Nordisk lærebok i Audiologi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Statped i omstilling Jan Erik:
Advertisements

Henvisning og utredning for CI
Evaluering av taleoppfattelse i støy samt studier av binaural funksjon basert på norsk Hearing in Noise Test (HINT). Forskningsstudier på normalthørende,
Fremtidens IKT-løsninger i plan og byggeprosessen en demonstrasjon.
STØY – hva skal vi fokusere på i BHT?
Kvalitetssikring av h.app.tilpasn.
CI -historie Tidlig på 1800-tallet forsøkte leger å helbrede døve ved hjelp av en metode de kalte galvanisering. Ved å kjøre strøm gjennom ørene mente.
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
EN GOD START MED HØREAPPARAT
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Hvorfor sertifisere ?? Elisabeth Fahlstrøm Vedlikeholdskoordinator MTA
Avtale mellom RHFene og NAV  Oppdragsdok. HOD:  For å få en mer samordnet formidling av høreapparater skal det inngås avtaler om oppfølging og rehabilitering.
HLF Hørselshemmedes Landsforbund
Dialogtorg i Kristiansand
Spørreundersøkelse 2013 Einar Laukli Fagnettverk 2013.
Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)
Screening – spedbarn - høreapparater Fagnettverk for hørselsrehabilitering Tromsø 16. og 17. september 2010.
Audiopedagog/rådgiver
ReSonare  Fra 2005 til i dag…… 2005: Hovedprosjektet avsluttet 2006: Overgangsprosjekt 2007: Overgangsprosjektet – LMS 2008: Prosjektet forlenges.
EduLink bruksområder Magnus Tollefsrud Phonak AS Hell,
ISF poliklinikk 2008 – skjerpede krav til utførende helseperson Fagnettverksmøte Tromsø 9. – 10. oktober 2008.
Tilbud i Helse Nord til pasienter med tinnitus Hvem? Hva? Hvor?
Handlingsplan for helhetlig rehabilitering av hørselshemmede Sosial- og helsedep
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Services offered by hearing aid professionals Draft prEN
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Tinnitus i Helse Nord Fagnettverk Hørsel 17. –
Cochleære Implantat også i Tromsø ?. Nucleus Freedom Speech Processor BTE Bodyworn.
Støyberegninger fra planlagt regionalt motorsportsenter i Haltdalen
Velkommen til TrygVesta
Tilbud til pasienter med tinnitus ved Nordlandssykehuset Bodø
Diagnose – forståelse eller merkelapp
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Hørsel og bevegelse Hvis målet er deltakelse og aktivitet og barnet er
Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater
CI i Helse Nord Retningslinjer Barn (< 18 år) henvises til RH Barn (< 18 år) henvises til RH Voksne skal henvises til St. Olav Voksne skal henvises.
Nord-norsk Fagnettverk Hørsel nettverkets rolle Samordne organisering av hørselomsorgen Høresentralen ansvarlig koordinator (Sosial- og helsedep. 2002)
Fagnettverksmøte 17. september 2009
CI i Helse Nord Status pr (Norge) 200 barn 200 barn 200 voksne 200 voksne (2007: totalt)
Gradering av tinnitus Fagnettverk – hørsel 17. –
Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Standardisering – hvorfor det?
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Bruk av E-kompendium og Podcast som læringsmetoder
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Behov Figur 4 Behov.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Hørselhjelpere Aktive høreapp.brukere Opprettet av HLF
Konkurrenceevne og globalisering 10. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Bruk av tekniske hjelpemidler i undervisning av hørselshemmede elever
STØY OG HØRSEL: Noen råd for å bevare god hørsel – hele livet! 1.
NORDPLUS NABO. Hva er Nordplus Nabo Et program som skal stimulere til oppbygging av langsiktig og forpliktende nettverkssamarbeid mellom Norden og Baltikum.
Riksrevisjonen – Stortingets kontrollorgan
Lydforhold i barnehager og skoler
Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
Produktion og udbud 4. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
HØREAPPARATFORMIDLER-UNDERSØKELSEN
Hørselstesting av barn, og oppfølging av hørselshemmede barn. Åshild Spjøtvold Audiopedagog/audiograf, høresentralen ved St.Olavs Hospital.
1 Forskning – en integrert del av kjernevirksomheten ”Hvem” Det medisinske fakultet, NTNU.
HLF Briskeby HLF Briskeby er både en videregående skole og kompetansessenter for hørselshemmede. Senteret eies av HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) og.
Standardisering – hvorfor det?
Standardisering – hvorfor det?
Standardisering – hvorfor det?
NTAF Etterutdanningskurs
Utskrift av presentasjonen:

Nordisk lærebok i Audiologi Prosjekt initiert av Nordisk Audiologisk Selskap (NAS) Startet opp i 1999/2000 Redaksjonskomité med ett medl. fra hvert nordisk land (utvidet med to fra DK): Stig Arlinger (SE) Gylfi Baldursson (IS) Tapani Jauhiainen (FI) Einar Laukli (NO) Per Nielsen (DK) Birgit Svendsen (DK)

Økonomi Hovedbidrag fra NAS DKK 50.000 fra Nordisk Ministerråd Figurer dekket delvis av midler fra Oticon-fondet Norsk utgave: midler til oversettelse fra HLF og LFH Statlig støtte til utgivelsen (?)

Nordisk lærebok i Audiologi Norsk utgave 2006/07 ? (37 forfattere, 4 fra Norge) Fagbokforlaget, Bergen

INNHOLD Forord Forfattere Introduksjon Akustikk 1.0 Innledning 1.1 Lyd 1.2 Romakustikk 1.3 Elektroakustikk

Psykoakustikk 2.0 Innledning 2.1 Høreområdet 2.2 Hørestyrke 2.3 Hørestyrkenivå 2.4 Recruitment, hyperacusis, fonofobi 2.5 Hørselsnivå 2.6 Sensation level 2.7 Maskering 2.8 Kritisk båndbredde 2.9 Tonehøyde 2.10 Diplacusis 2.11 Klangfarge 2.12 Svevning 2.13 Frekvensoppløsning 2.14 Tidsoppløsning 2.15 Lydnivåoppløsning 2.16 Temporal integrasjon 2.17 Adaptasjon 2.18 Habituering 2.19 Binaural hørsel

Språklig kommunikasjon 3.0 Innledning 3.1 Lingvistikk 3.2 Fonetikk og fonologi 3.3 Taleoppfattelse 3.4 Språk- og taleutvikling 3.5 Kognitive funksjoner 3.6 Innlæring, trening, utvikling 3.7 Nevral plastisitet

Hørselssystemets utvikling og genetikk 4.0 Innledning 4.1 Embryonal utvikling 4.2 Hørselsutvikling 4.3 Audiologisk genetikk 5 Anatomi og fysiologi 5.0 Innledning 5.1 Det ytre øret 5.2 Mellomøret 5.3 Det indre øret 5.4 Hørselsnerven og de sentrale hørselsbaner: anatomi 5.5 Efferente hørselsbaner 5.6 Sentrale hørselsbaner: fysiologi

Hørselsmåling 6.0 Innledning 6.1 Uformelle prøver 6.2 Psykoakustiske metoder med rentone- eller støybånds-stimuli 6.3 Taleaudiometri 6.4 Akustisk fysiologiske metoder 6.5 Elektrofysiologiske metoder 6.6 Barneaudiometriske målinger 6.7 Testbatteri for topisk diagnostikk 6.8 Utstyr for audiometri, kravspesifikasjoner og kalibrering 6.9 Feilkilder og målenøyaktighet ved audiometri

7 Hørselstap 7.0 Innledning 7.1 Hørselstap hos barn 7.2 Hørselstap hos voksne 7.3 Sentrale hørselstap 7.4 Ikke-organiske hørselstap 7.5 Epidemiologi 7.6 Konsekvenser av hørselstap 7.7 Klassifisering av hørselstap 8 Medisinsk behandling 8.0 Innledning 8.1 Medikamentell behandling av hørselstap 8.2 Kirurgisk behandling av hørselstap 9 Tinnitus 9.0 Innledning 9.1 Tinnitusmåling 9.2 Tinnitusbehandling 9.3 Sammenfatning

Rehabilitering 10.0 Innledning 10.1 Måling av funksjonstap og handikapp 10.2 Individuell rehabiliteringsplan 10.3 Høreapparater, tekniske hjelpemidler og CI 10.4 Kognisjon og taleforståelse 10.5 Pedagogiske tiltak 10.6 Psykososiale tiltak 10.7 Oppfølging av rehabilitering Habilitering 11.0 Innledning 11.1 Høreapparater, tekniske hjelpemidler og CI til barn 11.2 Pedagogisk og psykososial støtte til døve og hørselshemmede barn 11.3 Kommunikasjon og læring i relasjon til døve og hørselshemmede barns utvikling

12 Støy 12.0 Innledning 12.1 Hørselsskadelig støy 12.2 Forstyrrende effekter 12.3 Taleinterferens 12.4 Søvnforstyrrelser 12.5 Andre fysiologiske effekter 12.6 Hørselsvern Internasjonale standarder 13.0 Innledning 13.1 ISO (International Organization for Standardization) 13.2 IEC (International Electrotechnical Commission) 13.3 CEN (European Committee for Standardization) Forkortelser Indeks