Skolen i et samfunnsutviklings- perspektiv Skoledag i Finnmark Petter Skarheim Utdanningsdirektoratet

Alle eier skolen: Utdanningspolitikk Er •Næringspolitikk •Kulturpolitikk •Arbeidsmarkedspolitikk •Helsepolitikk •Sosialpolitikk •Økonomisk politikk •Utenrikspolitikk •Barne- og ungdomspolitikk •Integreringspolitikk •Likestillingspolitikk. Legger •Grunnlaget for demokratiet •Grunnlaget for velferden •Grunnlaget for økonomien •Grunnlaget for trivselen •Grunnlaget for helsen =} The Well-being of Nations

Nasjonalformuen I økonomisk sammenheng!

Hva er det med PISA? • rystet selvbildet i mange land –Norge og Sverige som i egne og andres øyne var verdensmestre, var plutselig midt på treet •Verdenshistoriens største utdanningsforskningsprosjekt –Grunnleggende ferdigheter – hva betyr det å kunne lese? –Hvilke kompetanser er viktig for en 15-årings muligheter til å klare seg i utdanning og arbeidsliv?

PISA –Hva kjennetegner skolesystemer som lykkes? –Hvor mye avhenger elevenes prestasjoner av deres hjemmebakgrunn og av skolens ressurser?

PISA •Fokus på læringsutbytte nasjonalt og internasjonalt –I analyser –I forskning –I utviklingsarbeid •I Norge fikk vi –Nye læreplaner 6-19 –Nasjonale prøver og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem –Økt satsing på vurdering –Økt satsing på tilsyn

Status: Norge kontra verden

PISA, PIRLS, TIMSS, TALIS mv •Ferdigheter i lesing, regning og naturfag er svakere enn ønsket og nødvendig •Stor spredning i resultatene mellom elevgrupper og innad på skoler •For mange underytere •Svakt læringstrykk, lave forventinger, støy og uro •Svak ledelseskultur •Svak tilbakemeldingskultur •Høy trivsel og høy selvtillit •Høy ressursinnsats

Personlig utvikling og vekst Skole- resultater Sosial kompetanse, samarbeids- kompetanse

Finnmark kontra Norge

Statistikk, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, tilsyn •Svakere skoleresultater •Dårligere læringsmiljø •Lavere kompetanse i lærerstanden •Høy andel som begynner i videregående men svakere gjennomføring •Høy andel fra videregående som begynner i høyere utdanning •Sviktende skoleeierskap (gjennomgående svikt i systemkravet til skoleeier, manglende forvaltningskunnskap, regelverksforståelse og oppfølging av skolene)

Lesing 5. trinn M1M2M3Gjennomsnitt 2008 Nasjon24,548,926,52 Akershus20,247,632,12,1 Aust-Agder24,848,526,72 Buskerud23,951,824,32 Finnmark30,648,421,01,9 Hedmark25,947,626,62 Hordaland24,349,825,92 Møre og Romsdal28,149,722,21,9 Nordland27,848,423,82 Nord-Trøndelag29,447,822,81,9 Oppland26,551,422,12 Oslo21,743,335,02,1 Rogaland25,649,824,62 Sogn og Fjordane26,549,324,22 Sør-Trøndelag22,748,828,52,1 Telemark27,950,921,31,9 Troms21,551,626,92,1 Vest-Agder25,549,225,32 Vestfold22,851,425,72 Østfold26,750,023,32

På den nasjonale agendaen •Sikre Kunnskapsløftet (kompetansebaserte læreplaner i alle fag på alle trinn - grunnleggende ferdigheter •Omfattende strategier for kompetanseutvikling, ny lærerutdanning •Veiledninger, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, satsing på vurdering •Veiledningskorps, nasjonale sentra •Tilsyn, juridisk forvaltning

Utfordringer for kommunene –Kommuneledelsen må ta ansvar for skolens innhold og resultater: •Sterkere læringstrykk, høyere forventinger, mindre støy og uro •Bedre vurdering både på individ- og systemnivå (kvalitetsrapport) •Sterkere ledelse •Utvikling av lærernes faglig kompetanse •Gi skolen positiv oppmerksomhet og støtte •Beholde den høye trivselen, den sterke tilhørigheten og de ivrige og engasjerte elevene •Beholde høy ressursinnsats •Lesing, lesing, lesing, lesing –Og for å etterleve rettighetene •Forsvarlige systemer

Viktigst •Dere må ha høye ambisjoner –På vegne av alle enkeltelever i Finnmark –For hele utdanningssystemet i Finnmark •Krever samarbeid, langsiktighet, hardt arbeid og konsentrasjon om det viktigste

Kommunene må støtte hverandre og skolene Utfordring Liten Stor Støtte Sterk Svak Selvtilfredshet. Langsom, ujevn fremgang Høye ytelser, rask fremgang Konflikt, demoralisering Stagnasjon, underytelse Gjøre hverandre gode!