Ny kommunestruktur i Salten?

Hvorfor vurdere kommunestruktur? • Endrede ”rammebetingelser” –Flere oppgaver –Mer krevende ”kunder” –Økt avhengighet av rammetilskuddet –Demografiske endringer –Endringer i næringsstrukturen –Endringer i kommunikasjonsinfrastrukturen

Befolkningsprognose

Salten som en felles arbeidsmarkedsregion Netto pendling i andel av sysselsatte bosatt i kommunen

Forventet endring i rammetilskudd

Økonomi ved nye kommunestrukturer

Ny kommunestruktur og kommunens roller • Kommunen som tjenesteprodusent: • Kostnadseffektivitet • Tilpasningseffektivitet • Kommunen som samfunnsutvikler: • Det som ikke er lovpålagt • Ekstern påvirkningskraft • Kommunen som demokratiforvalter: • Borgereffektivitet • Systemkapasitet

Et demokratisk dilemma? • Handlingskapasitet? • Nærhet som problem?

Status Quo? • Usikkerhet knyttet til framtidig økonomi, reduksjon i rammeoverføringene • Fortsatt befolkningsnedgang i alle kommuner unntatt Bodø • Næringslivsmessig vekstkraft: Bodø og Meløy • Generalistkommunen under økende press • Ulike forutsetninger for å ivareta samfunnsutviklerrollen • Lokaldemokratiet: neppe dramatiske endringer, men legitimiteten vil utfordres

Regionkommuner? • Svakt positiv økonomi på kort sikt, gradvis dårligere på lengre sikt • Unntak: Indre Salten • Ytre Salten: befolkningsvekst og betydelig ekstern påvirkningskraft, rimelig gode muligheter til å rekruttere kompetent arbeidskraft • De tre andre alternativene: befolkningsnedgang, stor geografisk utstrekning og en viss ekstern påvirkningskraft, dog trolig minst i Nordre Salten. Utfordringer knyttet til å rekruttere kompetent arbeidskraft • Ambisjoner om å ivareta generalistkommunen vil trolig settes under økende økonomisk press – også i dette alternativet

Regionkommuner? • Ytre og Søndre Salten: selvstendig bærekraft i næringslivet • Indre og Nordre Salten vil få vesentlig lavere bærekraft i næringsutviklingen • I alle alternativer: samfunnsutviklerrollen vil kunne spille på allsidig næringsstruktur og mangfoldig og aktivt kulturliv • Lokaldemokratiets rammebetingelser vil ikke endres dramatisk i noen av alternativene men det er lokale utfordringer i alle fire • Ytre Salten: periferiens interesser? • De tre andre alternativene: konfliktpotensial?

Saltenfjordkommune? • ”Fjordkommunen”: god økonomi, spesielt gunstig med Fauske som kommunesenter. Hamarøy, Steigen og Meløy vil sannsynligvis oppleve dårligere økonomiske rammebetingelser • ”Fjordkommunen”: økt administrativ kapasitet, ekstern påvirkningskraft og faglig tyngde. Men store forskjeller avhengig av hvor i kommunen en befinner seg • Hamarøy, Steigen og Meløy: stor forskjell i graden av samhandling med næringslivet. Steigen og Hamarøy: mangler sannsynligvis tilstrekkelig bærekraft for en positiv næringsutvikling i fremtiden

Saltenfjordkommune? • I ”fjordkommunen” gir store geografiske avstander utfordringer for lokalt demokrati, bredde og dybde i tjenestetilbudene samt felles tilhørighet og samlende aktiviteter • ”Satellittkommunene”: økt avmakt i forhold til en stor nabo? • Likevel: god kontakt med lokalt kulturliv og evne til å plukke opp strømninger fra frivillig sektor og næringsliv

Saltenkommunen? • Gode økonomiske rammebetingelser • Større administrativ kapasitet, ekstern påvirkningskraft og faglig styrke • Alternativet har totalt sett sterkere evne til næringsutvikling, men også her store forskjeller avhengig av hvor i Saltenkommunen en befinner seg • Avstandsproblematikken størst i dette alternativet • Organisatoriske utfordringer for lokalt demokrati, bredde og dybde i tilbudene samt felles tilhørighet og samlende aktiviteter

Kommunestruktur: et verdivalg • Valget mellom effektivitet og nærhet det grunnleggende valget • Men: ikke et valg mellom svart eller hvitt • Utfordringen: kan generalistkommunen opprettholdes? • Rammebetingelsen: demografisk og næringsmessig konsentrasjon om Bodø • Regionkommuner: begrensede muligheter til å påvirke framtidig utvikling • Storkommunen: økt handlingskapasitet – men verdt prisen? • Kostnaden: tapt nærhet • Store organisatoriske utfordringer – desentralisering av beslutningsmakt?