Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene

Avdeling for fisk- og skjellhelse Brit Hjeltnes

Forvaltningsråd “Gi vitenskapelige råd til forvaltningen om forebyggelse og bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer og tapsbringende tilstander hos landdyr og fisk”

- Årsaken er flere engangsforhold, men hovedsakelig de biologiske problemene i Chile, sier markedsanalytiker Klaus Hatlebrekke

Det er betydelige utfordringer innen fiskehelse både nasjonalt og internasjonalt Næringen forstår at de har et problem Myndighetene involverer seg

Utvikling av bekjempelsesplaner Pankreas Disease (PD) Myndighetsdel – forskrift Næringsdel – foordinerte bekjempelsestiltak Evaluering Nytt fiskekehelsedirektiv i EU/EUS Mattilsynet må utarbeide og oppdatere tiltaksplaner mot listeførte sykdommer Pancreas disease (PD)

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) Problem for villfisk Utvikling av resistens

Vinteravlusing Storstilt synkronisert avlusning Beste strategi Unntaksbestemmelser Evaluering

Utvikling av oppdrettsstrategier hvor helseaspektet står sentralt Økonomiske utfordringer Arealmessige utfordringer Eierforhold Politiske utfordringer

Veterinærinstituttet har en bred tverrfaglig kompetanse som spenner fra mikrobiologi, patologi, epidemiologi til praktisk fiskehelsearbeid …men vi må også utnytte kunnskapen til andre forskningsinstitutsjoner

Avdeling for dyrehelse Jorun Jarp Utfordringer knyttet til referansefunksjoner for fôr, terrestriske og akvatiske dyr og mat

Referansefunksjon

Referansefunksjoner Viktig samfunnsoppgave Strategisk plan for 2007-08 Eierne fokuserer på at VI bør ta ansvar for referansefunksjoner Formelt forankret i Kontrollforordningen - Mattilsynet God prosess med MT Mattilsynet utnevnte NRL for viktige områder 1. mars 2007 Funksjonene er gjeldende Overgangsordning mot 1. jan 2008 Avklaring mot NVH, NIFES, FHI

VI’s mange formaliserte NRL funksjoner Food, feed and live animals Animal health and live animals Svinepest Afrikansk hestepest Fugleinfluensa Newcastle disease SVD Fiskesjukdommer Mollusker Rabies og vaksinering Blue tongue Afrikansk svinepest MKS Miltbrann Bovin tuberkulose Brucellose – A Krepsepest Ringorm Salmonella- A EHEC A Listeria- A Stafylokokker Campylobacter - A Echinokokker A Trikiner A Anisakis A Mykobakterier A Antibiotikaresistens TSE Toksikologiske agens (reststoffer) i dyreprodukter Mykotoksiner GMO

Konsekvenser av NRL VI er ansvarlig for flere mikrobiologiske og kjemiske agens Mikrobiologi Flere isolat per mikrobiologisk agens Mer ressursbruk per isolat Må utvikle metoder – mer molekylærbiologisk metodikk Tverrgående samarbeid Kjemi/toksikologi Ressurskrevende kjemisk metodikk som krever avansert apparatur

Oppgaver for NRL Salmonella Generelle plikter: Samarbeide med CRL Samordne aktivitet innen off laboratorier for Mattilsynet Arrangere ringtester ved behov Informere Mattilsynet og off. lab fra CRL Yte teknisk/vitenskapelig bistand til mattilsynet Spesielle plikter: Delta i overvåkingsprogram for Salmonella og antibiotikaresistens Utvikle diagnostikken Kunnskapsformidling til lab. Opplysninger til CRL Holde seg oppdatert på Salmonella epidemiologi

Veien videre… Styrket samfunnsmessig rolle Overvåking, rådgivning og beredskap Avklare funksjoner og roller med andre organisasjoner Mattilsynet - forventninger Økt samarbeid Økt ressursbehov Personell og utstyr Internt strategi for rasjonell gjennomføring Mer fokus på validering/akkreditering Krisesituasjoner kan gi stor belastning Ressurser Samarbeide med MT om å synliggjøre ressursbehov over basisbevilgningen Utnytte funksjonene i kunnskapsutvikling -forskningsprosjekt Øke brukermediert finansiering - laboratoriene (kurs, seminar)

Aktivitet omkring helse og velferd hos landdyr ved Veterinærinstituttet i 2006

Beredskap Fokus på tidlig fase – daglig diagnostikk Bedre ekstern og intern samhandling gjennom krisehåndteringen Blue tongue til Norge (???) kunnskap, etablering av diagnostikk og overvåking kontakt med entomologisk ekspertise Utbedring av lokaler Smittehygienisk obduksjon Forsøksdyrstallen Regionale laboratorier

Diagnostikk og metodeutvikling Nye sjukdommer Hjortelusflue – vektor for eksempel bakterien Bartonella Blue tongue - vektorbåren Gamle sjukdommer Salmonellose – fjørfe - S. pullorum hobbyflokker hest – S. kedogou storfe S. typhimurium (zoonose) Mastitt- Streptococcus agalactia (B) Munnskurv - lungebetennelse - moskus og sau

Referansefunksjoner Samarbeidet med Mattilsynet klargjøring Tydeligere rolle for NRL Omfattende nasjonale oppgaver Internasjonalt samarbeid og nettverk Søkt om skrapesjuke Nor98 for OIE

Kunnskapsutvikling E. coli O103 NFR – 2 stipendiater Metodeutvikling Beredskap – strategisk program Paratuberkulose Skrapesjuke Nor 98 Helse og velferd hos kalv Fugleinfluensa Geit Mastitt PTB

Klima og strukturendringer medfører endret sjukdomspanorama VI må ha bred internasjonal og nasjonal overvåking

Avdeling for fôr og næringsmiddelhygiene Janneche Utne Skåre Fokus på GMO

GMO - Status per idag Personale Seniorforskere: 1,8 Postdoc: 4,2 i 2007; 3,2 i 2008 pluss 0,5 bioinformatiker Ingeniører: 1,5 fast pluss 2 prosjektansatte; 3-4 prosjektansatt i 2008? Forskningsprosjekter 4 NFR, 1EU (2007); 3 NFR, 1 EU (2008) FoU fokus: metodeutvikling for kjent og ukjent GMO (internasjonal forskningsfront) samt 2 prosjekter på risikoforskning med fokus på mattrygghet (inkl. novel food)

Utviklingstrend for GMO 1997 - 2007 Forskning ca 15 % vekst/år målt i finansiering og årsverk (EU og NFR) Diagnostikk ca 15 % vekst/år målt i inntekt og årsverk (fullfinansiering; 60 % off. og 40 % privat) Rådgiving, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid ca 15 % vekst/år målt i timer (grunnbev.). (EU dekker reisekostnader) NRL EUs forordning 882/2004. NRL EUs forordning 1981/2006 når den implementeres av MT

Antatt utviklingstrend for GMO 2007-2017 Internasjonalt Nye GMO planter; GM-dyr (inkl. fisk) for konsum på markedet GM-planter og GM-dyr som bioreaktorer for produksjon av legemidler, biodrivstoff mm Nasjonalt Regelverk følge EU og være restriktivt Strenge krav til godkjenning, analysemetodikk og risikovurdering Forskning Økende etterspørsel Metodikk for ukjent GMO Helse og miljørisiko Diagnostikk 15 % årlig vekst i fôr, mat og såvarer (signaler fra MT: øket analyseomfang dersom Norge implementerer hele EUs GMO regelverk) Offentlige miljøprøver? Rådgivning, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid 15 % vekst målt i timer

SWOT-analyse for GMO-aktivitetene STYRKE GMO-diagnostikk start 1997; tidlig i internasjonal sammenheng akkrediterte analyser stor troverdighet gradvis økning; 330 prøver; per maisprøve 100 pcr reaksjoner! FoU ressurssterke medarbeidere ledende internasjonalt på metodikk utvikling ukjent GMO opptak av DNA fra mat og fôr til konsument økt FoU på effekt og mekanisme studier; ny mat Internasjonalt nettverk/samarbeid Rådgivning Mattilsynet CEN, ISO, CODEX, ENGL, VKM SVAKHET GMO diagnostikk vekst og kapasitet; konkurrerer med FoU GMO diagnostikk vs annen diagnostikk; økning i agens samt at aktualitet endres bør ha hele analyserepertoaret GenØk en trussel?? FoU hovedvekt av publisering metodeutvikling kjent og ukjent GMO samt opptak av DNA fra mat og fôr kapasitet både på forsker og ingeniørsiden Rådgivning tidkrevende, konkurrerer med FoU

SWOT analyse for GMO-aktivitetene MULIGHETER GMO-diagnostikk ta i bruk egenutviklet diagnostikk på ukjent GMO rasjonalisering; ny teknologi tilgjengelig 3-5 år? utvidelse av diagnostikk til beslektede områder GM-mat (GM-dyr og funksjonell mat, farmasi, bioterror, human medisin FoU viderføre/forsterke posisjon som ledende miljø internasjonalt på metodeutvikling økt aktivitet på effekt og mekanismestudier utvide til også å bli miljørettet innen utvalgte områder (effekter på vilt inkl. fisk, effekter på toksinprod. sopp og alger Rådgivning større omfang nasjonalt og internasjonalt (krever økt bemanning) økt rådgivning på miljøsiden TRUSLER GMO diagnostikk diagnostikken blir så omfattende at bare de største aktørene kan levere; utkonkurreres av internasjonale aktører for liten og sårbar bemanning på forsker og ingeniørsiden FoU vanskelig å oppnå samme posisjon på GMO risiko og effekt-forskning som på metodesiden for lav kapasitet både på forsker og ingeniørsiden Rådgivning utkonkurreres av GenØk og (Matforsk)?

Veien videre for GMO på Veterinærinstituttet? Fortsatt satsning på metodeforskning? komparativt fortrinn mhp europeisk kontaktflate; attraktiv samarbeidspartner når fokus er på metodikkutvikling høy aktivitet på dette området gjør en også til attraktiv samarbeidspartner på tilstøtende områder MEN større og større krav til GMO-diagnostikk mhp omfang og kompleksitet nødvendig med øket kapasitet Styrking av mattrygghetsforskning? ukjent GMO er et mattrygghetsproblem fordi den ikke er risikovurdert biologiske effekter av mat-DNA fra NyMat GMO-dyr inkl. fisk på markedet i nær fremtid? risikoforskning på GMO-dyr relevant på VI utover mattrygghetsområdet synergi med dyre- og fiskehelse økt bruk av molekylærbiologiske teknikker på alle virksomhetsområder?

? Visjon for GMO Strategiplan - 2004 Internasjonalt i forskningsfronten for GMO metodeutvikling Strategiplan 2009- Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet. Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning ?

GMO diagnostikk og risikoforskning ? Mattrygghet Planter fôr dyr/fisk mat mennesker Miljø miljø

GMO 2008 - Skal VI satse sterkere innenfor GMO virksomhet? Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet? Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning? Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området? Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst? Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?

Avdeling for helseovervåking Arne Flåøyen

Visjon Forbedre forvaltningstøtten ved bruk av epidemiologiske verktøy som; Modellering predikere risiko og spredning Biostatistikk/bioinformatikk Informasjonsgenerering Geografiske informasjonssystemer visualisering

Risikovurdering Import risikovurdering Risikoprofilering Smittespredning (dyr, matproduksjon) Valg av strategier beslutningsprosesser HACCP sensitivitetsanalyser

Matematisk modellering Smittespredning mellom populasjoner Smittedynamikk i populasjoner i individer Tiltak/effekt av tiltak avstander tettheter behandling (vaksinering)

Bioinformatikk Tolke molekylærgenetisk informasjon Genomkartlegging Sekvenssammenstilling Fylogenetiske analyser Analyse av mikroarrayer

Geografiske informasjonssystemer Effektivisere datainnsamling Statiske/ dynamiske kart presentasjon av rådata Visualisere statistikk (trender) romlig presentasjon av analyser Sporing Koble ulike informasjonskilder sykdom, populasjoner, klima, vegetasjon

Miljørelatert virksomhet ved Veterinærinstituttet Harald Gjein

MILJØRELATERT VIRKSOMHET VED VETERINÆRINSTITUTTET Definisjon Arbeidsgruppe Strategi Harald Gjein

Forslag til definisjon – miljørelatert virksomhet ved VI All aktivitet som angår den direkte helse og velferd hos ville terrestriske dyr (inkludert villrein), villfisk (kultivert fisk) og sjøpattedyr. All aktivitet ang. faktorer som påvirker viltlevende fisk og dyrs helse, slik som klima, mikrorganismer, parasitter, fôr, vann, sporstoffer, toksiner mm. Den indirekte effekten på mattrygghet, dyre- og fiskehelse (produksjonsdyr, oppdrettsfisk, kjæledyr og hest) og human helse av ville dyr, villfisk og deres produkter

Klimaendringene den globale oppvarmingen er uomtvistelig, slik man nå ser økninger i global gjennomsnittlig luft- og havtemperaturer, nedsmelting av snø og is og globalt stigende havnivå observasjoner gjort på alle kontinenter og de fleste hav viser at mange naturlige systemer er påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger sammen med assosierte forandringer som flom, tørke, skogbrann, insektinvasjoner og surgjøring av havene, og andre menneskeskapte endringer, kan klimaforandringene gi kollaps av økosystemer hvis temperaturen øker 1,5 til 2,5°C vil 20 til 30% av alle plante- og dyrearter dø ut, dette kan særlig ramme fjellområder

ville dyrs og fisk sin helse forstyrrelse sykdom hos tamdyr habitattilgj. inngrep forurensing vegetasjon giftstoffer fôrtilgang jordsmonn sopp fôrinnhold stress klima parasitter kondisjon infeksjon konkurranse bakterier predasjon virus ville dyrs og fisk sin helse biologisk mangfold indikator på miljøendring økologiske interaksjoner menneskers helse utmarks-næring jakt- og fiske ressurs tamdyrs og oppdrettsfisk helse

Arbeidsgruppe, frist 01.02.08 Mandat: Arbeidsgruppen skal gi en situasjonsbeskrivelse av kompetanse, oppgaver og ansvar innen miljøområdet. Arbeidsgruppen skal dessuten utrede: - roller og ansvar innen miljørelatert virksomhet på avdelings- og seksjonsnivå - oppgavefordeling mellom sentrale og regionale enheter - styrking av eksternt samarbeid

Forslag til MÅL: Veterinærinstituttet skal være nasjonalt ledende innenfor kunnskap om velferd, helse og mattrygghet hos ville dyr og vill fisk, og på høyt internasjonalt nivå Veterinærinstituttet skal bruke sin grunnleggende kompetanse innenfor basalfagene og dyre- og fiskehelse og mattrygghet, til å styrke sin aktivitet innefor miljørelatert virksomhet. VI må sikre sin posisjon i forhold til de økte ressurser som nå vil bli gitt til FoU innenfor nordområdene og effekter av klimaendringene. VI må øke samarbeidet med strategiske viktige samarbeidspartnere.

Strategiske spørsmål til styret: Skal VI satse sterkere innenfor miljørelatert virksomhet? Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området? Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst? Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?

Forskning ved Veterinærinstituttet Bjørn Næss

Fra Strategiplanen 2007-2008: Solid vitenskapelig forankring er en forutsetning for god forvaltningsstøtte. Veterinærinstituttet skal derfor ha forskning og utvikling som grunnlag for virksomheten Forskningsaktiviteten skal generelt økes, spesielt på fiskehelseområdet. Samtidig skal forskningsledelse og støtteapparatet rundt forskningen styrkes Formidling av forskningsresultater til myndigheter, næringer og allmennheten skal styrkes Forskningsaktiviteten skal konsentreres og internasjonaliseres. EU forskningen skal styrkes og forskermobiliteten økes Målrettet anvendt forskning med innslag av strategisk grunnforskning innen instituttets kjerneområder skal prioriteres Kunnskapsutvikling i nordområdene skal prioriteres

Norges forskningsråd Grunnbevilgning Strategiske instituttprogrammer Prosjekter Grunnbevilgning fra Forskningsrådet benyttes til langsiktig og forutsigbar oppbygging og vedlikehold av vitenskapelig kompetanse. De strategiske instituttprogrammene gir oss mulighet til å utvikle kompetanse innenfor særlige fag- eller temaområder.

Internasjonalisering Veterinærinstituttets forskning må både ha bredde og spiss Bredde er viktig bl.a. for å være forberedt på å kunne takle uforutsette situasjoner på ofte uventede områder Spiss er viktig bl.a. for å bli en attraktiv internasjonal samarbeidspartner, som gjør at vi får innpass i prosjektgrupper og komiteer som setter preg på utviklingen innenfor våre fagområder

Hovedmål og delmål fra Strategiplanen 2007-2008 står ved lag, nemlig: Solid vitenskapelig forankring er en forutsetning for god forvaltningsstøtte. Veterinærinstituttet skal derfor ha forskning og utvikling som grunnlag for virksomheten Forskningsaktiviteten skal generelt økes, spesielt på fiskehelseområdet. Samtidig skal forskningsledelse og støtteapparatet rundt forskningen styrkes Formidling av forskningsresultater til myndigheter, næringer og allmennheten skal styrkes Forskningsaktiviteten skal konsentreres og internasjonaliseres. EU forskningen skal styrkes og forskermobiliteten økes Målrettet anvendt forskning med innslag av strategisk grunnforskning innen instituttets kjerneområder skal prioriteres Kunnskapsutvikling i nordområdene skal prioriteres

Videreutvikling av forskningsstrategiene ved Veterinærinstituttet Utfordringer: - Basisbevilgning fra Forskningsrådet økes til å bli mer på linje med basisbevilgningen ved de andre primærforskningsinstituttene - Internasjonaliseringen av forskningen styrkes ytterligere; deltakelse internasjonale forskningsprosjekter, forskermobilitet - Bedre totalutnyttelse av Veterinærinstituttets kompetanse og ressurser; økt samhandling internt og eksternt - Utvide ordningen med 2-er stillinger ved NVH og Universitetene - Påskynde arbeidet med etablering av nytt molekylærbiologisk laboratorium ved Veterinærinstituttet - Videreutvikle og synliggjøre FoU-ledelse internt og eksternt

Administrasjonsavdelingen Nina Grøttan

Risikostyring - en del av den totale styringen Keiserens nye klær? Ja, men..

Kravene til systematikk og dokumentasjon Risikostyring Kravene til systematikk og dokumentasjon er nye! Grunnlag for dialog og prosesser som sikrer felles forståelse av risikofaktorer og valg av risikonivå

resultatansvar skal svare Hva handler det om? At alle ledere med resultatansvar skal svare på: Hva er det som kan true min måloppnåelse? Hvilke tiltak har jeg satt i gang som følge av det? Hvordan følges tiltakene opp?

Er en hendelse som kan inntreffe og påvirke VI's måloppnåelse negativt Risiko Er en hendelse som kan inntreffe og påvirke VI's måloppnåelse negativt Vurderes ut fra sannsynligheten for at den kan inntreffe og konsekvensen hvis den inntreffer

Forbedre styringen for å sikre at VI når målene! Formål Forbedre styringen for å sikre at VI når målene! Bl a gjennom mer realistisk fastsettelse av mål og ambisjonsnivå for det enkelte år

Formål mer effektiv ressursutnyttelse fordi tiltakene settes i gang på områder som er kritisk for måloppnåelsen mer fokusert og effektiv resultatoppfølging bedre grunnlag for dialog med eierdepartementene ved å se risiko i sammenheng med ambisjonsnivå og måloppnåelse

Hvordan implementere risikostyring? forankret i ledelsen som en integrert del av den etablerte styringen og de årlige budsjett- og planprosesser det tar tid, og vi bør lage en plan for involvering av ulike nivåer risikovurderinger på flere nivåer virksomhetsnivå styret er med ift overordnede strategier og mål på virksomhetsnivå de mest sentrale målsettinger for VI

Risiko på overordnet nivå – på virksomhetsnivå En vedtatt strategiplan bør inneholde en beskrivelse som viser hvilken risiko virksomhetsledelsen mener det er forbundet med de overordnede strategiske målene og hvordan risikoen skal håndteres i de valgte strategiene for å nå målene

Tenke risiko som kan hindre måloppnåelsen på alle nivåer i VI Gjennomføring Med utgangspunkt i de overordnede vurderingene på virksomhetsnivå gjennomføres det prosesser for å identifisere risiko på lavere nivå, f eks avdelingsnivå seksjonsnivå prosjektnivå Tenke risiko som kan hindre måloppnåelsen på alle nivåer i VI

Hva kan skje slik at VI ikke når målet om å være en ledende internasjonal kunnskapsleverandør innen fiskehelse en ledende nasjonal kunnskapsleverandør innen dyrehelse og innen enkelte områder på høyt internasjonalt nivå en ledende nasjonal og internasjonal kunnskapsleverandør på utvalgte områder innen mattrygghet en ledende nasjonal kunnskapsleverandør innen velferd hos dyr og fisk Hvordan kan vi redusere risikoen slik at vi kan nå målene?

Hvilke forhold kan påvirke VI's måloppnåelse Interne forhold samhandling og/eller organisering hemmer gjennomføring av oppgavene brann, strømbrudd, teknisk svikt, datavirus ol setter deler av virksomheten ut av stand til å levere tjenester etiske verdier som ikke etterleves og skader omdømme personalpolitikk som ikke sikrer oss nøkkelkompetanse ledelse inkl risikohåndtering informasjon og kommunikasjon

Hvilke forhold kan påvirke VI's måloppnåelse? eksterne forhold svikt i inntekter/endring i finansiering arbeidsmarkedet og tilgang til kvalifiserte medarbeidere at informasjonssystemer ikke "snakker sammen" brukere velger andre leverandører

Statlige krav § 4 Grunnleggende styringsprinsipper ….Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet § 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at… § 16 Evalueringer ….Frekvens og omfang av evalueringene skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet.

Statlige krav 1.5.2 Departementets overordnede kontroll ….Departementet skal sikre seg at alle virksomheter har tilfredsstillende intern kontroll slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp, ressursbruken er effektiv og virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler... 2.2 Myndighet og ansvar Virksomhetens ledelse har ansvaret for å: a) Gjennomføre aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og fastsette mål og prioriteringer fra departementet b) Fastsette mål og resultatkrav…. e) Etablere intern kontroll Systemer og rutiner skal være tilpasset risiko og vesentlighet.