Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Inkludering i skole og fritid
Advertisements

Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Innspill til ny plan for universell utforming Arne Lein
Noen utfordringer for skolene
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Alle menn og kvinner på dekk! Seniorrådgiver Tore Simonsen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Bergen 1. februar 2011.
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Fra ord til liv mai 2009 “Tjen hvernadre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.” (1. PT. 4,10)
BOLIGER - eget hjem for mennesker med funksjonsnedsettelser
Universell utforming. Hva er universell utforming? Rosa Park - Kvinnen som nektet å reise seg på bussen.
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven iverksatt HVA BØR VÆRE SAFOS FOKUS NÅ? Gardermoen 24. januar 2009 Kjell Erik Øie statssekretær.
Brasil bilde 1 Presentasjon:
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Utdanning eva magnus. Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele tida. For oss er det helt vanlig……..Jeg tror.
1 S PESIALPEDAGOGISK HJELP OG SPESIALUNDERVISNING – KVA INNEBER RETTEN ? Tysvær
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
IFMSA/Nmf- Uke. Fordeler av å være mange: Billigere bøker og drivstoff Billigere bøker og drivstoff Gratis kurs Gratis kurs Eget blad Eget blad Gode tilbud.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring AU 1
25 kommuner tar grep om egen utbygging Trude Andresen Fagsjef KS EffektiviseringsNettverkene.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
FREMMEDSPRÅKSEKSJONEN
Kommentarer til rapportene «En av flokken?» og «Langt igjen?» v. Pia Paulsrud, Utdanningsdirektoratet.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Økt tilgjengelighet – Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov PresentasjonPresentasjon Soria MoriaSoria Moria StatssekretærutvalgetStatssekretærutvalget.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Kun senter for Kunnskap og Likestilling. 2 Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å sikre at like kvalifikasjoner virkelig betyr i praksis.
Hvorfor systematisk likestillingsarbeid? Nødvendig for å hindre diskriminering Nødvendig for å sikre at personalpolitikken ikke gir noen fordeler - på.
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Om SAFO Bettina Thorvik. SAFO Et samarbeidsforum mellom: – Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) – Norges Handikapforbund (NHF) – Norsk Forbund for Utviklingshemmede.
 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006  The Work Research Institute  Forfatter/Author Kan ikke utviklingshemmede ha en vanlig jobb? Øystein.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Folkehelse og universell utforming
Muligheter for tilrettelegging Sosial- og helsedirektoratet Snart Student? Informasjon om høyere utdanning og funksjonsnedsettelse. September – men.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Og.
Situasjonen for utviklingshemmede i Norge i dag 2014
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Diskriminerings- og likestillingsrett høst 2012 Marianne Jenum Hotvedt, stipendiat Vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Diskriminerings lovgivningen
Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro.
Barn og unge rapporterer til FN om sine rettigheter
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt.
Alle barn har rett til utdanning!. ”Hjelp skal ikke være gaver, men hjelp til selvhjelp mellom likeverdige, der alle bidrar etter evne ut fra en følelse.
Universell utforming UU i kommunene. Hva er Universell Utforming (UU)..?? Universell utforming i kommunale planer Praktisk diskusjon.
Følelser Følelsene er en sterk drivkraft i oss og styrer mange av handlingene våre Eksempler på følelser: Glede Sinne Frykt Tilfredshet Skyld Skam Lykke.
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d.
INNSAMLING TIL REDD BARNAS ARBEID
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Universell utforming i regional og kommunal planlegging
Utskrift av presentasjonen:

Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder

Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950) Fakta

Fordi det er best for dem!

Seniorrådgiver Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter Skolene tar ut elever som bråker eller trekker ned skolenes resultater. Som regel heter det at det skjer til elevenes beste, sier Nergaard. (ANB-NTB) Oslo (ANB-NTB): Flere elever begynner på spesialskoler og i spesialklasser. Publisert :53 Oppdatert :57 skriver Kommunal Rapport på sine nettsider. Fakta

For å møte kravet om et tilfredsstillende kunnskapsnivå i skolen får spesialpedagogikken i oppgave å utføre seleksjon. Dette indikerer at det eksisterer spesialpedagogisk praksis i skolen som imøtekommer lærernes og skolens behov like mye som elevenes behov (Nordahl 2000). Fakta

• På 1990-tallet ble de statlige spesialskolene nedlagt. • Et viktig prinsipp i den nye tankegangen er normalisering. (St.meld. nr. 88 ( )) Fakta

Fra 1997 ble tanken om en inkluderende skole lansert gjennom et læreplanverk som understreket at ”elevar med særskilde opplæringsbehov skal ta del i det sosiale, faglege og kulturelle fellesskapet på ein likeverdig måte” (KUF 1996). Fakta

Forskarane hevdar at sambandet mellom skulesegregering og sentralitet er eit uttrykk for meir skuldast praktiske og økonomiske tilhøve og ikkje barnas behov (Tøssebro & Ytterhus 2005). Fakta

Unge med funksjonsnedsettelse fra 29 land var samlet til et møte i Portugal i september 2007 og kom med denne erklæringen. "Vi ser en rekke fordeler ved inkluderende opplæring: vi tilegner oss større sosiale egenskaper, får mer erfaring, lærer hvordan vi skal takle den virkelige verden, og vi må skaffe oss og kunne samhandle med både funksjonshemmede og funksjonsfriske venner." Lisboa-erklæringen 2007 Fakta

Foreldre ønsker det beste for sine barn Kommunen tenker økonomi Vi kan tilby dere det aller beste på tilbudet ved x-skolen eller i Y-gruppen Foreldre blir ikke alltid opplyst om retten til å gå på nærskolen – samtidig som de har krav på spesialundervisning Foreldrene velger forsterket skole/spesialskolen/grupp en. Skoleledelsen sier: ”Foreldrene ville det” – derfor har vi dette tilbudet. Politikerne hører på administrasjonen og bevilger penger til spesialskolen Fakta

Fordi det er best for dem!

Den heldige med funksjonsnedsettelse Den uheldige med funksjonsnedsettelse O Har foreldre med høy utdannelse O Bor sammen med begge foreldrene O Bor i en kommune med høyt utdannelsesnivå O Bor i mindre sentrale strøk O Har foreldre med lav utdannelse O Bor sammen med bare en forelder Langt igjen Fakta

By og land Sentrale strøk Mindre sentrale strøk O Det opprettes spesialskoler i større grad – ren segregering, Oslo er en værsting. O Det opprettes ikke spesialskoler, men elever med funksjonsnedsettelser er like segregerte fra andre elever Langt igjen

Fakta Langt igjen

Fakta Langt igjen

Til tross for at menneskerettighetene og norsk lov slår fast at ingen skal diskrimineres i utdanning og arbeidsliv, er virkeligheten annerledes. Mange funksjonshemmede mangler de samme mulighetene til utdanning og arbeid som andre har. De opplever at de stenges ute på grunn av diskriminerende holdninger, liten fleksibilitet og manglende tilrettelegging.

Hva sier lovene? O Opplæringsloven O Plan- og bygningsloven O Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven O FNs menneskerettigheter Alle lovene fastslår retten til å leve i et inkluderende samfunn, hvor mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene og pliktene som alle andre har til å delta i barnehage – skole – arbeid – fritid og at samfunnet skal bygge på Universell utforming.

Situasjonen i dag O Skolens forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset av «uforholdsmessig byrde» og Likestillings- og diskrimineringsnemnda slo våren 2011 fast at skolenes forpliktelser til å sikre universell utforming er begrenset så lenge det ikke foreligger forskrifter med tidsfrister for når universell utforming skal være på plass.

O Spesialskolene ble lagt ned i 1992, men Utdanningsforbundet mener tallet på elever utenfor den ordinære skolen er nesten fordoblet siden den gang. O 8 av 10 undervisningsbygg er utilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne Dette er med på å undergrave målsetningen om normalisering og integrering

Spørsmålene O Ønsker Norge å være et inkluderende samfunn bygd på FNs menneskerettigheter? O Slår vi oss til ro med:”Vi vet det fins lover, men dom gjeld itte her”? O Går økonomi foran rettigheter til full deltakelse? O Hva kan vi gjøre for å få Norge på rett kjøl?

Hundremeterskogen