Kunnskapsnasjonen Norge – en realistisk fremtid uten realfag?

 Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag  Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning

Norge trenger topp kompetanse i naturvitenskap og teknologi  Teknologisk utvikling er basert på grunnleggende naturvitenskapelig kunnskapservervelse.  En langsiktig velstandsvekst vil skje som resultat av teknologiske nyvinninger.  Høyt utdannet arbeidskraft har en nøkkelrolle.  En kunnskapsnasjon er avhengig av sterke forsknings- og utdanningsmiljøer innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT).  Gode forskningsmiljøer innenfor disse fagene er avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til energi, klima, mat og helse.  MNT-fag er en viktig motor for innovasjon og næringsutvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.  Vi må være internasjonale for at våre forskningsmiljøer og kunnskaps- bedrifter skal kunne følge med i den globaliserte kunnskapsutviklingen (absorpsjonsevne).

Utviklingen har gått i gal retning de siste år I  Det er for få søkere til høyere MNT-utdanning i forhold til behovet.  NIFU-STEP har kartlagt et behov for minst 2500 nye PhD-kandidater tilhørende MNT-fagene innen år Med dagens produksjon ligger vi kun an til  Antall heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene er synkende. I 1998 var 52 % av realfagslærerne over 50 år. I 2006 har denne prosentandelen økt til 60 %.  MNT-fagene er det eneste fagområdet innenfor UoH-sektoren som de senere år har opplevd en reduksjon i antall faste forskerstillinger innenfor FoU.

Utviklingen har gått i gal retning de siste år II  I tiårsperioden fra 1995 til 2005 har finansieringen av MNT forskning hatt den svakeste realveksten blant alle fagområdene i universitets-, høgskole- og instituttsektoren sett under ett.  Doktorgradsstipend er sterkt underfinansierte for MNT-fagene og UHR har vist at prosjekter med betydelig IT bruk og/eller tung eksperimentell aktivitet er underfinansierte med 100 – NOK/år.  Det er for liten investering i vitenskapelig utstyr. Totalt for sektoren gikk 4% av de samlede FoU-kostnadene i 2005 til vitenskapelig utstyr. For MNT-fagene har det de siste 15 år vært en fallende andel. Dette er spesielt kritisk for MNT-fagene, hvor tilgangen på avansert vitenskapelig utstyr er avgjørende for å kunne drive god forskning.

Grunnleggende forskning må være fundamentet for all MNT-basert kunnskaps- og næringsutvikling Forskning Formidling/ profilering Undervisning Teknologi/ anvendelser Forsker- utdanning Fundament

Ressursforskyvning fra grunnleggende forskning mot undervisning og forskerutdanning. Formidling/ profilering Undervisning Forsker- utdanning Fundament Dette svekker MNT-basert kunnskaps- og næringsutvikling og dermed fundamentet for de nasjonale innsatsområdene. Forskning Teknologi/ anvendelser

Utviklingen kan snus gjennom en helhetlig satsning nå!  Vi tror et bredt politisk flertall og et konkurransedyktig og kunnskapsbasert næringsliv ser verdien av å investere i en langsiktig kunnskapspolitikk.  Vi foreslår en samlet satsing på forskning og høyere utdanning i form av en nasjonal dugnad.  Kjernen i dugnaden er en MNT-pakke.  Innebærer en generell styrking av forskning, høyere utdanning og forskningsbasert næringsutvikling frem mot ønsket nivå i 2018.

Forslag til en handlingsplan Tiltakene for å gjennomføre en MNT-dugnad kan deles i følgende hovedkategorier:  Rekruttering (utdanning og forskerutdanning)  Fag- og disiplinutvikling (forskning)  Utstyr og annen infrastruktur (vitenskapelig utstyr)  Samhandling med næringsliv  Internasjonalisering

Profil på MNT-pakken  Utdanningspakken bør ha en overvekt mot de eksperimentelt tunge fagene.  Øke basisbevilgninger til UoH, bl.a. for å kunne rekruttere inn gode forskere – spesielt kvinner.  Økt forskerrekruttering opp mot 2500 nye PhD, økt satsing på nærings PhD.  Bevilgninger til vitenskapelig utstyr  over institusjonenes budsjetter.  til Forskningsrådet i form av programmer for avansert vitenskapelig utstyr og storutstyr.  Viktig med insitamenter for forskningbasert nærings- og samfunnsutvikling.

Det har så langt vært mange utredninger, men lite bevilgninger……. Handlingsplanen må iverksettes raskt!

Hovedhensikt Gjøre spiralen for kompetanse positiv for realfag: Økt rekruttering og bedre kvalitet i opplæringen i realfag.

Det haster – nå!  Erfaringer med endringer i forsknings- og utdanningssektoren de siste 20 år har vist at MNT-fagene stadig kommer ut som den tapende part.  Har vi som nasjon råd til at denne utviklingen fortsetter?  Vi ser frem til et samarbeid for å konkretisere MNT-pakken ytterligere.  I rapporten ”Kunnskapsdugnad for verdiskaping” vises det til at dere politikere har et unikt finansielt handlingsrom i tiden frem til Bruk det!

Gi realfagene vind i seilene !!!!  Realiteten: Nedskaler!  Samfunnsoppdraget: Fortsett, oppskaler! MNT er rigget for mer – har stort potensial!

Tidsserier viser at en relativ MNT-nedgang har pågått over de siste 20 år

Ferske tall fra NIFU STEP viser en svakere realvekst for MNT enn de fleste andre fag også i perioden 03-05

Andelen fast FoU personale går ned i MNT fag (kilde NIFU STEP)

Behov for vitenskapelig utstyr Kartlagt behov for avansert vitenskapelig utstyr fordelt etter fagdisipliner. Kilde: Behov for vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger av vitenskapelig materiale og annen infrastruktur, Norges forskningsråd 2004

Prosentvis andel til investeringer i vitenskapelig utstyr i perioden (kilde NIFU STEP)

Studieplass helårsekv. kNOK (Forhold relativt SV-fag) HumanitiesSocial sciences Natural sciences Technology Denmark39.6 (1.3)30.5 (1.0)74.8 (2.5)86.3 (2.8) Sweden31.7 (1.0) 75.0 (2.4) Norway25.0 (1.0) 31.0 (1.25)

Studieplass helårsekv. kNOK (Forhold relativt SV-fag)

Søkere til realfag i videregående  Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i  Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen.  Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %.  I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %.  For mange alternativer som ikke er studieforberedende.  For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. Kilde: Utdanningsdirektoratet

Søkere til realfag i videregående  Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i  Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen.  Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %.  I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %.  For mange alternativer som ikke er studieforberedende.  For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. Nasjonalt ca. 9% nedgang i antall søkere til MNT-fag i perioden Kilde: SSB Nasjonalt ca. 9% nedgang i antall søkere til MNT-fag i perioden Kilde: SSB

Andel i alderen med høyere utdannelse som har real- og ingeniørfagsutdannelse (2004). Kilde: OECD, Education at a glance 2007 [%] Liten andel realister med høyere utdanning i Norge

Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing., cand.mag., antall) Kilde: AAD (1998 og 2002), KS ( ) Over 50 år: : 52% : 62% : 62% : 59% : 60%

Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing., cand.mag., %) Kilde: AAD (1998 og 2002), KS ( )

Heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing., cand.mag., %)