UNGDOM – en risikosportutøver i trafikken !? Utrykningspolitiet UNGDOM – en risikosportutøver i trafikken !?

Utrykningspolitiet 425 ulykker med 476 drepte Personer omkommet i trafikken 2004-2005, fordelt på trafikantgrupper (n=476) Hovedproblemstillinger Hva var årsakene til at ulykkene skjedde? I hvilken grad har gjerningsmannen opptrådt klanderverdig? Hvor mange av gjerningsmennene er tidligere straffet? I hvilken grad har ofrene akseptert eller tatt en risiko? Hvor mange er det, som helt uten skyld, omkommer i trafikken? Gjerningsmann: Betegnelsen ”gjerningsmann” er brukt på den personen som er nærmest til å bære ansvaret for ulykken, uavhengig av skyld i strafferettslig forstand. For hver ulykke er det bare definert én gjerningsmann. Gjerningsmann er alltid fører av et kjøretøy, dvs. at ingen fotgjengere er definert som gjerningsmenn Offer: Trafikkoffer, i studien omtalt som offer, er en person som har omkommet i ulykkene, og som ikke er gjerningsmenn. Skadde personer som ikke er gjerningsmenn, er ikke tatt med i undersøkelsen. Dette omfatter de helt uskyldige ofrene, som ikke har akseptert eller utført noen risiko. Definisjonen omfatter også personer som har utvist eller akseptert en risikoatferd. Ett eksempel på dette er å være passasjer i en bil, til tross for at man vet at bilføreren var beruset. antall/ andel av 476 offer – fotgjenger 53 11 % offer – passasjer 112 24 % offer – fører 61 13 % gjerningsmann – fører 250 52 %

Hovedårsak (n=425) Utrykningspolitiet Studien har konsentrert seg om handlingene som trafikantene har gjort. Vår oppmerksomhet er rettet mot den handlingen eller atferden som har vært avgjørende for at ulykken skjedde. Det vil si at det for hver ulykke er definert én hovedårsak, med særlig fokus på gjerningsmannens atferd. I studien er 425 gjerningsmenns atferd delt i to grupper: ”klanderverdig atferd” og ”ikke-klanderverdig atferd”. Hensikten med denne grupperingen har vært å identifisere gjerningsmenn med en aktivt klanderverdig atferd, og sammenligne disse med gjerningsmenn med en mer passiv klanderverdig atferd. Det er gruppen sjåfører med ”klanderverdig atferd” politiet først og fremst må rette sin oppmerksomhet, for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Klanderverdig atferd: Klanderverdig atferd beskriver en handlingsnorm som avviker fra det som normalt oppfattes å ligge innenfor en riktig og trygg atferd. Begrepet er ingen rettslig standard, men beskriver et markant avvik fra normal eller forsvarlig atferd i trafikken som lar seg konstatere. Slik atferd skaper farlige situasjoner med fare for liv og helse for utøveren eller andre, dvs. situasjoner med forhøyet ulykkesrisiko der utøveren/ gjerningsmannen er å bebreide for sin atferd. Klanderverdig atferd vil stort sett tilsvare forsettlige eller bevisst uaktsomme handlinger (bevisst uaktsomhet foreligger når en person er klar over faremomentene ved sin opptreden, men likevel velger å ta en risiko (”den hensynsløse”)) i strafferettslig forstand. Gruppen ” klanderverdig atferd” omfatter de som har kjørt for fort, kjørt i ruspåvirket tilstand og/eller utvist aggressiv trafikkatferd. Ikke-klanderverdig atferd: Årsakskategoriene som ikke inngår under klanderverdig atferd omtales med samlebegrepet ”ikke-klanderverdig atferd”. Her inngår årsakskategoriene: ”uoppmerksomhet”, ”kjøreferdighet”, ”mistanke om illebefinnende/sovning/spekulasjon om selvdrap”, ”kjøretøy/last”, ”hendelige uhell/føreforhold/offerets skyld” og ”ukjent”. Atferd som her er definert som ”ikke-klanderverdig” kan i flere tilfeller beskrive kritikkverdig atferd eller straffbar atferd, men har karakter av forsømmelse eller passivitet.

Hvilken aldersgruppe er mest utsatt for ulykker? Utrykningspolitiet Hvilken aldersgruppe er mest utsatt for ulykker? I alt 67 ungdommer i alderen 15 til 24 år mistet livet i trafikken i 2008. Det er 52 prosent flere enn året før.

ULYKKER - fører – kjønn Utrykningspolitiet Menn utgjør 90 % av de som har utvist klanderverdig atferd og 84 % av de som ikke har utvist klanderverdig atferd.

Utrykningspolitiet Kjennetegn ved fører – tidligere straffet Andel av gjerningsmenn tidligere staffet Av alle gjerningsmenn i de 425 dødsulykkene er andelen tidligere straffet 35 %. Av gjerningsmenn som har utvist klanderverdig atferd er 51 % tidligere straffet. Av gjerningsmenn som ikke har utvist klanderverdig atferd er 18 % tidligere straffet. Selv om det er trafikkforseelser som er mest vanlig, ser vi at faktisk så mye som 38 % av gjerningsmenn med klanderverdig atferd er tidligere straffet også for annet enn trafikale forhold (12 % for gjerningsmenn som ikke har vist klanderverdig atferd). *Her inngår både personer straffet for trafikk og andre straffbare forhold og personer kun straffet for andre straffbare forhold enn trafikkovertredelser

Utrykningspolitiet Hva slags forhold? Andel av gjerningsmenn med hhv. ikke klanderverdig (n=206) og klanderverdig atferd (n=219) som er tidligere straffet, fordelt på type kriminalitet Trafikkovertredelser er klart mest vanlig. 36 % av klanderverdige gjerningsmennene tidligere straffet for ett eller flere trafikkforhold, 12 % blant de ikke klanderverdige gjerningsmennene. 11 % sterkt kriminelt belastet (med mange forhold registrert i STRASAK) av de klanderverdig gjerningsmennene. Selv om det er trafikkforseelser som er mest vanlig, så er 38 % av gjerningsmenn med klanderverdig atferd tidligere straffet også for annet enn trafikale forhold (se forrige bilde) (13 % var bare straffet for trafikale forhold), se forrige bilde. Av ikke-trafikale overtredelser er vinning og nark de største overtredelses-gruppene. *Trafikk omfatter også kjøring i ruspåvirket tilstand ** Kjøring i ruspåvirket tilstand inngår i Trafikk

Type ulykke Utrykningspolitiet Utforkjøringer den største gruppen av klanderverdige. Fart og rus ofte knyttet til utforkjøringer. Møteulykker største gruppen av ikke-klanderverdige. Uoppmerksomhet eller mistanke om sovning, illebefinnende eller selvdrap ofte knyttet til møteulykker.

Utrykningspolitiet 226 trafikkofre Ofre fordelt på trafikantgrupper og type kjøretøy (n=226) Offer: Trafikkoffer, i studien omtalt som offer, er en person som har omkommet i ulykkene, og som ikke er gjerningsmenn. Skadde personer som ikke er gjerningsmenn, er ikke tatt med i undersøkelsen. Dette omfatter de helt uskyldige ofrene, som ikke har akseptert eller utført noen risiko. Definisjonen omfatter også personer som har utvist eller akseptert en risikoatferd. Ett eksempel på dette er å være passasjer i en bil, til tross for at man vet at bilføreren var beruset. 137 av ofrene hadde ingen tilknytning til gjerningsmannen (61 %), mens 89 hadde tilknytning til gjerningsmannen (39 %). Av de 112 passasjerene som omkom var 79 % passasjerer i gjerningsmannens kjøretøy * lastebil/ vogntog/ buss ** inkl. varebiler

DREPTE PASSASJERER

Ukedag – tid på døgnet Utrykningspolitiet Tid på døgnet: De klanderverdige ulykkene har topper senere på dagen enn de ikke-klanderverdige ulykkene. Nivået gjennom døgnet er jevnere i løpet av ukedagene enn i helgedagene, i helgen ser vi større variasjoner gjennom døgnet med toppunkt kveld/ natt. De ikke-klanderverdige ulykkene har i større grad likt mønster uavhengig av helg og hverdag, med 12-18 som toppunkt for alle ukedagene, som i stor grad gjenspeiler den tid på døgnet da trafikkmengden på veien er størst. Ukedag: De klanderverdige ulykkene har generelt lavere ulykkesnivå i ukedagene og høyere i helgedagene

Utrykningspolitiet Klanderverdig atferd Undergrupper av klanderverdig atferd (n=219) 69 % FART ÅRSAK /MEDVIRKENDE ÅRSAK antall/andel av klanderverdige/andel av alle 425 Rus 47 21 % 11 % Fart+rus 46 21 % 11 % Svært høy fart 30 14 % 7 % Høy fart 14 6 % 3 % For høy fart etter forholdene 47 21 % 11 % Fart+ aggressiv atferd 16 7 % 4 % Aggressiv atferd 19 9 % 4 % 219 100 % 52 % 63% EN KOMBINASJON AV HØYFART OG RUS

Utrykningspolitiet For hvilken aldersgruppe/kjønn skrives det flest anmeldelser for fartsovertredelser?

Hvorfor fartskontroller? Utrykningspolitiet 54% av alle bilister kjører over fartsgrensa. I vel 50 % av dødsulykkene i Norge er farten høyere enn forholdet skulle tilsi og/eller fartsgrensen. Dersom alle hadde holdt fartsgrensen, kunne vi i 2008 spart 60 menneskeliv og unngått at 154 personer ble hardt skadd. Når fartsgrensen reduseres med 10 km/t, reduseres kjørefarten med 2-4 km/t. Dersom politiet i tillegg intensiverer overvåkingen, reduseres kjørefarten med 4-8 km/t

DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Utrykningspolitiet DEN STØRSTE UTFORDRINGEN GUTT MELLOM 18 – 22 ÅR PASSASJEREN NÅR HAN KJØRER I HELGEN MELLOM 22-04 TIDLIGERE STRAFFET

Utrykningspolitiet

Utrykningspolitiet SPØRSMÅL ?