Forelesning, Litteratur: se undervisningsplanen side Helse, kurs 1,1 Forelesning, Litteratur: se undervisningsplanen side

Helseforståelse Alt helsearbeid må bygge på en forståelse av hva helse og sykdom er, og hva som fremmer helse og hva som utvikler sykdom, og hva som lindrer lidelse

Helse og sykepleie Sykepleierens fundamentale ansvar er firefoldig; Fremme helse Forebygge sykdom Gjenopprette helse Lindre lidelse

Behovet for sykepleie er allment Fortsatt. Behovet for sykepleie er allment I all sykepleie er respekt for menneskers liv, rettigheter og verdighet. Dette er uavhengig av rase, tro, farge, alder kjønn, politiske meninger og sosial status. Vi yter sykepleie til alle som har behov for det, og samarbeider med beslektede grupper.

Mål for sykepleie Det overordnede målet for all sykepleie er helse for mottakeren Vi har dermed også mange undermål Helsebegrepet er overordnet og gjelder for alle helseprofesjonene.

Allmennmenneskelige grunnleggende behov I sykepleien er det viktig at pasienten får dekket sine grunnleggende behov Å ivareta sine grunnleggende behov er avgjørende for å opprettholde liv, bevare menneskelig funksjon, fremme normal utvikling og bidra til velvære og trivsel.

Synet vårt på helse avhenger av: Kulturen vi lever i Normene i den kulturen Tradisjoner i den kulturen De erfaringer vi har hatt med sykdom og lidelse Den kunnskapen vi har om det som er helsebringende, sykdom etc Forventninger vi har, og personlige vurderinger ang. helsen vår

WHO`s helsedefinisjon ”Helse er en tilstand av fullkommen legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller skade”. Når ble denne definisjonen vedtatt?

Ulike tolkninger av denne def. Helse er noe vi opplever som positivt Det er mer enn bare å være syk Det har med opplevelse av velvære å gjøre Det har en sosial komponent i tillegg til en somatisk og en psykisk

WHO anbefaler: Helse betraktes som den grad individer eller grupper er i stand til – på den ene siden å virkeliggjøre sine mål og tilfredsstille sine behov, og på den andre siden - å forandre eller håndtere sine omgivelser.

fortsatt Helse skal således betraktes som en ressurs i det daglige livet og ikke som livets mål; Det er et positivt begrep som betoner sosiale og personlige ressurser så vel som fysisk kapasitet”. WHO 1985.

WHO`s strategiske plan for helsefremmende arbeid: Forutsetninger for god helse År til livet – liv til årene Bedre livsstil – bedre helse Bedre miljøforhold Bedret helsetjeneste Datagrunnlag og forskning Politisk støtte og forutsetninger.

Kjell Bjarne sier: ……fra å være syk til å bli frisk til å bli godt fungerende…….. (er det lang vei) Ingvar Ambjørnsen

Helsedimensjoner Fysisk helse; kroppens mekaniske/ fysiologiske Psykisk helse: å kunne tenke klart og sammenhengende Emosjonell helse: evnen til å oppleve føleleser som glede, sinne, redsel, sorg, kjærlighet – og å kunne uttrykke disse på en passende måte, og evnen til å håndtere stress, spenninger, depresjon og angst.

fortsatt Sosial helse: å kunne skape og opprettholde relasjoner til andre mennesker Åndelig helse: å ha en livsfilosofi å leve etter og i harmoni med, kjenne sinnsro, fred i sjelen Samfunnsbetinget helse: å være trygg på at ens grunnleggende behov blir dekket, å oppleve trygghet i det daglige, politisk og sosial stabilitet, å kunne være aktiv i samfunnet, å ha et passende arbeid etc. etc.

Samfunnets syn på helse ”I befolkningen her vi tre ulike oppfatninger om helse: Helse som fravær av sykdom Helse som ressurs Helse som velbefinnende Mæland 1999.

Undersøkelser tyder på: Alle oppfatninger om helse er tilstede i befolkningen – samtidig. Folk bruker helsebegrepet i mer enn en betydning Helse følger sosiale skillelinjer: høyere sosiale lag: helse = velbefinnende lavere sosiale lag: helse= nødvendig ressurs (noen undersøkelser viser dette)

Vanligste oppfatning i den vestlige kulturkrets: Fortsatt. Vanligste oppfatning i den vestlige kulturkrets: helse er fravær av sykdom (!)

De tre folkehelsebølgene i det 20 århundre. Bølge nr.1. Fattigdomssykdommene - infeksjonssykdommene - feil – og underernæring, (1900 - ca 1950) Bølge nr.2. Livsstilsykdommene - hjerte – kar sykdommene - lungesykdommene - kreft (ca 1950 – 1970)

Bølge nr.3. Helseproblemer av sammensatt natur - plagsomme symptomer Fortsatt. Bølge nr.3. Helseproblemer av sammensatt natur - plagsomme symptomer - funksjonsinnskrenkninger; muskel- skjelett lidelser, psykiske lidelser, psykosomatiske symptomer/ sykdommer.

Helseparadokset Økning i sykdomsatferd og selvopplevd sykdom, mens alminnelig dødelighet går ned Folks generelle vurderinger av egen helse er ikke endret til det verre, Men samtidig øker forbruket av medisiner og helsetjenester dramatisk.

Katie Eriksons derfinisjon på helse ”Helse er en integrert tilstand av sunnhet, friskhet og følelse av velbefinnende, men ikke nødvendigvis fravær av sykdom eller skade” K. Erikson 1984

K. Erikson`s helsebegrep består av: Sunnhet: betegner den psykiske helsen Friskhet: betegner den fysiske helsen Velbefinnende: betegner opplevelses- dimensjonen av helsen.

Velvære = den subjektive helsen fortsatt Sunnhet og friskhet = den objektive helsen Velvære = den subjektive helsen

Helsekorset A. = Objektive tegn på sykdom er tilstede, men opplever velvære B. = Opplever velvære, og har ingen objektive tegn på sykdom C. = Har ingen objektive tegn på sykdom, men opplever fravær av velvære D. = Har objektive tegn på sykdom og opplever fravær av velvære.

Katie Erikson`s helsesyn Helse er bevegelse Helse er integrasjon Helse er relativ Helse er sunnhet, friskhet og en følelse av velbefinnende Helse er tro, håp og kjærlighet Helse er en dyd.