Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva med offentlig tjenestepensjon? Statssekretær Jan-Erik Støstad Pensjonsforum
Advertisements

Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
Hvorfor det ikke er så lurt at pengene følger eleven
Samhandlingsreformen
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Sosial boligpolitikk Velferdsalliansen Sosialpolitisk Forum Oslo, 21 april 2005 Lars Aasen Daglig leder.
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
LEVEKÅRSDIMENSJONEN I PASIENTFORLØPET
NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009.
KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD Med fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid.
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
1 Kommuneproposisjonen Kommunal- og regionaldepartementet 2 Revidert nasjonalbudsjett 2010 Lønnsveksten nedjustert til 3¼ pst. Økte energipriser.
1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo fjerde kvartal 2006.
1: Gjengs leie Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo første kvartal 2007.
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Landbrukskriteriet, og finansiering av landbruksforvaltning
Budsjett 2004 Krav om balanse innen utgangen av 2004 Forbedre nettoresultatet med mellom millioner Kan bli nødvendig å nedbemanne med.
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
Helse Bergen HF Virksomhetsrapport per juli 2010.
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Finansieringssystemet
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og Gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 2. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og Gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 1. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
1: Gjengs leie for hybler og leiligheter i Oslo tredje kvartal 2006.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Samdata 2012 Somatikk.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Statsråden 1 Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Det lokale selvstyret skal.
Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
Senter for helseadministrasjon
Levanger kommune Rådmannen Budsjett Presentasjon av foreløpig forslag – Rådmann Ola Stene Budsjett 2007 presentasjon av foreløpig.
1 Inntektssystemet Kommunal- og regionaldepartementet - Inntektssystemet Nytt inntektssystem Jevnere fordeling av kommunenes inntekter Større.
Byrådsavdeling for barn og utdanning
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Status pr august / 2.tertial Helse Midt-Norge Regionalt brukerutvalg 29. september 2014.
Økonomi og pengestrømmer i idretten
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet 2008.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
Gapet mellom behov og tilbud om læreplasser
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – møte med FAU-ledere Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Inntektsfordelingsutvalget Trøndelagsrådet 20/ Jon Magnussen
Finansiering av grunnutdanning i helseforetakene v/seniorrådgiver Helga Festøy.
1 Statsråd Erna Solberg Solstrand Hotel 28. oktober 2004 Framtidens kommuner i møte med innbyggerne.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Stavanger, 21. april 2005 Om kommunegrenser og regioner - hvordan skal vi forme framtidens Norge?
Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse Presentasjon i møte for Nasjonal fagstrategisk.
Nytt inntektssystem Rune Bye Spydeberg, 6. januar.
Endring av inntektssystemet for kommunene: virkninger for små og spredtbygde kommuner Jan Mønnesland januar 2016.
Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Martin Skramstad.
1 Helse Nordmøre og Romsdal HF Onsdag 23. februar 2011 Nytt finansieringssystem.
Skredsikring fra 2010 til nå
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
Sør-Odal - Kommunesammenslåing.
Åsnes - Kommunesammenslåing.
Tvungent psykisk helsevern – orienteringssak til styret i HMN RHF febr 2017 Presentasjon for RBU 6.februar 2017 Lov om psykisk helsevern: § 2.1 Frivillig.
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
SAMDATA 2014 Helse Midt-Norge RHF Styremøte 3. september 2015.
Utskrift av presentasjonen:

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak Inntektsfordelingsutvalgets utredning Jon Magnussen Møte med Fylkesordførere/Stortingsrepresentanter Oslo 05.03.08

Utvalgets medlemmer Jan Erik Askildsen Trond Bjørnenak Helge Bryne Fredrik Carlsen Anne Wenche Emblem Anne Sissel Faugstad Ingrid Gunnerød Terje P Hagen Anne Karin Lindahl Trine Magnus Jon Magnussen Ola Mørkved Rinnan Tore Robertsen Beate Stang Aas

Oppgaven Basert på nye data og nye metoder: Lag et forslag til modell for fordeling av de aktivitetsuavhengige inntekter mellom de fire regionale helseforetakene

Utvalgets målsettinger med inntektsfordelingsmodellen Sette de fire RHF i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen Modellen skal være Tydelig Forutsigbar Modellen skal ha legitimitet i sektoren

Utvalgets tilnærming Modell for fordeling av inntekter som baseres på Behov for behandlingstjenester Somatiske tjenester Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kostnadsnivå for behandlingsaktivitet Behov for og kostnader ved prehospitale tjenester En særlig vurdering av tilskuddet til kapital

Somatiske tjenester Behovsnøkkel basert på kriteriene Alder (58 %) Helseindikatorer (29 %) Dødelighet Andel med uføretrygd Andel med sykemelding Andel med rehabiliteringspenger Sosiale indikatorer (10 %) Andel med kun grunnskole Levekårsindeks (sosialhjelp/vold/attføring) Klima og breddegrad (3 %)

Somatiske tjenester (ressursandel 73 %) Helseregion Utvalget NOU 2003:1 Helse Sør-Øst 100,6 Helse Vest 93,4 97,0 Helse Midt-Norge 101,8 101,5 Helse Nord 107,6 100,8 Norge 100,0

Psykisk helsevern Behovsnøkkel basert på Alder (55 %) Helse- og sosiale indikatorer (45 %) Andel ugifte Andel uføretrygdede Andel bor med en forelder Andel barnevernstiltak Andel kun grunnskole Andel ikke vestlige innvandrere

Psykisk helsevern (ressursandel 18 %) Helseregion Utvalget NOU 2003:1 Helse Sør-Øst 103,2 101,1 Helse Vest 95,3 95,9 Helse Midt-Norge 94,9 98,6 Helse Nord 99,2 104,6 Norge 100,0

Rusbehandling Behovsnøkkel basert på Alder (55 %) Helse- og sosiale indikatorer (45 %) Andel ugifte Andel sosialhjelpsmottakere Andel kun grunnskole Andel uførertrygdede Storby (Oslo)

Rusbehandling (ressursandel 3 %) Helseregion Utvalget NOU 2003:1 Helse Sør-Øst 105,2 101,1 Helse Vest 91,7 95,9 Helse Midt-Norge 91,6 98,6 Helse Nord 100,3 104,6 Norge 100,0

Prehospitale tjenester Kostnadsnøkkel basert på Reisetid Kostnadsnøkkelen ivaretar både forskjeller i behov og forskjeller i kostnader ved å tilveiebringe tjenestene

Prehospitale tjenester (ressursandel 6 %) Helseregion Indeks prehospitale tjenester Helse Sør-Øst 65,4 Helse Vest 79,8 Helse Midt-Norge 125,5 Helse Nord 300,8 Norge 100,0

Kostnadsindeks Kostnadsindeks for behandlingsaktiviteter basert på Reisetid (55 %) Fanger opp akuttberedskap/turnover etc Historisk kostnadsnivå (45 %) Fanger opp andre forhold som forskning, utdanning etc

Kostnadsindeks Helseregion Kostnadsindeks Helse Sør-Øst 98,5 Helse Vest 98,0 Helse Midt-Norge 102,0 Helse Nord 109,5 Norge 100,0

Kapital Det er store forskjeller i beholdning av kapital Helse Vest 12 % under landssnitt Helse Midt Norge/Helse Nord 12/20 % over landssnitt Vurderes å skape forskjeller i produksjonsvilkår som ikke fanges opp av kostnadsindeks Utvalget foreslår å utjevne forskjellene Foreslår en lang utjevningsperiode – 20 år Omfordeling fra Helse Nord/Helse Midt-Norge til Helse Vest/Helse Sør-Øst

Samlet modell Samlet modell framkommer ved å vekte sammen de ulike nøklene med deres andel av samlet ressursbruk i sektoren Kostnadskompensasjon gis ut fra beregnet behovsjustert aktivitet

Helse Sør-Øst Ressursbehovsindeks: 0,977 Behandlingsbehov: 1,013 Kostnadsindeks: 0,985 Prehospitale tjenester 0,654 Trekkes under snittet dels pga lavere kostnadsindeks og dels grunnet lavere ressursbehov til prehospitale tjenester

Helse Vest Ressursbehovsindeks: 0,911 Behandlingsbehov: 0,937 Kostnadsindeks: 0,980 Prehospitale tjenester 0,798 Lavere behandlingsbehov både pga alder og sosiale kriterier. Lav kostnadsindeks og lavere ressursbehov for prehospitale tjenester

Helse Midt-Norge Ressursbehovsindeks: 1,035 Behandlingsbehov: 1,002 Kostnadsindeks: 1,020 Prehospitale tjenester 1,255 Noe høyere kostnadsindeks og høyere ressursbehov for prehospitale tjenester

Helse Nord Ressursbehovsindeks: 1,267 Behandlingsbehov: 1,058 Kostnadsindeks: 1,095 Prehospitale tjenester 3.008 Høyere behov, høy kostnadsindeks, svært høyt ressursbehov for prehospitale tjenester

Omfordeling (mill kr) (basert på forslaget i Statsbudsjett for 2008) Basert på ressurs- behovs-indeks Korreksjon kapital Om-fordeling Kroner per innbygger Pst. av basis bevilgning 2008 Helse Sør-Øst - 809 28 -781 -300 -2,2% Helse Vest 181 65 246 254 2,1% Helse Midt-Norge 369 -45 324 496 3,7% Helse Nord 258 -48 211 456 2,6%

Øvrige forslag Gjestepasientordning basert på forpliktende avtaler og 100 % finansiering (inkl kapital) Vil styrke Helse Sør Øst, og svekke Helse Nord (og delvis Helse Midt-Norge og Helse Vest) Omlegging av forskningsfinansiering fra 40/60 til 30/70 ramme/stykkpris Og forslag om å vurdere innretning og omfang av forskningsfinansiering

Særlige tema I Skjønn og behov

Bruk av skjønn på behovssiden Klimavariabelen legges inn med 20 % av empirisk verdi Helse Sør-Øst taper på klima, de øvrige vinner Ikke vestlige innvandrere legges ikke inn i behovsnøkkelen for somatikk Helse Sør-Øst taper på at denne ikke er med Ikke vestlige innvandrere legges inn i behovsnøkkelen for psykisk helsevern Helse Sør-Øst vinner Storby (Oslo) tillegg for rusbehandling

Særlige tema Skjønn og kostnader

Bruk av skjønn på kostnadssiden Hva skjer? Uten korreksjon settes alle kostnader like Korreksjon for reisetid fordi vi ser at gjennomsnittlig reisetid i HF området forklarer deler av kostnadene Helse Sør-Øst: 0,984 (faktisk: 0,987) Helse Vest: 0,995 (faktisk: 0,956) Helse Midt-Norge 1,019 (faktisk: 1,024) Helse Nord 1,074 (faktisk: 1,121)

Kostnadsforskjeller forts.. Forhold som ikke fanges opp Universitetssykehusene (Riks/Radium, UNN, Ullevål, St Olav) Det historisk lave kostnadsnivået i Helse Vest Skjønn: Ved delvis å ta hensyn til historiske kostnader fanger vi opp disse forholdene Velger en innvekting 55 % reise , 45 % historikk

Konsekvens av historisk kost vs bare reisetid I hovedsak en omfordeling fra Helse Vest til Helse Nord Men også en bedring for Helse Sør-Øst, men i liten grad Helse Midt-Norge

Straffer vi de effektive? Tall er fra 2003 til 2005 Samdata sier: Helse Øst/Helse Sør/Helse Vest er blitt mer effektive i denne perioden Helse Midt-Norge/Helse Nord er blitt mindre effektive Kan dermed være slik at HMN og HN ”tjener for godt” på å ha høy historisk kostnad

Straffer vi de effektive? Helse Nord får en kostnadsvekst i 04-05 pga bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift Høy sats reduseres fra 07. Dette trekker i retning av reduksjon av kostnadsnivået i Helse Nord Generelt: Hvis endring i kostnader = endring i effektivitet så kan vi ha straffet Sør-Øst og Vest, til fordel for (i særlig grad Midt) og delvis Nord Men vi vet ikke om dette er endring i Koding Fleropphold Regnskapsmessig fordeling av felleskostnader Effektivitet Tilfeldige svingninger Det blir dermed et spørsmål om evt. å utøve et annet skjønn enn utvalget.

Finansiering av forskning Særlige tema III Finansiering av forskning

Underskudd på forskning Basert på HFenes egne anslag på direkte kostnader til forskning finner vi at: Helse Sør: - 600 mill Helse Vest: - 190 mill Helse Midt-Norge - 90 mill Helse Nord - 60 mill Altså samlet ca 940 mill i minus Kort sagt: Man bruker 940 mill fra basis til å finansiere forskning. Helt i orden – forskning er en lovpålagt oppgave Men det er altså regionale variasjoner i hvor stor andel man bruker Helse Sør-Øst og Helse Vest er mer forskningstunge

To modeller Dekk opp underskuddet Vil altså koste 940 mill – tilleggsbevilgning Sementerer dagens forskningsmønster Neppe forskningspolitisk holdbart Trekk inn 940 mill fra basis og fordel ut slik at forskningsunderskuddet dekkes Gir små omfordelingseffekter (+85mill til HSØ) og like forskningspolitisk kontroversielt som over

Hva om omfordelingen tas uten ta ned Helse Sør Øst? Særlige tema IV Hva om omfordelingen tas uten ta ned Helse Sør Øst?

Av en tilleggsbevilgning skal ha: Helse Sør Øst ca 53,5 % Helse Vest ca 19.0 % Helse Midt Norge ca 14,5 % Helse Nord ca 13,0 % Dersom man ønsker å fryse Helse Sør-Øst gir dette (tall i parentes tar hensyn til gjestepasientene): Helse Sør-Øst 0 (- 100) Helse Vest 520 ( 485) Helse Midt Norge 535 ( 510) Helse Nord 400 ( 375) Samlet 1 455 ( 1 270)

Takk for oppmerksomheten