HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE (HAVO) - i spesialisthelsetjenesten Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

HVA ER HABILITERING AV VOKSNE I SPESIALISTHELSETJENESTEN? Habilitering i spesialisthelsetjenesten handler om å fremme livskvalitet, mestring og fysisk- og psykisk helse hos mennesker med funksjonshemming gjennom utredning, diagnostikk, behandling og tiltak. Habiliteringsprosessen retter seg mot pasienten og nettverket rundt, og det arbeides på de livsområder og arenaer der pasienten trenger bistand, opplæring eller tilrettelegging. Habiliteringsprosessen skal bidra til å skape en felles forståelse for pasientens behov og muligheter. Habiliteringsprosessen er målrettet, tidsavgrenset og planlagt, og skal være gjenstand for evaluering.

HVEM ER PASIENTER VED HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE? Medfødt/tidlig ervervede nevrologiske tilstander CP Muskel-dystrofier Ryggmargs- brokk Etc. Psykisk utviklings hemming/autisme og sammensatte problemstillinger innenfor Nevrologiske tilstander Psykiske tilleggsvansker Nevropsykiatriske tilstander Atferdsvansker Medfødt/tidlig ervervet psykiatri/nevropsykiatri ADHD Asperger Tourette Schizofreni m/tidlig debut Etc. Det samlede funksjonsnivået og ikke diagnosene alene styrer om pasienten skal ha helsehjelp fra HAVO Ansvarsfordeling for disse pasientgruppene kan variere ved de ulike helseforetakene

RAMMER FOR TJENESTEN HAVO er en del av spesialisthelsetjenesten og underlagt tilhørende lovverk. Spesialisthelsetjenestens hovedoppgaver er: Utredning og diagnostikk Behandling Forskning Pasient- og pårørendeopplæring HAVO utfører spesifikke oppgaver pålagt i Lov om sosiale tjenester kap. 4A.

UTREDNING OG DIAGNOSTISERING I VOKSEN- HABILITERINGEN Årsaks- utredning (syndromer etc.) Utprøving av kognitive og tekniske hjelpemidler Funksjons- utredning (dagliglivets ferdigheter) UTREDNING OG DIAGNOSTISERING I VOKSEN- HABILITERINGEN Ernæring, språk/alternativ kommunikasjon, motorikk Generell utredning (evnenivå, autisme) Farlighets- vurdering (vold, aggresjon, seksualitet) Utredning av tilleggsdiagnoser (nevrologiske tilstander psykiske tilleggsvansker, nevropsykiatriske tilstander, atferdsvansker) Kartlegging av omsorgs- og miljøfaktorer

BEHANDLING I VOKSEN- HABILITERINGEN Miljø- terapeutiske tiltak/ veiledning Samarbeid med andre instanser (NAV, barnevern, skole etc.) Medisinsk behandling av tilleggs- problematikk BEHANDLING I VOKSEN- HABILITERINGEN Tiltak etter Lov om sosiale tjenester kap. 4A Psykoedukasjon og psykoterapeutisk behandling Veiledning ved f.eks. seksualitet, demens, livsfase- overganger Samarbeid med pårørende Trening, opplæring, vedlikeholds- behandling

KOMPETANSE I HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE For å oppfylle krav om forsvarlighet og kvalitet i tjenesten, må HAVO være bredt tverrfaglig sammensatt. Samtlige HAVO bør som minimum ha: Psykiater Nevrolog Psykologspesialist Vernepleier med relevant videre-/etterutdanning

ANNEN KOMPETANSE SOM ER ANBEFALT I HAVO Fysioterapeut Spesialpedagog Sykepleier Ergoterapeut Sosionom Helseforetaket har ansvar for at denne og eventuelt annen kompetanse organiseres inn i tjenesten eller gjøres tilgjengelig gjennom samarbeid med andre fagmiljøer ved behov.

HENVISNING TIL HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE Henvisning skal komme fra lege eller psykologspesialist innen primær- eller spesialisthelsetjenesten. For oppfølging etter Lov om sosiale tjenester kap. 4A, kan henvisning komme fra faglig ansvarlig i kommunen. Henvisningene vurderes etter Lov om pasientrettigheter, med tilhørende Prioriteringsforskrift og Prioriteringsveileder for habilitering av voksne.

OPPLYSNINGER/INFORMASJON SOM KAN/BØR FREMGÅ AV HENVISNINGEN Påvist eller mistanke om komplisert og sammensatt medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming Aktuell problemstilling Samtykke fra pasient/ pårørende eller hjelpeverge Tidligere utredninger, rapporter, epikriser etc. Aktuelle samarbeids- partnere i habiliteringsforløpet Individuell plan (IP)

AKTUELLE SAMARBEIDSPARTNERE

To eksempler fra hverdagen

Arild, 30 år gammel Arild bor i kommunal omsorgsbolig med 2:1 oppfølging. Han ble henvist fra fastlege og faglig ansvarlig i boligen med følgende problemstilling: Alvorlig selvskadende Utagering mot ansatt i boligen Raserer inventar Tvang og ritualistisk adferd I perioder ”låser” han seg, dvs ligger i fosterstilling, gir lite kontakt, spiser ikke.

Utredningen av Arild viste: Årsaksdiagnose forble ukjent. Funksjonsdiagnose: Alvorlig psykisk utviklingshemming med atferdsproblematikk. Tilleggsdiagnoser: Atypisk autisme Epilepsi: Kompleks partielle anfall Bipolar lidelse Mistanke om smertetilstand p.g.a. akutt forverring av utagering: Vanskelig å undersøke, samarbeider ikke Vi vet ikke hva vi leter etter… Vanskelig å få forståelse for behov for utredning i narkose Utredning viser fremmedlegeme (plasthanske) i magen

HAVOs behandling av Arild: Medikamentell behandling av epilepsi, atferdsproblematikk og bipolar lidelse. Veiledning av kommunalt personale i miljøterapeutiske tiltak. Oppgavene henger tett sammen: Behov for tett oppfølging og samhandling internt i avdelingen og med kommunale bistandsytere. Vedtak etter Sosialtjenestelovens kap 4A. Avklart rolle med fastlege vedrørende oppfølging av somatisk helsetilstand generelt.

Trude, 19 år gammel Henvist fra DPS med følgende problemstilling: Deprimert, risper seg. DPS mistenker at jenta er psykisk utviklingshemmet. Tidligere utredet av PPT: Tilrettelagt undervisning i vanlig skole med dårlige karakterer. Ingen diagnose. Utredes av lege, psykolog og spesialpedagog ved HAVO: Diagnose: Lett/moderat psykisk utviklingshemming (tilsvarer utviklingsalder 8 – 10 år). Klare hjelpebehov. En ”forstrukket” og overvurdert jente. Hva gjør HAVO etter utredning: Finner kontaktpersoner i kommunen, drar i gang ansvarsgruppe og arbeid med IP, NAV kobles inn. Får bolig med bistand, tilrettelagt arbeid.

Mer informasjon: Habiliteringstjenesten for voksne - i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet, IS-1739. Prioriteringsveileder Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet, IS-1821.