b. Drift av lakselus i ytre fjordsystemer.

Presentasjon om: "b. Drift av lakselus i ytre fjordsystemer."— Utskrift av presentasjonen:

1 b. Drift av lakselus i ytre fjordsystemer.
Vosso områdetilnærming, Arbeidspakke 4 (Oppsummering av arbeid gjort av Kristin Rygg, Uni Computing) -Fokus på hovedstrøm ut fjordsystemene i smoltens vandringstid dvs. fra begynnelsen av mai til medio juni - Smoltens veivalg gitt de følger hovedstrømmen, nord eller syd ved Stamnes Byfjord, Herdlefjord, Hjeltefjord - generelle salinitetsforhold, lakselusa trives ikke under tjue promille, dvs. normalt må smolten som vandrer i overflatelaget ganske langt ut i fjordene før den treffer på så salt vann, men nb! Klar mellomårsvariasjon med tanke på salinitet i henhold til variasjon i avrenning fra vassdragene (stor/liten vårflom). -Påpek det eksisterende gode arbeidet med oppdrettere, at de har gitt dere data og at det er et stort potensial (hvor stort må du vurdere) for å øke oppløsningen og at vi forsøker å få midler til dette. Sammen med biologiske data om smolt og lakselus vil de hydrologiske data kunne brukes til å vurdere spredning og tiltak i forhold til lakselus. Generell beskrivelse av fjordsstrømmene i utvandringsruten til Vossolaksen Resultater fra modellering av Osterfjorden: Status og potensiell fremdrift Problemstillinger som kan belyses med småskala fjordstrømsmodeller : a Salinitetsvariasjon i indre fjordsystemer i utvandringsperioden til vossosmolten b Drift av lakselus i ytre fjordsystemer. Det vi ser for oss er at dere først beskriver systemet, så beskriver hva som er blitt gjort, og videre veien fremover for å bruke fjordmodeller som et verktøy for å belyse problemstillinger i forhold til overlevelsen til lakselsmolt. Da er det kanskje to ting som er aktuelle: Påslag av aluminium i indre fjordsystemer og påslag av lakselus i ytre fjordsystemer (bruk gjerne litt av det vi arbeidet med i miljø 2015 søknaden her).

2 Hovedfunn Overflatelagene i de indre fjordområdene ikke overraskende ferskere enn de ytre Modellresultatene stemmer rimelig godt med målinger fra oppdrettsanlegg: Tykkelsen på ferskvannslaget Overflatesalinitet i indre del av systemet vs ytre Radfjorden ferskere enn Herdlafjorden (grunnere innløp?) Modellresultatene gir for tynt overflatelag for temperatur, dette kan sannsynlig forbedres med bedre vinddriv og derav bedre vertikal blanding.

3 Generelt om fjordsystemet rundt Osterøy
Maksimalt dyp > 600m Brakkvannslag, noen få meter dypt Elveavrenning på sørsiden av Kallestadsundet ca dobbelt av nordsiden. Mange trange sund, hovedåren inn til Bolstad går via byfjorden og sørfjorden. Tidevann i all hovedsak inn/ut via byfjorden

4 Fjordsystemet

5 Fjordmodellering generelt
Viktigste rolle: interpolasjon av (spredte) virkelige data Modellen vår Oppløsning – fordeler/begrensninger med grovmodeller Startbetingelser Drivkrefter; Hva driver strømmen i fjordene? Tetthetsforskjeller Vind Tidevann

6 Vår fjordmodell: Bergen Ocean Model (BOM)
Utviklet ved Matematisk Institutt UiB (Prof Jarle Berntsen) og Uni Research (Helge Avlesen), med bidrag fra IMR og Institutt for Informatikk (UiB) siden ca 1995. Brukes i eksperimenter med oppløsning fra mm opp til km. Bruker moderne beregningsskjema, har bla trykkløser for ikkehydrostatisk trykk som er viktig ved høy oppløsning, og kan kjøres i parallell på tusener av prosessorer. Modellen er fritt tilgjengelig fra

7 Hva er en fjordmodell? En matematisk modell som sier hvordan vannmasser med ulike egenskaper forflytter seg Gitt målinger av vind, elver, salinitet, temperatur etc. kan modellen “fylle inn” mellom dataene. 50m oppløsning: Simulere 1mnd tar 17timer på 509 prosessorer 300m oppløsning: Simulere 1mnd tar 3 timer på 62 prosessorer

8 Modell med 50m oppløsning

9 Modell med 300m oppløsning
Like mange lag i ve

10

11 Startfelt basert på målinger fra Johannesen et al 1991

12

13 Vannføring i de viktigste elvene for 2003, 2009 og 2010
2010: 80% av avrenningen i 3&9

14 2003 vs 2010 Salinitet for gitte posisjoner

15

16

17 Middelstrøm i overflaten april-juli 2003
Perfekt haik: Bolstad-Bergen ca 67km, hastighet 0.05m/s, tid=ca 15dager.

18 Til høyre eller venstre?
Coriolis Tidevann Smal åpning

19 Status og videre arbeid
300m grovmodell med elveavrenning, tidevann og vind etablert, kan brukes for analyse av lengre tidsperioder og studier hvor vertkale prosesser er i fokus Fanger variasjon pga tidevann og avrenning, mangler data mht vind. 50m oppløst modell er i drift med samme drivkrefter som 300m modell, men er foreløpig ikke kjørt over like lang tid Høyere oppløsning horisontalt vil gi mulighet for å modellere transport av partikler og beregne hvordan elvevann fra en gitt elv blandes ut i fjordsystemet Partiklene kan gis egenskaper, og muliggjør kobling med biologiske modeller Forbedringer i drivkrefter (vind, bølger,...) vil øke nøyaktigheten på den vertikale miksingen (blanding)