspunkt Omkring år 1900 var arbeidernes utgangspunkt at den private eiendomsretten i samfunnet måtte oppheves for at det skulle oppnås rettferdighet mellom folk Klassekompromisset (1930-tallet) kom etter store streiker/arbeiderkamper. Arbeiderklassen aksepterte at arbeidsgiverne fikk fortsette å eie produksjonsmidlene, mot at arbeiderne fikk skikkelige arbeidsvilkår og velferdsgoder. Dette banet vei for den første hovedavtalen mellom LO og NHO (tidligere NAF), og trepartssamarbeidet (mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten)

Veien til velferdsstaten 1887 Det norske Arbeiderparti (DnA) stiftet 1899 Landsorganisasjonen i Norge (LO) stiftet 1907 Første landsomfattende tariffavtale 1913 Kvinnene får alminnelig stemmerett 1919 Åtte timers arbeidsdag og en ukes ferie med lønn 1928 Første arbeiderregjering 1935 Hovedavtalen. Arbeiderpartiet dannet regjering 1936 Ny arbeidervernlov. Loven bestemmer at kvinnene kan kreve jobben tilbake etter fødselspermisjonen 1938 Arbeidervernlov og arbeidsledighetstrygd 1940 - 1945 Faglig motstandsarbeid. 2600 LO-medlemmer mistet livet under krigen 1945 - 1973 En rekke sosiale reformer Lov om fagopplæring (ungdom) sykelønn, diverse trygder, den 4. Ferieuka pensjon ved 67 år

Veien til velferdsstaten II 1977 Arbeidsmiljøloven 1978 Sykelønnsordning med full lønn under sykdom 1979 Lov om likestilling mellom kjønnene 1981 Den 5. ferieuka skal innføres etappevis 1982 Likestillingsavtaler inn i Hovedavtalen 1986 37,5 timers arbeidsuke ble oppnådd etter at 102 000 medlemmer ble tatt ut i lockout 1993 Lønnet fødselpermisjon utvides til 3 pluss 39 uker med 100 prosent lønn, eller 3 pluss 49 uker med 80 prosent lønn. Fire uker fødselspermisjon forbeholdes fedre 1995 Bedring av kvinnelønn 1996 Avtalefestet pensjon ved 62 år, kom på plass etter en lengre streik 1998 Gjennomslag for arbeidstakernes rett til etter- og videreutdanning 2000 Gjennomslag i forhandlingene med NHO for den 5. ferieuka 2001 Avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA)