Det kommunale handlingsrommet ved planlegging og utbygging

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Clas Ola Høsøien NAS høstmøte Trondheim 2009
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Krav til Universell utforming i ny plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift Marita Grande.
Samspill mellom de nye plantypene
Embetsoppdrag 2004 Resultatområde Regional planlegging Resultatkrav: Fylkesmannen skal påse at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandlingen av.
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
Planbestemmelser.
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
Folkehelse og universell utforming
Kommuneplanen Del av en planstrategi (fra 2012) Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel (fra 2012)
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Aktørenes roller i planprosessene
Opplæringspakken for barnerepresentantene Juridisk forankring av hensynet til barn og unge.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Søkerkurs for tiltakshaver Tirsdag  Går du med byggeplaner til sommeren? Vi inviterer til et enkelt ”søkerkurs” på ca 2,5 timer 20. mars og.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Gangen i en avtaleprosess Kurs om utbyggingsavtaler Agder. Hotell Norge, Kristiansand januar 2015.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Kommunal planstrategi Teknisk sjef Ove Røys. Stikkordsmessig disposisjon: Hvorfor planlegge ? Det kommunal plansystemets oppbygging og lovgrunnlag Kommunal.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Samhandling for effektive planprosesser
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Tips, råd og verktøy til kommunenes planstrategier
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Arbeidstilsynet syn på verneombudenes plass og rolle i virksomheten
Bærekraftig boligbygging
Fylkesmannen i Buskerud
Seksjon byggesak.
UU og Fylkesmannens rolle
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
Samfunnsbehov, utbyggingspolitikk og utbyggingsavtaler
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Det kommunale handlingsrommet ved planlegging og utbygging Mulighetene i plansystemet Hilde Gulbrandsen sjefsingeniør

Ny plan- og bygningslov § 1-1 Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.

Ny PBL – krever at UU utredes Rammene for hva som kan fastlegges i kommuneplan og reguleringsplan med tilhørende bestemmelser gir anledning til å ivareta hensyn og formål som faller innenfor begrepene tilgjengelighet, brukbarhet og universell utforming. Når det lages kart og bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller reguleringsbestemmelser, skal behovet for bedret tilgjengelighet og brukbarhet være vurdert. Planprosessen skal også legge til rette for at denne type hensyn kommer med.

Forskrift om konsekvensutredninger

KU – konsekvenser for natur,miljø og samfunn Forslag til endra arealbruk til utbyggingsformål skal vurderes opp mot: Mål i Samfunnsdelen Samordnet areal og transport Vern av viktige arealressurser Risiko og sårbarhet Kommunal økonomi og tjenesteyting

Kommuneplanen vedtatt september 2006 Kristiansand – byen som gir deg muligheter for et rikere hverdagsliv

Føring for kommuneplanens arealdel Gjennom kommuneplanens arealdel og videre arealforvaltning skal det legges til rette for: At byen er tilgjengelig for alle, mest mulig uten spesiell tilrettelegging

….men vi kan vel ikke stille krav til boliger??

TEK - Planløsning Generelle krav: Ethvert byggverk og ethvert rom skal ha planløsning og størrelse som er egnet til formålet. Kilde for tegning: http://www.trivselhus.no/SingleHusskiss.aspx?id=1&houseid=3430

Hva betyr ”egnet til formålet”??? Tankerekke: Kommunen vil at folk flest bor hjemme i egen bolig. Kommunen mener institusjonsopphold er for mennesker i en spesiell situasjon. Kommunen har ambisjon om god livskvalitet og gode levekår for befolkningen. Formålet med boligbygging og tilhørende regelverk er å dekke befolkningens boligbehov. Honnørord som valgfrihet, mangfold, likestilling og likeverd medfører forventninger om like muligheter. Boliger skal være egnet til boligformål for kommunens innbyggere. Boliger har lang levetid, det er rimelig å anta at en eller flere framtidige beboere har eller får spesielle/vanlige behov, for eksempel som følge av høy alder.

TEK – § 10-34 I enhver bolig skal det være tilstrekkelig plass som er egnet for oppbevaring av mat, klær, utstyr m.m. Kilde for illustrasjon: http://www.sign-on.no/photoalbum/view/?size=small&id=40990 http://kvinneverden.no/typo3temp/pics/a608dd22ee.jpg

Single purpose-firma Opprettet for å gjennomføre ett enkelt prosjekt Legges med umiddelbart etter ferdigstillelse Hvordan ivareta retting av evt. feil og mangler?

Fortetting Hverdagsutfordring: Det er kamp om plassen på fortau: fotgjengere, busspassasjerer, varelevering, renovasjonsordning, sykkelparkering, løsfotreklame, gatemøbler og salgsstativ benytter den samme plassen. Kan vi organisere renovasjon og varelevering slik at drift av disse viktige byfunksjonene ikke skaper unødige hindre? Fortetting

Anbudsinnbydelser og innkjøpsregler

Anbudsinnbydelser og innkjøpsregler Kravspesifikasjon

Utbyggingsavtaler Det skal foreligge et kommunestyrevedtak Innhold: Teknisk og grønn infrastruktur som følger av opparbeidelsesplikten i pbl § 67, § 67 a og § 69, Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming, Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Særlige forutsetninger om nødvendighet og forholdsmessighet må være tilstede. Ofte vil avtalen regulere vilkår kommunen ellers ikke har hjemmel til å kreve i medhold av lov eller arealplan.

Veileder om utbyggingsavtaler - Vedlegg 2 Avtalen bør innledes med en klargjøring av bakgrunnen for partenes ønske om/behov for å inngå kontrakt. Det kan dreie seg om ulike infrastrukturtiltak i nye utbyggingsområder, transformasjonsområder, kvartalsutvikling, bevaringsområder, bolig- og næringspolitiske mål osv. Det bør vises til den arealplan avtalen bygger på og eventuelle intensjonsavtaler, OPSavtaler e.l., som bør følge som vedlegg til utbyggingsavtalen.

Ny PBL - formålsparagraf Planlegging etter loven skal samordne statlig, regional og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn skal utredes. Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.

Plan- og bygningslovens § 3 – om vedtekter Ved vedtekt kan det for en kommune eller del av kommune fastsettes de lempinger, skjerpelser, tillegg eller unntak fra bestemmelsene i denne loven som finnes påkrevd under hensyn til forholdene på stedet, dersom loven ikke bestemmer noe annet. Bestemmelsene i lovens kapitler I, II, VI, VII, VII-a, X, XVI, XVIII, XIX, XX og XXI kan likevel ikke fravikes ved vedtekt, med mindre det er særskilt sagt i vedkommende bestemmelse. …. Heller ikke kan det ved vedtekt gjøres lempinger i bestemmelsene i §§ 65 første ledd eller 66 nr. 1 eller gjøres endringer i de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av §§ 81, 82 og 84.

Vedtekter ---- bestemmelser

Teknisk forskrift Sikkerhet i bruk, kapittel 7 Innemiljø ► Bygning med installasjoner skal planlegges, prosjekteres, oppføres, vedlikeholdes og drives slik at innemiljøet oppleves tilfredsstillende. Det skal ikke oppstå helserisiko og utilfredsstillende hygieniske forhold, verken for bygningens brukere eller dens naboer, når rommene brukes som tilsiktet. Brukbarhet, kapittel 10 ► Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for andre byggverk så langt de passer.