(Nesten) ett år i stolen, hva nå? Bjørn Guldvog, helsedirektør Helseberedskapskonferansen, Bodø, 8.oktober 2013

Øystein Mæland Assisterende helsedirektør

In Amenas – min første krise som direktør Ikke min første krise Tsunamien Pandemien 22/7 Folksomt og ensomt Som fungerende var arbeidsdelingen med direktør at den som var tilgjengelig ledet krisen, herunder også kommunikasjonsutfordringer. Som direktør har jeg mange rundt meg i henhold til kriseplan som har ulike roller og fullmakter, dette gir meg som leder trygghet og ro, men jeg føler likevel på at det endelige ansvaret ligger hos meg.

Lederansvar Hva betyr egentlig en ansvarsposisjon Ansvar kan ikke delegeres Kjenne på særansvaret – hvor langt strekker det seg 22/7-kommisjonen – krav til alle ledere

Regjeringsskiftet – beredskap Hovedbudskap De fire prinsippene videreføres Ansvar og samvirke overordnet Beredskaps- og sikkerhetselement ved SMK Presisere og avklare etatenes beredskapsansvar Styrke nordisk beredskapssamarbeid Involvere ideelle organisasjoner og private selskaper i planlegging og øvelser Sikre at organisasjoner som driver redningsarbeid kan bruke nødnett

Regjeringsskiftet – ny regjeringsplattform Innføre kompetansekrav kommunal helse- og omsorg Innføre kvalitetsindikatorer pleie- og omsorg Utrede lovfestet rett til heldøgns pleie- og omsorg Lage nasjonal helse- og sykehusplan Legge ned RHF Årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet til Stortinget Øke innsatsstyrt finansiering Kreftdiagnostisering innen 48 timer Opptrappingsplan for rus Flere private tilbydere Endringer i helseorganiseringen kan få konsekvenser for helseberedskapen. Særlig gjelder dette endringer i kommune/fylkesstruktur og RHF’ene. Fylkesmannen og RHF er i dag sentrale aktører under kriser

Nytt fra beredskapsåret

Hva har skjedd siden pandemien Meld. St. 16 (2012–2013)Beredskap mot pandemisk influensa. Ansvar, roller og samvirke Dimensjonering av intensivplasser (også barneintensiv) Vaksineavtale mfl En foreløpig interimversjon av nasjonal plan for pandemisk influensa ble vedtatt av HOD i vår 2013 En endelig pandemiplan er ferdigstilt, men avventer WHO Den siste versjonen av Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa ble fastsatt av Regjeringen i 2006. Allerede i 2009 forelå en nesten ferdig revidert pandemiplan. Denne revisjonen stoppet opp på grunn av pandemien og behovet for å oppsummere erfaringene fra denne som en del av kunnskapsgrunnlaget for en ny plan. Det foreligger nå flere rapporter om erfaringene fra pandemien i 2009-2010, både fra DSB, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Erfaringene og forbedringspunktene fra 2009-pandemien er gjennomgått og tatt opp i denne planen. I januar 2013 ble en interrimversjon oversendt Helse- og omsorgsdepartementet, en versjon som nå er oppdatert og endelig vedtatt. I tillegg er det i 2013 kommet en egen Stortingsmelding nr. 16 – Beredskap mot pandemisk influensa som har gjennomgått erfaringene og lagt føringer for denne planen. : Ansvar, roller og samvirke Dimensjonering av intensivplasser (også barneintensiv) Vaksine avtale Legemiddelberedskap, antiviralia mm Kommunehelsetjenesten og fastlegens rolle Prioriterte grupper og råd om vaksinering En endelig pandemiplan er ferdigstilt, men venter nå på omarbeidelse ettersom WHO i sommer har endret faseinndelingen denne var basert på. Endelig ny nasjonal pandemiplan vil nå bli forelagt HOD våren 2014

Hva har skjedd siden 2207-kommisjonens og Helsedirektoratets rapporter? Gjørv foretrekker at vi bruker 22/7 kommisjonen

Tiltak vi jobber med Oppfølging av pårørende og overlevende: Etterlatte samlinger er gjennomført 2-årig prosjekt for kompetanseutvikling innen psykotraumatologi Ny avtale med Røde kors om støttegruppeberedskap er signert. Varsling og kommunikasjon: Helse CIM innført inkludert varslingssystem Regionale Helseforetakene melder at det ikke er vesentlig forbedret teknisk infrastruktur på AMKene Gjennomgang av Flight Following forventes å være gjennomført i løpet av 2013 A.Mange regional og nasjonale samlinger med etterlatte etter Utøya og regjeringskvartalet er gjennomført 2-årig prosjekt - nasjonale og regionale kompetansemiljøer med hovedmålet er å øke kompetansen i psykotraumatologi (primær- og spesialisthelsetjeneste; familievern; skole) Ny avtale med Røde kors om støttegruppeberedskap ble signert sommeren 2013. B) IKT systemer for varsling, innkalling, rapportering og krisehåndtering er innført og delvis operative. Dog ikke solide og interoperable IKT systemer i og mellom AMK sentralene (113 samtaler og ambulansestyringssystemer) Regionale Helseforetakene melder i høst at det ikke er vesentlig forbedret teknisk infrastruktur på AMKene Gjennomgang av Flight Following Forventes i hovedsak å være gjennomført i løpet av 2013

Tiltak forts. C. Kommunikasjon mellom Nødnett og Analogt nett - Grenseområdet mellom nødnett og analogt nett gjennomgås Nytt sambandsreglement for overgangen mellom helsenett og nytt nødnett D. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested Føranalyse til nasjonale retningslinjer for alle nødetater for opptreden i usikrede områder Utlevering av pasientopplysninger til politiet ved masseskader «Taushetspliktplakat» er tilgjengelig på Helsedirektoratets nettsider. Nytt sambandsreglement for overgangen mellom helsenett og nytt nødnett er under implementering høsten 2013 Forslag til nasjonale retningslinjer for alle nødetater for opptreden i usikrede områder (skyting, CBRNE, psykisk ustabile personer) er laget. - Arbeidsgruppe for utlevering av pasientopplysninger til politiet ved masseskader. Gruppen har levert sluttrapport med. Det er ikke oppnådd full enighet om behov for nye lovbestemmelser Katastrofebårer - brev med anbefaling om nasjonalt innkjøp og distribusjon av lette katastrofebårer ble sendt HOD 10. januar 2013. Forslaget er spilt inn til Revidert nasjonalt budsjett (RNB)

E. Triage ved større ulykker Et nytt nasjonalt system er utarbeidet Systemet finnes og er lagt ut på Helsedirektoratets hjemmesider http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-veileder-for-masseskadetriage/Sider/default.aspx

Tiltak forts. F. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer. Beredskapsplaner på alle nivåer blir oppdatert og komplettert Arbeidet pågår ut 2013 Rolleavklaringer og utarbeiding av nasjonale retnings- linjer, planer eller prosedyrer for samhandling med øvrige nødetater, herunder utveksling av informasjon. Samhandling og koordinering mellom helseforetak og også deres koordinering med kommuner og frivillige organisasjoner Klargjøring og utvikling av lederansvaret for beredskapsarbeidet og skjer bl.a. på direktoratets fagdager for kommuner som arrangeres sammen med fylkesmenn. Tiltakene forventes å pågå til 31/12-2013

Noen tiltak forts. G. Kompetanseutvikling og øvelser Fagdager om beredskap for kommuner og fylkesmenn. Øvelser Øvelser sammen med andre nasjonale aktører, f.eks øvelse Barents Rescue og øvelse Tyr. Oppfølgingspunkter etter 22/7 legges inn som øvingsmomenter, f.eks utveksling av pasientidentitet med politiet og nytt nasjonalt system for masseskade triagering.

Terror aksjonen i In Amenas I morgen får vi høre mer om dette, men hva gjorde vi? Mer om

In Amenas - Gisselaksjonen - hva gjorde vi? Varsling fra UD: 16.01 0936: «…en norsk Statoilmedarbeider i Algerie muligens har blitt kidnappet». Anmodning om helse liaison umiddelbart 1310: Direktoratet etablerer kriseledelse 1358: skriftlig delegasjon av myndighet fra HOD til operativ samordning av helsetjenestens innsats varsling internt og eksternt. 13 nordmenn involvert 1310: Direktoratet etablerte kriseledelse (KU innkalt) 1344: UD aktiverer URE og ønsker psykiatri og akuttmedisinsk kompetanse 1358: skriftlig delegasjon av myndighet fra HOD til operativ samordning av helsetjenestens innsats 1537: FOH: etter samråd mellom Forsvarets overkommando og regjeringen er besluttet å utløse SAS avtalen (Stratevac ) 1634: Statoil etablerer pårørendesentere sammen med politiet og med bistand fra helsetjenesten 2320: Helsedirektoratet koordinerer helseressursene i området tlf møte mellom Hdir, Statoil, Liaison-helse, URE-helse om koordinering av helseressurser 1445: Hdir og FOH samarbeider om SAS-flyet , landingssted og prioritering av pasienter om bord (medisinske og ikke nasjonalitet) 1635: UD tilbyr Stratevac flyet til andre land

In Amenas - Gisselaksjonen– hva gjorde vi? URE helse aktiveres SAS avtalen (Stratevac ) utløses Lokalisering av pasienter på lokale sykehus Bistand fra helsetjenesten for å etablere pårørende sentere Landingssted og prioritering av pasienter om bord på SAS-flyet Psykolog bistand Varsling og informasjon til berørte kommuner Koordinering av helseressurser 17.01 Status: 5 Statoilansatte er gisler, 5 er i sikkerhet og 4 er ikke gjort rede for. Natten har vært rolig, men det er hektisk diplomatisk aktivitet med land med borgere som er tatt til fange. URE er klar til reise 19.01 1015: Iflg Depråd er flyet snart på vei til In Amenas. Ber om å få info fra helsetilstanden om bord. Rapporteres dette gjennom forsvaret til UD, eller via helse (Hdir) til UD? Hdir kontakter FOH for å få rett info 1310: BJG deltar i RKR kl 1530 i dag 1448: Statoil ønsker hjelp fra en psykolog på beredskapskontoret i Oslo, PH følger opp 2106: melding fra FOH at ingen av pasientene til Stratevac. URE og ambassaden jobber mot sykehus for å lokalisere pasienter, men de lokale er ikke veldig glad for innblanding 20.01 1015: Liaison-helse reiser spørsmål om det er på tide med utskifting av URE-helse 21.01 1215: UD ønsker ny URE-helse sendt ned til Algerie 24.01 1145: UD ønsker deltakelse på UDs antatt siste KU kl 1500. Der ble det informert om at UD avslutter sin kriseorganisering, men beholder URE i Alger som konsulær bistand for ambassaden. Dette var Hdir ikke orientert om i forkant av dette møtet.

In Amenas - Oppfølgingspunkter Helsemyndighetenes rolle ved kriser i utlandet må avklares Medisinsk rådgiver ved kriser som skjer i utlandet Beslutning om URE-helse skal sendes ut Bruk av forsvarets ressurser i utlandet Rutiner for samhandling mellom FOH, Helsedirektoratet og UD/Lederdepartement Informasjonsutveksling Samhandling om beslutninger i krisestab Liasoner – informasjons utveksler og ikke beslutningstaker UD/UDs krisestab tok flere beslutninger med helsekonsekvenser uten at Helsemyndighetene/Hdir var orientert på forhånd, heller ikke FOH ble konsultert eller orientert ved alle korsveier. Hdir må/bør være medisinsk rådgiver ved kriser som skjer i utlandet Helsemyndighetenes rolle ved kriser i utlandet må avklares Det bør det etableres faste rutiner for samhandling mellom FOH, Hdir og UD/Lederdepartement i tilfeller der Forsvaret støtter med ressurser ved hendelser i utlandet Helsedirektøren etter anmodning fra UD beslutter om URE-helse skal sendes ut Helsedir skal rådgi hva slags type kompetanse URE-helse skal inneha URE-helse vs Helseteam Liaison er informasjonskoordinator, tar ikke selvstendige beslutninger

Mange varsler om hendelser Mange varsler om hendelser. I mange tilfelle fører det bare til en følge-med oppgave for Helsedirektoratet. I noen tilfeller får Helsedirektoratet en større koordinerende rolle, mens andre hendelser har vi bare en følge-med rolle og hendelsen håndteres lokalt, som Gudvangatunnel-ulykken.

Gudvangatunnelen God håndtering på lokalt nivå. Heldigvis slipper jeg å omtale dette som en av de store krisene vi har håndtert i år fordi dette ble håndtert godt uten mange skadede og døde. Kunne vært vesentlig verre, tunnelulykker er et problem, hva bør gjøres? Dette temaet vil vi ta opp igjen i morgen.

Barents Rescue Øvelse Barents Rescue 2013, ble gjennomført som en fullskala redningsøvelse innen rammen av Barents- samarbeidet mellom Russland, Finland, Sverige og Norge. Norsk deltakelse fra helsesektoren var Helse Nord, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Helse Finnmark, Helsedirektoratet og HOD og FM Troms. Justisdepartementet ansvarlig for øvelsen Øvelsen ledes av DSB

… Barents Rescue 2013 Øvingsmål: øke kommunikasjon, samarbeid og koordinering mellom de land i som kan bli involvert i større ulykker og katastrofer i Barentsregionen øve kommunikasjon, samarbeid og koordinering mellom nasjonale aktører Evaluering - pågår Øvelsen er ennå ikke ferdig evaluert. Nyttig å øve, oppdager stadig forbederingspunkter og gjør oss mer samtrente

Utfordringer Ledere på alle nivåer skal systematisk arbeide med å styrke egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur Risikoerkjennelse Gjennomføringsevne Samhandling IKT utnyttelse Resultatorientert lederskap I følge eksterne og interne evaluatorer er vi gode på beredskapsarbeid, men det er likevel grunn til å minne oss selv på noen grunnleggende utfordringer TRYKK 1 Det er grunn til å minne om dette TRYKK 2 Jeg regner med at alle ser hvor denne teksten kommer fra TRYKK 3 Anbefaling nr 1 fra 22/7 kommisjonen! Det er grunn til å minne om dette , det må være førende for beredskapsarbeidet fremover, og kanskje ikke bare beredskapsområdet