NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser? Innegg på NOKUT konferansen April 2008 Hamar Per Olaf Aamodt

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning

Faktorer som påvirker vekst i høyere utdanning Nødvendig for vekst:  1. At antall studieplasser økes  2. At det er søkere nok til å fylle disse plassene I et offentlig finansiert system: kapasiteten er styrt av politiske prioriteringer Økt kapasitet i studieforberedende linjer Det må være attraktivt å studere Økt tilgjengelighet gir økt søkning Politiske prioriteringer er styrt av: 1.Samfunnets (arbeidslivets) behov 2.Søkerpress

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Individenes etterspørsel Etterspørsel fra arbeidsmarkedet Politiske prioriteringer Kilde: Grøgaard & Aamodt 2006 En modell over faktorene som fremmer vekst

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kopling til tre grunnleggende utviklingstrekk 1. Marked og teknologi: økt reelt behov for kompetanse Villighet til å betale for kompetanse Grunnlaget for at individene investerer i sin utdanning (human kapital teorien) Eller er det bare ”sertifikatet” som teller? 2. Betydningen av offentlig sektor  Offentlig sektor som sysselsettingsmaskin  Velferdsstatens og profesjonenes framvekst 3. Endringer i samfunnets klassestruktur, mobilitet (j.f. Grøgaard & Aamodt 2006)

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Mer om individenes etterspørsel Et investeringsperspektiv: mer utdanning gir bedre lønn over livsløpet Sikkerhet på arbeidsmarkedet Mer interessante jobber Identitet: hvem vil jeg være? Prestisje og anseelse Forventinger fra familie Unngå sosial degradering (jeg må ha minst like mye utdanning som foreldrene mine) Stor søkning i Norge til tross for svak avkastning

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Marked, individuelle preferanser eller politikk? Den første studenteksplosjonen etter 1960: i stor grad et resultat av politiske prioriteringer og reformer  Utbyggingen av 9-årig skole  Fra et selektivt gymnas til en bred videregående skole for (nesten) alle  Regional utbygging av høgskoler Men dette hadde ikke vært mulig uten også:  Interessen for å studere økte (i takt med velstandsøkningen?)  Arbeidslivet hadde faktisk bruk for kandidatene (til tross for tidvis frykt for overutdanning) Politikken viktig også i den andre eksplosjonen fra slutten av 1980-tallet

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Blir vi overutdannet? Har arbeidsmarkedet absorbert det mangedoblede kandidattallet? Ja: høyt utdannede er integrert i arbeidslivet De har betydelig høyere sysselsettingsandel De aller fleste har kommet i relevant arbeid Men gode konjunkturer har hjulpet Den lønnsmessige avkastningen av utdanning er relativt lav i Norge

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Norske kandidater i et internasjonalt perspektiv Noen funn fra REFLEX-undersøkelsen (Støren 2008, NIFU STEP rapport 6/2008) Basert på en undersøkelse blant kandidater i 13 land Undersøkelsen er foretatt 5 – 6 år etter eksamen

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Noen svake sider ved norsk høyere utdanning Mindre etter- og videreutdanning (ikke minst blant lærere) Svakt grunnlag for entrepenørskap Svak utvikling av muntlig kommunikasjonsevne

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Noen sterke sider ved norsk høyere utdanning Bedre arbeidsmarkedstilpasning enn i andre land Norske kandidater vurderer nytten av utdanning høyere enn kandidater i andre land Høyt grad av jobbtilfredshet Studieinnsatsen har vært høyere (!) Gode undervisnings- og læringsformer i forhold til å utvikle kompetanse

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppsummering I Norge tillegges individenes etterspørsel stor vekt Signalene fra arbeidslivet tillegges vekt, men lite bruk av presise framskrivninger Politiske prioriteringer har spilt en vesentlig rolle: Utdanningsreformer i grunnskole og videregående skole har økt søkerpotensialet Vilje til utbygging av høyere utdanning og regional spredning Norsk høyere utdanning i forhold til arbeidslivet står sterkt