Investering og finansiering Høstsemesteret 2013 Dosent Ivar Bredesen

Investering og finansiering Hva består fagfeltet i? La oss se på et eksempel - REC

Investering og finansiering REC produserer produkter for solenergiindustrien. Dette er en meget kapitalkrevende næring med store investeringsbehov (tall i millioner kroner, februar 2010) Anvendelse av kapital er bedriftens investeringsbeslutning

Investering og finansiering REC skal foreta investeringer for rundt 24 milliarder kroner. Da må man skaffe til veie like mye i kontanter for å betale for investeringene Det ble hentet inn kapital ved at aksjonærer stiller penger til veie, og det ble lånt penger fra banker og andre finansinstitusjoner. Dette er bedriftens finansieringsbeslutning

Pengeplassering hos REC er risikabelt Myndighetenes holdning til solenergiprodukter og mulighet for subsidier. Uten subsidier kan solenergi vanskelig konkurrere med andre energikilder Problemer i internasjonale kapitalmarkeder, som negativt kan påvirke etterspørsel etter solenergiprodukter og tilgang på kapital for å finansiere investeringer i slike produkter Teknologi som er ikke innarbeidet, og konkurrenter som kan utvikle overlegen teknologi Fare for overetablering i næringen, som kan føre til fallende priser på produktene Økonomiske problemer hos viktige kunder, som kan medføre tap på krav (kredittrisiko) Salg av produkter i internasjonale markeder og valutakurs-endringer som påvirker lønnsomhet

Aksjekurs REC 2008 – 2013

Balansemodellen Total verdi på eiendeler: Omløps- midler Anleggs- midler 1 Faste 2 Ikke- materielle Total verdi på eiendeler: Egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bedriftens verdi for investorer:

Balansemodellen Investeringsbeslutningen Omløps midler Omløps-midler Langsiktig gjeld Anleggs- midler 1. Faste 2. Ikke- materielle Hvilke langsiktige investeringer bør bedriften foreta? Egenkaptial

Balansemodellen Beslutning om kapitalstruktur Kortsiktig gjeld Omløpsmidler Langsiktig gjeld Hvordan kan bedriften skaffe penger til nødvendige investeringer? Anleggs- midler 1. Faste 2. Ikke- materielle Egenkapital

Balansemodellen Beslutning om arbeidskapital Kortsiktig gjeld Omløps- midler Netto arbeids- kapital Langsiktig gjeld Hvor mye omløpsmidler trenger bedriften for å betale sine forpliktelser? Anleggs- midler 1. Faste 2. Ikke- materielle Egenkapital

REC balanse

Investering og finansiering Hvilke anleggsmidler skal bedriften investere i? Investeringsomfang (investeringsbeløp) Tidsfordeling på innbetalinger og utbetalinger Risiko knyttet til innbetalinger og utbetalinger Hvordan skal man skaffe til veie penger for å betale for investeringene Hvor mye kapital som eierne må skyte inn, og hvor mye som kan lånes Hva er de rimeligste kapitalkildene for bedriften?

Investering og finansiering Arbeidskapital: selskapets kortsiktige eiendeler med fradrag for kortsiktig gjeld. Hvordan skal vi styre bedriftens arbeidskapital Hvor stor kontantbeholdning bør bedriften ha? Hvor stor lagerbeholdning bør bedriften ha? Hvilke kredittbetingelser skal gjelde? Hvilke kortsiktige låneordninger skal velges?

Investering og finansiering I kurset tas følgende opp: Introduksjon til investering og finansiering Budsjettering av kontantstrøm Excel i investeringsanalyse Renteregning Lønnsomhetsanalyse Investering og usikkerhet Låneformer og lånekostnader Investering og skatt Investering og prisstigning Beregning av avkastningskrav Finansiell risiko

En student oppsummerte de viktigste poengene i kurset Tid er penger. En krone i dag er mer verdt enn en krone i fremtiden Ikke legg alle eggene i en kurv. Spre plasseringen på flere selskaper for å redusere risiko (diversifikasjon). Du kan narre noen mennesker av og til men ikke alle mennesker hele tiden. Finansmarkedene er rimelig effisiente – stol på prisene

Bedriftens mål Mulige mål: Overlevelse Unngå finansiell uro og konkurs Være bedre enn konkurrentene Maksimere salget eller markedsandel Minimere kostnadene Maksimere overskuddet Sikre en jevn vekst i overskudd pr. aksje Hvert enkelt mulig mål er forbundet med problemer ved at et tiltak for et mål vil gå ut over andre mål. For eksempel kan en bedrift øke markedsandel ved å redusere pris, men det kan resultere i redusert overskudd. Maksimering av overskudd: Er det på kort eller lang sikt? Vi utelukker i denne oversikten ideelle organisasjoner og virksomheter som ikke har økonomiske formål. Ledelsen i selskapet vil søke å øke verdien for selskapets eiere. Dette er noe uklart, så vi går videre med å vurdere alternative måter å formulere målet for å nå en presis definisjon. En slik definisjon er viktig fordi den fører til en målpresisering som grunnlag for å treffe og evaluere beslutninger. Dette er et utvalg av mulige mål. Ethvert av disse målene representerer problemer når det skal anvendes. For eksempel så er det lett å øke markedsandelen, det eneste som kan gjøres er å redusere prisen på vår vare eller yte bedre kredittbetingelser. Tilsvarende kan vi alltid redusere kostnader, ved å nedlegge en produktutviklingsavdeling. Konkurs kan unngås ved ikke å oppta lån osv. Det er ikke klart om noen av disse handlingene er aksjonærenes interesse. Maksimering av overskuddet vil sannsynligvis være det mest vanlige målet, men selv dette er ikke presist. Mener vi årets overskudd? Hvis det er det, så vil handlinger som utsettelse av vedlikehold, redusere lagerhold og andre kortsiktige kostnadsreduserende tiltak vil tendere til ål øke årets overskudd, men disse tiltakene er ikke nødvendigvis ønskelige. Maksimering av overskudd kan knyttes til ”lang sikt” eller ”gjennomsnittlig” overskudd, men det er fortsatt uklart hva dette medfører. For det første mener vi regnskapsmessig overskudd eller overskudd pr. aksje? For det andre, hva mener vi med lang sikt? Svakheten ved dette er i alle fall at det ikke angir noe som avveiningen mellom nåværende og fremtidige overskudd. Målene vi har oppført er alle forskjellige, men de faller i to grupper. Den første er knyttet til lønnsomhet. Målene vedrørende salg, markedsandel og kostnadskontroll er alle relatert til ulike måter av å inntjene eller øke et overskudd. Målene i den andre gruppen, det å unngå konkurs, stabilitet og sikkerhet er på et vis relatert til å kontrollere risiko. Uheldigvis er disse to typene av mål uforenlige. Å øke overskuddet vil normalt medføre et element av risiko, så det er ikke mulig å maksimere både sikkerhet og overskudd. Hva vi trenger er et mål som inneholder begge faktorene.

Bedriftens mål Antar at aksjeeiere ønsker å tjene økonomisk: LEDELSENS MÅL ER Å MAKSIMERE DAGENS AKSJEVERDI AV SELSKAPET Vi skal gå ut fra at målsettingen i investeringsanalyser er å velge ut og investere i eiendeler som maksimerer eiernes formue (dvs dagens aksjekurs i selskapet). Ledelsen i et selskap treffer beslutninger for aksjeeierne. Gitt dette utgangspunktet, trenger vi å besvare et mer fundamentalt spørsmål fremfor å liste opp mulige mål for ledelsen. Hva er det som fra aksjeeiernes synspunkt er en god finansieringsbeslutning? Dersom vi antar aksjeeiere kjøper aksjer fordi en ønsker å tjene økonomisk, da er svaret åpenbart. Gode beslutninger øker verdien på aksjen og dårlige beslutninger reduserer aksjeverdien. Gitt var observasjon, følger det at ledelsen handler på aksjonærenes beste måte ved å treffe beslutninger som øker verdien på en aksje. Vi kan uttrykke målet: Dette målet unngår problemene knyttet til de forskjellige målene som ble listet ovenfor. Det er videre ingen tvetydighet ved målet, det er ikke avveininger mellom kortsiktighet og langsiktighet. Vi mener uttrykkelig at vårt mål er å maksimere nåværende aksjeverdi. Dersom dette målet synes å være en-dimensjonalt, må du ta hensyn til at aksjeeierne er ”residualeiere”. Med dette mener vi at de utelukkende har rett til det som gjenstår etter at ansatte, leverandører og andre kreditorer er betalt for sine krav overfor selskapet. Dersom aksjeeierne tjener i betydningen av at resten, residualen, øker, betyr dette også at alle andre som har interesse i selskapet også har en fordel av virksomheten. Siden målet for ledelsen er å maksimere selskapet aksjeverdi, trenger vi å lære hvordan vi kan identifisere investeringer og finansielle ordninger som påvirker aksjeverdien positivt. Dette er hva vi vil gjøre i det følgende. Vi kunne ha definert finansiering som studiet av sammenhengen mellom beslutninger og aksjeverdi i et selskap.

Finansiell kalkulator er en stor fordel (nødvendig, egentlig) Hewlett Packard 20B Hewlett Packard 30B Hewlett Packard 17B-II Hewlett Packard 12C Hewlett Packard 10B-II Texas Instruments TI-83 eller TI-85 Texas Instruments BAII Plus http://commerce.hpcalc.org/

Hjemmeside, pensum og eksamen Kursets hjemmeside finner du på http://home.hio.no/~ivar-br/fag/InvFin/InvFinans.htm Ivar Bredesen: Investering og finansiering, 4. Utg., Cappelen Akademisk, 2011, kap 1,2,4 - 13 Støttelitteratur: Hjelper til Investering og Finansiering, Cappelen Akademisk Forlag, 2011 Eksamen, 4 timer, hjelpemidler formelsamling, kalkulator

Hvordan arbeide med faget? Tilsvarende en idrettsutøver: Tren, tren og atter tren, dvs. les teori, men løs oppgave etter oppgave. Det hjelper deg lite å se på løsninger som gis av foreleser, det eneste som hjelper deg er å gjøre problemløsningen selv. Det er ikke noe alternativ til å bruke en god kalkulator. Kom raskt i gang med bruk av HP (eller en annen finansiell kalkulator).