Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hovedside.
Advertisements

Spesielle utfordringer i Barentshavet
Hovedside.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Hvordan takler fisk midnattsol og mørketid?
Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Prof. II Nordområdesenteret v/Universitetet i Bodø Møter vi utfordringene med tyngde - eller er vi.
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
HAVBRUK I NORGE Harnøsand 15. mai 2013.
Forside.
Økosystemforvaltning i nordområdene
Miljø og virkning Aksjon med miljø i fokus Viktig informasjon
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Miljø og utvikling i nord Framsenterets deltagere, kunnskap og kompetanse Helge M. Markusson, formidlingskoordinator ved Framsenteret.
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
Maren Esmark 25.April 2008 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern.
Kampen om plass i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT, Nor-fishing 2010.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Hovedside.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Modeller til studier av effekter (impacts) av klimaendringer på hele økonomien CGE-modeller, –hele den formelle økonomien –i varierende grad ikke-markedseffekter.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Status eksisterende datagrunnlag
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Utfordringer med forskningsdata i nasjonal forskningsinfrastruktur
Innledning SIF80AP Future and HCI av Brad Myers m.fl.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Risikostyringsprosessen
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Step 1: “State-of-the-art” Knowledge data base Step 2: Framework definitions Step 3: Project analysis Step 4: User requirements and priorities Step 7:
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Offshore Artic Data Collaboration Project (OADC) Møte i Faglig forum for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, Polarmiljøsenteret, Tromsø,
SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav. SEAPOP ● Nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder ● ulike beslutningstakere ● forvaltere.
Bærekraftig utvikling - miljø
Hvor viktig er den åpne randen for modellering av Nordsjøen? OpNet, Geilo, 6-7 november 2007 Bjørn Ådlandsvik Havforskningsinstituttet og Bjerknes senter.
Tradisjonelt fiske Basis for lokal verdiskaping og kystkultur? Malangen brygger 28. mars 2011 Arvid Ahlquist Fiskarlaget Nord.
1 1 Stein Mortensen Behandling av fisk: et lærebokprosjekt.
V/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring.
Velkommen til kystsonen
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Sjøsikkerhet ”Sjøsikkerhet og effektiv samferdsel” Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Årsmøte i Norsk Losforbund Halden 2. september 2005.
STRATEGIUTVALG FOR MARINE FAG (SMF) VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Bygger på vedtak i fakultetsstyret: SMF.
HMS i Petroleumsnæringen
Norwegian Ministry of Fisheries Et fremtidsbilde av norsk fiskerinæring Bodø 18. september 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen.
”Utfordringer i forebyggende sjøsikkerhetsarbeid og oljevernberedskap” Haugesundkonferansen 8. og 9. februar 2005 ved fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Økonomiorganisasjon 2007 Månedsrapporteringen –Praktisk gjennomføring av rapportering er utfordrende fordi det kun er jeg (og Inger Lise) som ser helheten.
Marine bevaringsområder for hummer og torsk på Skagerrakkysten – hva viser 10 års forskning oss? Esben Moland Olsen Tittelside.
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
Hva er biologi? Biologi dreier seg om alt levende, fra de minste bakteriene til de største hvalene Dyr spiser og blir spist. Avhengighet av andre gir mange.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
1 Går menneskeliggjøring av dyrene utover dyrevelferden? Ane Møller Gabrielsen Stipendiat Institutt for tverrfaglige kulturstudier NTNU.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskeridirektoratet Bergen 2016.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Fisketrykk og REPRODUKSJON: Konsekvenser for FOrvaltning
Norden som foregangsregion
Kristin Færøvik, styreleder Norsk olje og gass
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
b. Drift av lakselus i ytre fjordsystemer.
Organisasjonskart til forhandling
Mattrygghet - Stillehavsøsters
Store data – store muligheter: datavisualisering av et semester
Porsangerfjorden 2.0 Innspill Gunnstein Bakke Seniorrådgiver
Utskrift av presentasjonen:

Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen

INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTEMENT INSTITUTE OF MARINE RESEARCH MATRE RESEARCH STATION INSTITUTE OF MARINE RESEARCH AUSTEVOLL RESEARCH STATION INSTITUTE OF MARINE RESEARCH FLØDEVIGEN RESEARCH STATION Bergen: the IMR headquarters. Offices and laboratories in several buildings at Nordnes Havforskningsinstituttet, et nasjonalt institutt

Ris

Ros

Kysten er lang •2 650 km (Ex bukter og fjorder) • km (Inkl. bukter og fjorder) • km (Inkl. bukter fjorder og øyer)

Komplisert kystlinje, ”Fraktal geografi”

Traffikkdata April-August, 2005

Problembeskrivelse •Oljevirksomhet og skipsfart medfører risiko for oljeutslipp til sjø. •Såkalte Uønskede hendelser (i OD, SDir, HI, KystVerket, og til og med SFT –”speak”) •Eller MILJØKATASTROFER (i WWF, Bellona, Oddekalv- og til og med politiker –”speak”) •Det finnes en “nullvisjon”, •men også probabalistiske beregninger av risiki. •Dette krever spesifisering av (før)kunnskap

Havforskningsinstituttet kan bidra

•Effekter på liv i vannsøylen –Alle trofiske nivåer fra alger ->zooplankton->fisk- >fisk->sjøpattedyr •Effektstudier av særlig følsomme livsstadier –Fiskelarver •Akkumulering i viktige beitedyr: –Copepoder, blåskjell •Effektstudier på en rekke verdifulle naturtyper –Tareskog, Ålegress, •Tidsserier for referanser og baselinjer •Kunnskap om livshistorien til prøvematerialet

Økosystemeffekter •Problemer med risikometodikk brukt på hele økosystemer •Naturlige svingninger blir ikke fanget opp eller tatt hensyn til i tilstrekkelig grad •Overlevelse fra egg til voksen fisk er svært komplisert og varier i tid og rom og med fysiske og biologiske miljøforhold •Effektiv dødelighet til fiskelarver ift. olje er ikke godt nok forstått

Store naturlige svingninger Datasett brukt i risikoanalysen for Norskehavet

Verdifulle naturtyper

Tidsserier Foto: Øystein Paulsen

•Oseanografi – Temp.,Sal., Vannkjemi, kjemometri, strøm, •Plattformer (fartøy) og kompetent personell. Husa, Steen and Åsen, (2007)

Kyststrømem, hovedtrekk From Skjoldal and Aure, (2004) •1-3 Sverdr. •0.5 knots

Current pattern in Skagerrak and NE North Sea. Arrows indicate direction and speed. (Dragesund et al, 2007) Strømmodeller

Uforutsigbart påslag og konsekvenser av utslipp

Konklusjoner •Det finnes etterhvert en god del data om forløp og følger av oljeutslipp. Men fortsatt kunnskapshull om: –Biologi •Både for å beskrive nå- og før-situasjon •Effekter på viktige komponenter i økosystemet –Oseanografi •Strøm-modeller ser foreløpig ut til å ha for liten oppløsning.

Spørsmål ?