Miljø og utvikling i nord Framsenterets deltagere, kunnskap og kompetanse Helge M. Markusson, formidlingskoordinator ved Framsenteret.

Presentasjon om: "Miljø og utvikling i nord Framsenterets deltagere, kunnskap og kompetanse Helge M. Markusson, formidlingskoordinator ved Framsenteret."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Miljø og utvikling i nord Framsenterets deltagere, kunnskap og kompetanse Helge M. Markusson, formidlingskoordinator ved Framsenteret

3 Framsenteret • Er kortnavnet til FRAM – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning. • Består av rundt 500 forskere fra 19 institusjoner, med fokus på polar- og nordområdene. • Et av de større miljøene internasjonalt innenfor fagfeltene. • Driver tverrfaglig forskning mellom naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap. • Har base i Tromsø.

4 Viktig arena • Med forskning som grunnlag er Framsenteret formidler av kunnskap til forvaltning, næringsliv og publikum generelt. • Senteret bidrar til å styrke koblingen mellom forskning og utdanning. • Framsenteret skal bli en viktig arena nasjonalt og internasjonalt og gi innspill i klimarelaterte spørsmål. Virksomhet Foto: Akvaplan-niva

5 Framsenterets medlemmer Akvaplan-niva/NIVA Bioforsk CICERO Senter for klimaforskning Havforskningsinstituttet Kystverket NGU – Norges geologiske undersøkelse NIKU- Norsk institutt for kulturminneforskning NILU – Norsk institutt for luftforskning NINA – Norsk institutt for naturforskning Nofima Norges veterinærhøgskole NORUT Norsk Polarinstitutt SINTEF Statens kartverk Statens strålevern UNIS – Universitetssenteret på Svalbard Universitetet i Tromsø Veterinærinstituttet Assosiert medlem: Polaria Tverrfaglig samling

6 Kraftsenter ”Framsenteret er en ny byggestein i nordområdestrategien. Her samles flere hundre forskere under et tak. Hver for seg verdensledende. Dette kommer til å bli et kraftsenter, en nøkkel for klimaforskningen” Statsminister Jens Stoltenberg, ved åpningen av Framsenteret 29. september 2010. Byggestein Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret. Foto: Ingun A. Mæhlum, Framsenteret.

7 Lokalisering • Framsenterets forskning ledes fra egne lokaler i Tromsø. • I dag har 10 av de 19 institusjonene (ca. 300 ansatte) tilhold i bygget, men flere vil flytte inn i et utvidet bygg, som er planlagt ferdig 2014. • Totalt vil det da arbeide 500 personer i et bygg på over 23.000 m 2. • I tillegg kommer Polaria sitt bygg, like ved Framsenteret. • Framsenteret har medlemmer som vil ha hovedaktiviteten lokalisert andre steder. Ansatte Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

8 Base Photo: Fram Centre.

9 Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt

10 Arktis og nordområdene – noen problemstillinger • Klimaendringene griper inn i hverdagen til folk som bor i nord. Naturressurser og andre verdier kommer under et sterkt press som forskerne bare delvis kan forutsi utfallet av. • Miljøgifter i de arktiske økosystemene har vært påvist over lang tid. Men vi vet fortsatt for lite om kilder, spredning og effekter. • Fjord- og kystøkosystemene er kraftig påvirket av menneskelig aktiviteter som fiske, akvakultur, skipsfart, turisme og rekreasjon. Internasjonal forskning

11 Nordområdeforskning 500 forskere 19 institusjoner 5 forskningsflaggskip Denne teksten endres i "Header & Footer"

12 Organisasjon FLGLederFLGLeder Framsenteret AS Adm. direktør / sekretariat Framsenteret AS Adm. direktør / sekretariat SentermøtetSenterlederSentermøtetSenterleder Departement MD, UD, FKD, KD Departement Polhavet Havisen i Polhavet teknologi og avtaleverk Terrestrisk Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk Miljøgifter -effekter på økosystemer og helse Havforsuring -og økosystemer i nordlige farvann Fjord og kyst Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer Organisasjonskart for Framsenteret

13 Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkologi i nord • Endringer i klima kan påvirke fjord- og kystøkologisystemer. • Kan påvirke næringsgrunnlag og bosetting og sammen med andre drivkrefter bidra til endring i disse. • Økosystembasert ressursforvaltning krever økt kunnskap for å vurdere samlet påvirkning av ulike aktiviteter og endringer i miljøet. Flaggskip Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt.

14 Flaggskip Foto: Stein Ø. Nilsen, Norsk Polarinstitutt. Effekter av klimaendringer på kyst- og fjordøkosystemer i nord Effekter av klimaendringer på kyst- og fjordøkosystemer i nord Struktur, funksjon og endringer i arktiske og boreale fjordsystem Struktur, funksjon og endringer i arktiske og boreale fjordsystem Fysisk-biologisk kobling: Oseanografi og habitatbruk hos predatorer og byttedyr Fysisk-biologisk kobling: Oseanografi og habitatbruk hos predatorer og byttedyr Menneskelige aspekter og økosystem responser til klimaendringer Menneskelige aspekter og økosystem responser til klimaendringer Finansiering for 2011: NOK 5.5 mill.(MD) + ~ 2.9 mill. (HI/FKD) Totalt antall prosjekter: 19

15 Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk • Tilbaketrekningen av havisen i Arktis vil ha stor betydning for det globale klimaet. • Åpner for næringsaktiviteter i områder som hittil har vært utilgjengelige. • Både skipsfart, fiskerier, turisme og petroleumsvirksomhet kan bygge seg opp dersom forutsetningene er tilstede. • Reiser en rekke spørsmål om hvilke konsekvenser aktivitetene vil ha for miljø og samfunn og hvordan norsk og internasjonal forvaltning bør innrettes for å møte disse utfordringene. Flaggskip Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt. Foto: Tchudi Shipping

16 Flaggskip Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk Havisen i Polhavet, teknologi og avtaleverk Innstrømning av atlantisk vann Trofiske interaksjoner Næringsmessig ekspansjon og drivkrefter Næringsmessig ekspansjon og drivkrefter Regional haviskarakteristikk Samspill og samarbeid -Arctic governance / Regulering av internasjonal skipsfart Samspill og samarbeid -Arctic governance / Regulering av internasjonal skipsfart Scenarier for nordområdene Logistikk Modellering av havsirkulasjon, isdekke og økosystemer Modellering av havsirkulasjon, isdekke og økosystemer “Olje i is” Finansiering for 2011: NOK 8.4 mill.(MD)Totalt antall prosjekter: 7/2 I samarbeid med andre flaggskip I samarbeid med andre flaggskip

17 Havforsuring og økosystem- effekter i nordlige farvann • I kaldere vann løses CO 2 lettere enn i varmere vann. Nordlige farvann er derfor mer utsatt for havforsuring. • Et surere hav kan påvirke kalkdannende organismer. • Havforsuring kan ha effekter på primærproduksjon, dyreplanktonsamfunn og tidlige livsstadier av virveldyr, slik som fiskelarver. • Det kan derfor ha betydning for forvaltning og utnyttelse av levende marine ressurser. Flaggskip Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt

18 Flaggskip Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann Havforsuring og økosystemer i nordlige farvann Effekter av havforsuring på arter og økosystem Effekter av havforsuring på arter og økosystem Prosesser som er særlig knyttet til Arktis og havisen Prosesser som er særlig knyttet til Arktis og havisen Finansiering for 2011: NOK 5.0 mill.(MD) + ~ 1.5 mill.(HI/FKD) Totalt antall prosjekter: 14 Økonomiske konsekvenser ved havforsuring Økonomiske konsekvenser ved havforsuring Samfunnsvit.

19 Effekter av klimaendringer på terrestriske økosystemer, landskap, samfunn og urfolk • De terrestriske økosystemene i nordområdene vil gjennomgå store, og delvis uforutsigbare, endringer med betydning for næringer, kultur- og naturverdier. • Dette flaggskipets ambisjon er å bli et internasjonalt ledende forskningsmiljø rundt ulike aspekter ved tilpasninger til disse endringene. Flaggskip Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

20 Flaggskip Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Vegetasjonsendringer og beitedyrforvaltning beitedyrforvaltning Økosystemeffekter av årstidsvekslinger og ekstremhendelser Økosystemeffekter av årstidsvekslinger og ekstremhendelser Adaptiv forvaltning av økosystemtjenester økosystemtjenester Tilpasningskapasitet i lokalsamfunn og urfolk Tilpasningskapasitet i lokalsamfunn og urfolk Klimaøkologisk observasjons- systemer for arktisk tundra (KOAT) Klimaøkologisk observasjons- systemer for arktisk tundra (KOAT) KulturminnerKulturminner Finansiering for 2011: NOK 5.5 mill. (MD) + 3 mill. (KD) + 0.6 mill. (UiT) Totalt antall prosjekter: 11 Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk

21 Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse • Det er behov for mer kunnskap om hvilke effekter miljøgifter i nordområdene har på økosystem og mennesker og hvordan denne trusselen virker sammen med andre stressfaktorer som klimaendringer og forandringer i levevilkår. • En viktig samfunnsoppgave for flaggskipet er kunnskapsoverføring til internasjonale avtaler og prosesser. Flaggskip Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.

22 Flaggskip Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Effekter av klimaendringer på transport, avsetning, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske områder Effekter av klimaendringer på transport, avsetning, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske områder Strategi for kommunikasjon av resultater til nasjonale myndigheter og internasjonale konvensjoner Strategi for kommunikasjon av resultater til nasjonale myndigheter og internasjonale konvensjoner Klimaendringer og miljøgifters effekter på human helse, urfolk og samfunn i Arktis Klimaendringer og miljøgifters effekter på human helse, urfolk og samfunn i Arktis Forurensing fra petroleumsvirksomhet og skipstrafikk i nord: Effekter på arktiske økosystemer og human helse Forurensing fra petroleumsvirksomhet og skipstrafikk i nord: Effekter på arktiske økosystemer og human helse Finansiering for 2011: NOK 6.6 mill. (MD) Totalt antall prosjekter: 17/1 Miljøgifter - effekter på økosystem og helse Miljøgifter - effekter på økosystem og helse “Olje i is”

23