Grunnleggende prinsipper for ABC-kalkyler Åge Johnsen, 25. januar 2008 Bygger bl.a. på Bjørnenak, Trond (1993). ABC – hva er D? Grunnleggende prinsipper i aktivitetsbasert kalkulasjon. Praktisk økonomi & ledelse, 9(2): 15–24.

Oversikt Hva er sentrale begreper? Hva er metoden i aktivitetsbaserte kalkyler? Hvordan behandles kapasitetskostnader? Hvilke analysenivå brukes ABC på? Hva er kritikken av ABC? Eksempler på ABC i offentlig tjenesteyting

Sentrale begreper Aktiviteter: Det man gjør; en gruppe ensartede arbeidsoperasjoner, f.eks. Innkjøp Kvalitetskontroll Omstillinger av maskiner Ordrebehandling Kostnadsdrivere: Faktor innenfor en aktivitet eller kostnadsgruppe som forårsaker kostnadene, f.eks. Antall ganger en aktivitet gjennomføres (transaksjoner) Varigheten av en transaksjon Ressurser som medgår i en aktivitet

Metode Kostnadene spores tilbake til produkter eller andre kostnadsobjekter i fem faser Definering av aktivitetene som utføres Fordeling av kostnader til aktivitetene Valg av kostnadsdrivere for aktivitetene. Gruppering av kostnader etter felles kostnadsdrivere Fordeling av kostnader til produkter eller andre kostnadsobjekter basert på forbruk av kostnadsdriverenheter Dette forbruket må kartlegges, for eksempel gjennom intervjuer og observasjoner, der statistikk ikke finnes

Kapasitetskostnader Tilgjengelig kapasitet = Benyttet kapasitet + ubenyttet kapasitet Utnyttelse av kapasiteten kan gi opphav til under- og overdekning av faste kostnader i tradisjonelle kalkyler I ABC skiller man ikke mellom faste og variable kostnader på lang sikt Videre legger man vekt på å utnytte den praktisk tilgjengelige kapasiteten for fordeling av de indirekte kostnadene. Kostnader for ubenyttet kapasitet synliggjøres og behandles som en periodekapasitet. Dette påvirker ikke bildet av kostnadene for produktet Dette synliggjør kostnader for ubenyttet kapasitet som dermed kan gjøres noe med

Aktivitetshierarkier I utgangspunktet var ABC tilnærmelsesvis en selvkostkalkyle med vekt på kostnader per enhet Senere har en lagt vekt på at kostnader kan variere med aktiviteter på ulike nivåer Bedriftsnivå Produktnivå Serienivå Enhetsnivå Ulike kostnader er relatert til ulike nivåer og kan analyseres på ulikt nivå

Kritikk av ABC Erfaringene med ABC har vist noen (vedvarende) problemer Hvilke kostnader er relevante? Jf. reversible og ikke-reversible kostnader Hva er sammenhengene mellom aktivitetene og kostnadsdriverne (årsak-virkningsforhold)? Er det mulig å skille kostnader og inntekter for ulike produkter (synergi)?

ABC og offentlig tjenesteproduksjon Eksempler «ABC i skolen» (kapittel 8 i Jacobsen, Johnsen og Robertsen, Resultatvurdering i offentlig sektor, Kommuneforlaget 1995) om kostnader for ubenyttet kapasitet i kommunal grunnskole «Tilfellet BI» (Sti, Praktisk Økonomi og Ledelse 1993/2) om ABC og tradisjonelle kalkylemetoder i privat høyere utdanning «Tilfellet NHH» (Bjørnenak, Beta Tidsskrift for bedriftsøkonomi 1997) om ABC og inkrementell budsjettstyring i offentlig høyere utdanning