Fremtidens matproduksjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges Bondelag - vi lager maten din
Advertisements

Hvorfor produsere mat i Norge?
Kommunikasjonsdirektør FHL
Utfordringer knyttet til utnyttelse av verdens fosforreserver
Bærekraftig utvikling
Har du noen gang tenkt på hvor flott naturen er?.
Kildesortert humanurin er God gjødsel? og God økologi?
Industrialisering og internasjonal handel (Del 2)
Fysisk aktivitet og helse
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Bondelaga i Rissa og Stadsbygd
Befolkningen doblet seg akkurat nå
H E L G E L A N D – D E R D U H Ø R E R H J E M M E LOKALBANKEN.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Hva kan vi bidra med ? Geir Lundkvist, Adm.direktør Scandic Norge.
Barna er de største taperne ……
Konsekvenser av klimaendring
Anleggsbransjen Frokostmøte 5. desember 2013 Fakta og analyse Stein Gunnes, sjeføkonom Tore A. Larsen, næringspolitisk rådgiver Håvard Almås, næringspolitisk.
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Hva hvis? Oljen plutselig ble borte. Scenario I 150 år har vi utvunnet den fra bakken. Et drøyt, allsidig drivstoff som har gjort vår moderne verden mulig.
Matvaresikkerhet og jordvern
Vegetarmat Case for ungdomsskolen av Hanne S. Finstad i samarbeid med lærer Trude Nordli ved Jordal Ungdomsskole.
Hvordan bør vi bruke fosforreservene?
Økologisk landbruk - miljøeffekter
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
Norges olje- og gassvirksomhet
8A Bioteknologi og genteknologi
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Grønn framtid 1000 muligheter i landbruket Ett rekrutteringsprosjekt i regi av 4H Nordland Prosjektet er finansiert av Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen.
Ny stortingsmelding om landbruk og mat
Møte på Mære 16/ Av Nils T. Bjørke
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Bønder støtter bønder! Bondelaget samarbeider med Utviklingsfondet om landbruksprosjekt i Malawi Du og ditt lokallag kan bidra med viktig støtte til.
Agderlandbruket i et globalt perspektiv - med fokus på klimaendringer
Introduksjon til eldre historie
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Fremtidens matproduksjon
Geografiprosjekt Våren 2009
Statsråden 1 Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil arbeide for at avgjørelser skal fattes så nær dem det angår som mulig. Det lokale selvstyret skal.
Økonomi og pengestrømmer i idretten
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Pensumbok: Underveis Geografi 10, Kapittel 2-4
POST 1 Hva betyr det at en vare er økologisk? a.At den er liten og litt skrukkete b.At den er framstilt i samspill med naturen, uten kunstgjødsel og sprøytegifter.
Norge mot 2030 Hvilken rolle får vindenergi? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå.
Nytt tema er……... BEFOLKNING. FOLKETALL. Forstår du disse ordene? NORSK MORSMÅL / ENGELSK SETNING PÅ NORSK MED ORDET. en befolkning et folketall å øke.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Den industrielle revolusjon Læreplanen sier du skal kunne: gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen.
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Framtida er bioøkonomisk
Skog og klima Johan C. Løken
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Befolkning.
HMS tvinger frem nye løsninger for brann
Pensumlitteratur: Underveis Geografi 10, Kapittel 2-4
Underveis Geografi 10 Del 2
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Hva kan vi forvente av en ny Regjering
Economic growth around the world
Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.
TEKNOLOGI, RESSURSER OG UTVIKLING UNDERVEIS GEOGRAFI KAP. 3.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

Fremtidens matproduksjon Trenger vi genteknologi? av Hanne S. Finstad

Steinalderen og i dag Før jordbruket ble oppfunnet for ca. 10.000 år siden, var det kun 4 millioner mennesker på jorda. De levde som jegere og samlere. I dag er vi 6 milliarder mennesker som er helt avhengig av vår landbruksteknologi for å oveleve. Med dagens befolkningsvekst, vil vi være 9 milliarder mennesker i 2050.

Effekten av den industrielle revolusjon på jordbruket For 200 år siden trengte man 20 000 m2 jord for å fø et menneske. I dag er det nok med 2000 m2. Den økte produktiviteten skyldes maskiner, kunstig vanning, kunstgjødsel, sprøytemidler og systematisk avl av husdyr.

Dagens matsituasjon I dag produseres det nok mat til å mette alle på jorda. Allikevel lider 800 milloner mennesker under sult. Maten er ujevnt fordelt og når ikke frem til alle som trenger den. For øyeblikket benytter vi halvparten av jordas dyrkbare areale. Resten befinner seg under tropisk skog.

Mange mener genmodifiserte planter kan bidra til å løse problemet Slike planter har allerede vist evne til å gi større avlinger og mer fiber enn tradisjonelle vekster. Samtidig har de redusert bruken av sprøytemidler.

Genmodifiserte planter og utviklingsland Allerede nyter rundt 5.5 millioner bønder i utviklingsland godt av å ha tatt i bruk genmodifiserte planter som soya, bomull og mais. De fleste av disse plantene er genmodifisert slik at de lager egen innsektsgift, er motstandsdyktige mot sprøytemidler, eller begge deler. Bøndene sparer tid, får større avlinger og reduserte kostnader. Med unntak av Kina, er disse plantene i all hovedsak produsert av selskapet Monsanto, et stort multinasjonalt selskap med base i USA.

Genmodifiserte planter og industriland USA ligger lengst fremme i å utvikle og ta i bruk genmodifiserte planter. Amerikanere har lenge spist matvarer med genmodifisert soya og mais uten å bekymre seg noe særlig for det. Man har heller ikke observert noen bivirkninger. I Europa er skepsisen meget stor når det gjelder genmodifiserte planter.

Millioner hektar dyrket med genmodifiserte planter i ulike land

Løsninger Kunnskap blir avgjørende Vi trenger altså planter som gir større avlinger enn i dag uten at vi samtidig får flere negative miljøeffekter. Vi må altså få plantene til å utnytte næringsstoffer og vann mer effektivt samtidig som de trenger mindre sprøytemidler. Vi bør ikke ytterligere øke utslipp av nitrogen og fosfat fra landbruket. Vi kan også bedre fordelingen av matvarer på jorda og produsere sunnere og mindre enerigrik mat.

Kilder Nature insight, Food & the future, vol 418, 2002 Nature, vol 425, s 655, 2003 The Lancet, vol 363, s 339, 2004

Tilleggsinfo: Kunstgjødsel Det globale forbruket av nitrogenholdig gjødsel var syv ganger høyere i 1995 enn i 1960. Rundt 30-50% av denne gjødselen kommer ikke plantene til gode, men forsvinner ut i miljøet. Hvis ikke jordbruket klarer å utnytte disse næringsstoffene bedre i årene som kommer, vil forbruket av nitrogengjødsel øke med ytterligere 300% innen 2050.

Tilleggsinfo: Kina Den kinesiske stat har satset lenge og systematisk på å utvikle nye genmodifiserte planter for å bedre kunne brødfø sin store befolkning. Fattige bønder har allerede tatt i bruk genmodifisert bomull som produserer sin egen insektsgift. Med disse plantene har bøndene fått økte inntekter samtidig som de har redusert bruken av sprøytemidler med 75%.

Tilleggsinformasjon: overvekt Overvekt blir et stadig med omfattende problem. USA ligger i fronten. Der er 64% av alle voksne og 13% av alle barn overvektige. WHO, verdens helseorganisasjon, sliter med å få de store matvareprodusentene til å produsere sunnere mat som blant annet inneholder mindre sukker.

Tilleggsinformasjon: mulige tiltak Hva kan vi gjøre for å ikke måtte ta i bruk mer jord i fremtiden? øke eksisterende produksjon ved hjelp av ny teknologi og kunnskap mer rettferdig fordeling mindre produksjon av kjøtt