Hege E. Hansen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Hva er det - hva er status?
Kvinner og politikk Kvinnelig valgmobilisering i Nord-Norge: Glasstak eller etterslep? Marcus Buck.
4.3 FORSKRIFT OM ORGANISERING, LEDELSE OG MEDVIRKNING
Indre markedsseminar 5. mai 2010 Seniorrådgiver Margrethe Gams Steine Asserson Varepakken – Nye regler for enklere og tryggere handel med varer.
Byggevareforordningen – Hva betyr det for byggevareindustrien?
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen
Litt mer om PRIMTALL.
Ti måter å ødelegge en CT-undersøkelse av halsen på
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
CE-merking av byggevarer
Grafisk design Visuell kommunikasjon
INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold GRAFIKKRAPPORT.
Bygningsdelstabellen
Sunndalsøra Registertjenester Per Ivar Larsen Sugar
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
AKUTTSAKER FOR FYLKESNEMNDA
Norsk sykepleierforbund Bodø
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Plan- og bygningskontoret Plan- og bygningskontoret Innbyggerundersøkelsen.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Miljøfarlige stoffer i ADR 2011
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Fôr til oppdrettstorsk – bruk av vegetabilsk feitt Odd Leknes Forskningsdagene 2007 Alta.
Kurs for tilsynsmyndighet - Kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempelse
Kap 05 Betinget sannsynlighet
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Arbeidsmiljø Kap 9 i miljødelen.
Helse, miljø og sikkerhet Oversikt
Kapittel 14 Simulering.
Foreløpige tall pr Randi Sæther
Seniorene – morgendagens arbeidskraft! 5. desember 2006 Senter for Seniorpolitikk NAV Arbeidslivssenter Akershus NAV Arbeidslivssenter Oslo.
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
© Synovate Gjennomført av Synovate 21.august 2008 Catibus uke 33 Norsk Fysioterapeutforbund.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Skatteetaten Skatteetaten Innbyggerundersøkelsen 2013.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Legevakt Legevakt Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
Klinisk skjema nyrebiopsiregisteret
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juni 2010 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
REACH og HMS-datablader
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Bankenes sikringsfond Revisjonskontoret
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
To accompany Quantitative Analysis for Management, 8e by Render/Stair/Hanna 15-1 © 2003 by Prentice Hall, Inc. Upper Saddle River, NJ Kapittel 15.
Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek
Norges vassdrags- og energidirektorat. Økodesigndirektivet Årsmøte i Norsk Elvarmeforening 8. juni 2011 Jun Toutain Seksjon for energibruk.
Elevundersøkelsen ( ) UtvalgGjennomføringInviterteBesvarteSvarprosentPrikketData oppdatert 7. trinnVår , Symbolet (-) betyr.
Konsekvensvurderinger og uttesting av REACH- forslaget uSFTs økonomiske konsekvensvurdering gir ikke ny kunnskap – men nyttig kartlegging i.
Aktuell sykefraværsstatistikk Inderøy kommune oppdatert 2009 NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag.
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
Veivalgsanalyse etter Sørlandsmesterskapet i lang (klassisk) distanse 2004.
INTERNKURS I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Kjemikaliehåndtering
Helse, miljø og sikkerhet i kjemiundervisningen
Nye grenseverdier for farlig avfall
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Nye forskrifter Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning
Utskrift av presentasjonen:

Hege E. Hansen

UiT, Tromsø14.desember 2011 TEMA Kjemikalieregelverkene - hva skal ut? CLP/GHS Bakgrunn – Hvorfor? Classification- Labelling- Packaging Hva er nytt? Status Fareetiketten Melding Oppbyggingen av CLP-forordningen Tidsfrister - Overgangsperioden Informasjon REACH Sikkerhetsdatablad Eksponeringsscenarioer (ES)

Kjemikalieregelverkene - hva skal ut? Forskjellen på REACH og CLP Merkeforskriften fases ut når CLP fases inn De øvrige skal bestå, men revideres/omstruktureres: Stoffkartotekforskriften Kjemikalieforskriften Produktforskriften (Klif) +++ Leverandørens plikter Arbeidsgivers plikter

FN GHS (Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals) EU CLP-forordningen (Classification-Labelling-Packaging)

Felles system for transport av farlig gods Verdens regelverk: Felles system for transport av farlig gods Mange ulike merkesystemer for ulike brukere - EØS området (inkludert Australia) - Japan - USA - Canada - ++ Manglende system i svært mange land, spesielt U-land

INCONSISTENCY http://echa.europa.eu/reach_enforcement_en.asp 7

Hvorfor et harmonisert system? Stoff med LD50 på 257 mg/kg GHS Danger EU Harmful USA Toxic Canada Toxic Australia Harmful India Non-Toxic Japan Toxic Malaysia Harmful Thailand Harmful New Zealand Hazardous China Not dangerous Korea Toxic

BAKGRUNN Kjemikalier er en stor trussel for helse og miljø gjennom sin livssyklus fra produksjon, håndtering, transport og bruk Folk i alle aldre, fra barn til eldre, med ulikt språk og alfabet, analfabeter, fra ulike sosiale forhold, utsettes daglig for farlige produkter (kjemikalier, pesticider etc.) For å håndtere denne faren og den utstrakte globale handelen med kjemikalier ønsker man et felles internasjonalt harmonisert system for kjemikalier.

FORMÅLET MED GHS Skape felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier i alle sektorer i FNs medlemsland Skape felles regler for utarbeidelse av helse-, miljø og sikkerhetsdatablad. Disse reglene er implementert i REACH Øke beskyttelsen for mennesker og miljø Senke behovet for å teste og vurdere kjemikalier Forbedre betingelsene for internasjonal handel HMS-datablad viktigste kommunikasjonskilde- MÅ ivaretas også i nytt regelverk

GHS Globale regler for klassifisering og merking av stoffer og stoffblandinger Fysikalske/kjemiske egenskaper Helse Miljø Sikkerhetsdatablader Klassifisering på bakgrunn av iboende egenskaper Ikke juridisk bindende – kun rekommandasjon Inkluderer en ”Building Block Approach”. Ulike land kan velge innen visse rammer (”pakker”) hvilke deler de vil innføre (klasser og kategorier). EU har valgt for alle EU/EØS-land. Ikke totalharmonisering

EMBALLERING (”Packaging”) Krav til emballasje finnes i dagens regler Krav til emballasje finnes i CLP-forordningen EMBALLERING (”Packaging”)

MERKING

Brann- og eksplosjonsfaresymboler Snudde kvadrater, rød kant, ikke undertekst

Brann- og eksplosjonsfaresymboler Nye GHS piktogram Snudde kvadrater, rød kant, ikke undertekst

Helse- og miljøfaresymboler og farebetegnelse Ikke lenger dødningehode for meget giftig OG giftig. GHS mye likt Canadas piktogram. Nå ett for akutt ett annet for kronisk. KUN to undertekster. Karakterløs figur. KJØNNSNØYTRAL. Fått med MILJØFARESYMBOL

Helse- og miljøfaresymboler og farebetegnelse Nye GHS piktogram og ”signal words” Akutt helse Ikke lenger dødningehode for meget giftig OG giftig. GHS mye likt Canadas piktogram. Nå ett for akutt ett annet for kronisk. KUN to undertekster. Karakterløs figur. KJØNNSNØYTRAL. Fått med MILJØFARESYMBOL Kroniske helse

Helsefaremerking ENDRING: To nye piktogram Kun to ”signalwords” (”varselord”?) - Danger (Dansk: Farlig) ”Fare”? - Warning (Dansk: Advarsel) ”Advarsel”?

KLASSIFISERING

Klassifisering av stoffer Kjemiske stoffer, som skal markedsføres, skal klassifiseres ved anvendelse av en eller begge fremgangsmåter: Anvendelse av harmoniserte klassifiseringer, Selvklassifisering ved anvendelse av kriteriene. Blandinger skal alltid selvklassifiseres

Harmonisert klassifisering Harmoniserte klassifiseringer i Norge i dag: ”Stofflisten” Harmoniserte klassifiseringer i CLP: CLP, Vedlegg VI Harmoniserte klassifiseringer for et stoff er bestemt på fellesskapsnivå og er angitt i Vedlegg VI til CLP. Anvendelse av harmoniserte klassifiseringer og de spesifikke konsentrasjonsgrensene gitt i vedlegg VI er obligatoriske. Bundet harmonisert klassifisering for CMR og luftveissensibilisering.

Fysiske farer Dagens merkeforskrift: 5 fareklasser Eksplosiv Oksiderende Ekstremt brannfarlig Meget brannfarlig Brannfarlig

CLP: 16 fareklasser Dansk Eksplosiver (Ustabile eksplosiver, gr. 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6) Brandfarlige gasarter (kategori 1 og 2) Brandfarlige aerosoler (kategori 1 og 2) Brandnærende gasser (kategori 1) Gasser under tryk (Komprimert gas, flydende gas, nedkjølet gas og opløst gas) Brandfarlige væsker (kategori 1, 2, og 3) Brandfarlige faste stoffer (kategori 1 og 2) Selvreaktive stoffer og blandinger (type A, B, C, D, E, F & G) (type A og B) Pyrofore væsker (kategori 1) Pyrofore faste stoffer (kategori 1) Selvopvarmende stoffer og blandinger (kategori 1 og 2) Stoffer og blandinger, som i kontakt med vand udvikler brandfarlige gasser (kategori 1, 2 og 3) Brandnærende væsker (kategori 1, 2 og 3) (kategori 1 og 2) Brandnærende faste stoffer (kategori 1, 2 og 3) (kategori 1 og 2) Organiske peroxider (type A, B, C, D, E, F & G) (type A til F) Metalætsende (kategori 1) STRENGE TESTKRAV FOR FYSISKE FARER

Ny fareklasse STOT - SE (Specific Target Organ Toxicity - Single Exposure) ”Spesifikk målorgantoksisitet – enkel eksponering” STOT - RE (Specific Target Organ Toxicity - Repeted Exposure ”Spesifikk målorgantoksisitet – gjentatt eksponering”

Helsefare Akutt giftig, oralt

Helsefare Akutt giftig, dermalt

Helsefare Akutt giftig inhalasjon - gasser

Helsefare Etsende/irriterende - hud

Helsefare Alvorlig øyeskade/irriterende på øyne

Helsefare Sensibiliserende – innånding eller hud

Helsefare Kreft

Helsefare Kjønnscellemutagen virkning

Helsefare Reproduksjonstoksisitet Tilleggskategori for amming

Helsefare STOT-SE Spesifikk målorgantoksisitet – enkel eksponering Spesifikk målorgantoksisk – enkel eksponering

Helsefare STOT-RE Spesifikk målorgantoksisitet –gjentatt eksponering

Helsefare Aspirasjon

Miljøfare Akutt fare

Miljøfare Fare for skadelige langtidseffekter -

Miljøfare Farlig for ozonlaget

Health hazards under CLP Hazard class Hazard category Acute oral toxicity Acute dermal toxicity Acute inhalation toxicity 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 Skin corrosion/irritation Corrosive Irritation 1A 1B 1C 2 Severe eye damage/eye irritation 1 2 Sensitisation: respiratory 1 Sensitisation: skin 1 Germ cell mutagenicity 1A 1B 2 Carcinogenicity 1A 1B 2 Reproductive toxicity 1A 1B 2 Lactation STOT – single exposure STOT – repeated exposure 1 2 3 1 2 Aspiration hazard 1 http://echa.europa.eu/reach_enforcement_en.asp

Ulike testdata - Ulik klassifisering Man kan allikevel få ulik klassifisering av et stoff, selv om kriteriene er like, på grunn av tilgang til ulike testdata.

HVA NÅ?

Forordningen vil etter en overgangsperiode erstatte dagens GHS (2.rev) er implementert i en ny EU-forordning for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen). Forordningen vil etter en overgangsperiode erstatte dagens stoffdirektiv (67/548/EEC) stoffblandingsdirektiv (1999/45/EC) Del XI om C&L i REACH blir erstattet av den nye forordningen CLP-forordningen ble vedtatt i EU 16. desember 2008 og trådte i kraft i EU 20. januar 2009.

Endring av CLP 1. ATP til CLP er vedtatt i EU (Forordning EC (790/2009)) - var på høring i Norge til 1.6.2010. Innebærer ny eller endret klassifisering for ca. 1300 stoffer: - ca. 700 stoffer som ikke har vært klassifisert tidligere får klassifisering - Ca. 600 stoffer får endret klassifisering Dette forventes å gi økt beskyttelse av helse og miljø, både det ytre miljøet og arbeidsmiljøet.

Endring av CLP fortsatt 2. ATP til CLP er vedtatt i EU (Forordning EF (286/2011) (vedtatt i EU 10. mars 2011 og trådde i kraft 19. april 2011) CLP harmoniseres med 3.rev. av FNs GHS (rev. hvert annet år) - Er på høring i Norge høsten 2011 Innebærer endring for : Allegifremkallende stoffer Endring i klassifisering fra 1 (1 %) til 1A (0.1 %) 1B (1 %) Miljøskadelige stoffer Kriteriene for klassifisering vil i større grad differensieres avhengig av hvilken informasjon som er tilgjengelig for stoffet som skal klassifiseres. NOEC. Lett/Ikke lett nedbrytbare. Ozonnedbrytende stoffer Fra kun EUH-setn. til Pictogram 2. ATP til CLP gjelder for stoffer i EU fra 1. desember 2012 og for stoffblandinger i EU fra1. juni 2015. Frivillig før disse datoer - også i Norge

Oppbygging av EUs CLP-forordning (1355 sider) Forklarende tekst (Explanatory memorandum) Forordning – 79 fortaler og 62 paragrafer 7 Annex’er som kan endres ved egen prosedyre

CLP-Annex Annex I Klass./merk kriterier for stoffer og stoffblandinger (fra GHS) Annex II Spesielle regler for merking og emballasje. For eksempel barnesikret lukning og følbar merking Annex III Liste over ”Hazard Statement” (H-setn./R-setn.) (fra GHS) + EUH Ikke i GHS men i CLP Annex IV Liste over Precautionary Statement” (P-setn./S-setn.) (fra GHS) Annex V Picktogrammer (symboler) (fra GHS) Annex VI Liste over stoffer med harmonisert klassifisering (”Stofflisten”) 3.1(volum IIa): Oversettelse av dagens stoffliste til CLP 3.2 (volum IIb): Dagens Stoffliste Annex VII ”Oversettelsestabell” (”speil”) hvor klassifisering iht. stoffdirektivet er oversatt til CLP (vanskelig for fys./kjem.)

Nummerering av H og P-setninger

CLP-forordningen innebærer: Nye kriterier for klassifisering Nye farepiktogram Plantevernmidler og biocider inkluderes EUs ”leftovers” (ozonnedbrytende kjemikalier) inkluderes Den norske forskriften om klassifisering og merking av farlige kjemikalier (merkeforskriften) vil etter en overgangsperiode bli erstattet av CLP-regelverket. Frister: 01.12. 2010 Reklassifisering av stoffer (markedsførte:1.12.2012) 01.06. 2015 Reklassifisering av stoffblandinger (m.f.: 1.06.2017)

Overgangsperioder for CLP

Hva skjer i Norge? Ny CLP-forskrift Oversettelse Høringer av endringer (ATP-er) Stofflisten (Oppheves → ECHAs hjemmesider) Notifisere stoffer til ECHA fra 1.12.2010 Veiledninger Modul 1 og Modul 2 til CLP (ECHAs hjemmesider) Vil muligens tre i kraft i Norge våren 2012.

Etikett - CLP Merkeforskriften: Dekke minst 1/10 (større enn i CLP)

Small packaging exemptions: No omissions, but full range An example of small label Small packaging exemptions: reduced set of hazard and precautionary statements, grouped together on the label by language No omissions, but full range of hazard pictograms http://echa.europa.eu http://echa.europa.eu/reach_enforcement_en.asp

An example: label includes transport labels and marks http://echa.europa.eu/reach_enforcement_en.asp

Etikettens størrelse (samme som i merkeforskriften)

Hvor mange språk på etiketten?

Etiketten fortsatt… Hvordan organisere etiketten – som man vil? Farepiktogram, signalord, fare- og sikkerhetssetninger skal stå samlet Hvis flere språk: Alle informasjon samlet i et språk (CLP art. 32). Når skal etiketten oppdateres (CLP art. 30)? Uten unødig forsinkelse ved endring av klassifisering og merking av et stoff/stoffblanding når klassifsieringen og merkingen er mer alvorlig, eller når ny tilleggsinformasjon er nødvendig Innen 18 mnd. Når ny klassifisering er mindre alvorlig eller ved endring av navn, telefonnummer til leverandør

Unntak fra CLP art. 31 Alminnelige regler for påføring av etiketter

1.5.1 Unntak fra art.31 (art 29.nr.1)

Melding til ECHA fra 1.12.2010

Hvilke stoffer skal meldes?

Hva skal meldes?

Hvordan skal man melde?

Noen aktuelle lenker http://ec.europa.eu/enterprise/sectors/chemicals/classification/index_en.htm http://www.unece.org/trans/danger/publi/ghs/ghs_welcome_e.html http://klif.no http://arbeidstilsynet.no http://eur-lex.europa.eu/JOHtml.do?uri=OJ%3AL%3A2008%3A353%3ASOM%3AEN%3AHTML EU-Kommisjonen har laget en uoffisiell konsolidert versjon av CLP. Den finner dere her under avsnittet om 2ATP:  http://ec.europa.eu/enterprise/sectors/chemicals/documents/classification/index_en.htm.

SIKKERHETSDATABLAD (SDS)

Endring av REACH vedlegg II (om SDS) For eksempel: Bruksområder + hva det ikke må brukes til Registreringsnummer (EU-ECHA) Norsk nødnummer (Giftinformasjonen) Merking inkl. piktogram i pkt. 2, tidligere pkt.15. CLP klassifiseringer (gammel og ny klassifisering) Alle pkt. skal fylles ut Mer data (noe beregnet for helsepersonell) Eksponeringsscenarier

Eksponeringsscenario, definisjon i REACH: Driftsvilkår og risikohåndteringstiltak som beskriver: hvordan stoffet blir framstilt eller brukt i løpet av sin livssyklus hvordan framstilleren eller importøren kontrollerer, eller anbefaler etterfølgende brukere å kontrollere, menneskers eller miljøets eksponering.

Eksponeringsscenarioer Registrantene må utarbeide eksponeringsscenarioer for stoffer som er: registrert 10 tonn/år eller mer per registrant farlige – Kriteriene i CLP* / klass-merk-forskriften** – PBTeller vPvB i følge REACH vedlegg XII *) CLP = EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger **) Klass-merk-forskriften= forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier, gjennomfører direktivene 67/548/EØF (stoffdirektivet) og 1999/45/EF (stoffblandingsdirektivet) i Norge

Eksponeringsscenarioer fortsatt Hva etterfølgende brukere må gjøre: Sammenlikne bruksbetingelsene og risikohåndteringstiltakene i virksomheten med opplysningene i eksponeringsscenarioene. Hvis stor forskjell, er det ikke sikkert at virksomheten er dekket av eksponeringsscenarioet. Videreformidle eksponeringsscenarioene med sikkerhetsdatablad for stoffblandinger de lager sjøl. http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2011/Desember-2011/Foredrag-fra-konferanse/?cid=45995

Nye forskrifter til arbeidsmiljøloven Organisering, ledelse og medvirkning Utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav Utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler Virksomheten Tiltaksverdier og grenseverdier mm. for fysiske, kjemiske og biologiske faktorer Administrative ordninger Konstruksjon, utforming og fremstilling av produkter Produsenter, importører, leverandører, selgere, utleiere, utlånere 04.04.201704.04.2017 januar 2006

Nye HMS- forskrifter E t hovedtrekk i oppbyggingen av de nye forskriftene er: En systematikk som har tre bærebjelker → Krav om tilrettelegging før arbeidet igangsettes → Krav til plassen hvor arbeidet skal utføres → Krav til arbeidets utførelse Fra et fragmentert regelverk basert på krav for særskilte forhold i spesifikke næringer, til et helhetlig regelverk basert på risikovurdering og gjenomgående krav. 04.04.201704.04.2017

Forskrift om utførelse av arbeid Innholdsfortegnelse Første del: Innledende bestemmelser Kapittel 1 Innledende bestemmelser Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer Kapittel 2 Stoffkartotek Kapittel 3 Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse Kapittel 4 Asbestarbeid Kapittel 5 Varmt arbeid Kapittel 6 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer Kapittel 7 Arbeid med fare for forplantningsskader Kapittel 8 Arbeid ved avløpsanlegg Kapittel 9 Arbeid med cytostatika Osv……

Eksempel Kapittel 2 Stoffkartotek § 2-1 Krav om stoffkartotek Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de stoffene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før stoffene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten. Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon: Gruppe 1) For farlige kjemikalier som omfattes av EF-forordning 1907/2006 artikkel 31 om krav til sikkerhetsdatablader, jf. forskrift 30.05.2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH) § 1, skal det foreligge (osv…)

Hege E. Hansen