Kapittel 1: Innledning Hva er investering og finansiering?

Presentasjon om: "Kapittel 1: Innledning Hva er investering og finansiering?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 1: Innledning Hva er investering og finansiering? Kursoversikt Bedriftens mål Agentproblemet og selskapskontroll Finansielle markeder og selskapet

2 Hva er investering og finansiering?
Investeringsproblemet: Hvilke investeringer skal bedriften foreta? Hvor mye skal bedriften investere totalt? Hvilke investeringer skal bedriften velge? Finansieringsproblemet: Hvordan skal bedriften skaffe penger for å betale for investeringene? Hvor mye kortsiktige betalingsmidler trenger bedriften for å gjøre opp for sine forpliktelser? Alternativt kan en i spørsmålene ta hensyn til tidsdimensjonen, dvs. varigheten på investeringen og finansiering ved å skille mellom langsiktige, med varighet over ett år, og kortsiktige alternativer.

3 Hva er investering og finansiering?
Hvilke langsiktige investeringer skal bedriften velge? Valg av forretningsområde Hvilke bygninger, anlegg, maskiner og utstyr vil du trenge. Hvor vil du få langsiktig finansiering for å betale for dine investeringer? Vil du invitere andre medeiere eller vil du låne penger? Hvordan vil du styre kortsiktige investerings- og finansieringsaktiviteter? kredittsalg til kunder og leverandørkreditter.

4 Hva er investering og finansiering?
Investeringsbeslutningen: investeringsomfang (investeringsbeløp) tidsfordeling på inn- og utbetalinger risiko knyttet til inn- og utbetalinger Kapitalstruktur (finansieringsstruktur) To hovedspørsmål: Hvor mye gjeld bør bedriften låne? (alternativt: Hvor mye egenkapital skal eierne skyte inn.) Hva er de rimeligste kapitalkildene for bedriften? Den første beslutningen gjelder foretakets langsiktige investeringer. Planleggingsprosessen og styring av selskapets langsiktige investeringer kalles investeringsanalyse. I investeringsanalysen søker en identifisere investeringsalternativer som er mer verdt for foretaket enn anskaffelseskostnaden. Beslutningsalternativer som typisk vil bli vurdert begrenses av selskapets forretningsformål. For eksempel ledelsen av PRIX vurderer om det skal åpne en ny butikk vil være en viktig investeringsbeslutning. I Rasmussens rederi vil anskaffelsen av en ny båt være en investeringsbeslutning. For et programvarehus som Microsoft vil beslutningen om å utvikle en ny versjon av regnearket EXCEL være en vesentlig investeringsbeslutning. Uansett hvilket produktmarked et foretak vurderer investering i, må en i investeringsanalysen budsjettere omfanget på investeringen og fremtidige innbetalinger som vil komme fra investeringen. En vurdering av størrelse, tidsfordeling og risiko på inn- og utbetalingen er hoved-elementer i investeringsanalysen. I utgangspunktet skal vi se bort fra usikkerhet, men vi skal i siste del av kurset ta opp vurdering av risiko og investeringer .

5 Styring av arbeidskapital
Arbeidskapital: selskapets kortsiktige eiendeler med fradrag for kortsiktig gjeld. Typiske problemstillinger: Hvor stor kontantbeholdning bør bedriften ha? Hvor stor lagerbeholdning bør bedriften ha? Hvilke kredittordninger skal en ha for salget? Hvilke kortsiktige låneordninger skal en velge? Å styre selskapets arbeidskapital er en løpende aktivitet for å sikre at driften kan fortsette uten å måtte ty til kostbare avbrudd. Dette er knyttet til styring av innbetalinger kredittbetingelser og kortsiktig plassering av likvider. Typiske problemstillinger ved styring av arbeidskapital er :

6 Balansemodellen Total verdi på eiendeler:
Omløps- midler Anleggs- midler 1 Faste 2 Ikke- materielle Total verdi på eiendeler: Egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Bedriftens verdi for investorer:

7 Balansemodellen Investeringsbeslutningen
Omløps midler Omløps-midler Langsiktig gjeld Anleggs- midler 1. Faste 2. Ikke- materielle Hvilke langsiktige investeringer bør bedriften foreta? Egenkaptial

8 Balansemodellen Beslutning om kapitalstruktur
Kortsiktig gjeld Omløpsmidler Langsiktig gjeld Hvordan kan bedriften skaffe penger til nødvendige investeringer? Anleggs- midler 1. Faste 2. Ikke- materielle Egenkapital

9 Balansemodellen Beslutning om arbeidskapital
Kortsiktig gjeld Omløps- midler Netto arbeids- kapital Langsiktig gjeld Hvor mye omløpsmidler trenger bedriften for å betale sine forpliktelser? Anleggs- midler 1. Faste 2. Ikke- materielle Egenkapital

10 Bedriften og finansielle markeder
Bedriften utsteder verdipapirer (A) Bedriften skaffer kapital fra finansielle markeder: Bedriften investerer i eiendeler (B): Tilbakeholdte omløpsmidler (F) Kontantstrøm fra bedriften (C) Utbytte og renter/avdrag (E) Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Omløpsmidler Anleggsmidler Skatter (D) Det offentlige

11 Bedriftens mål Mulige mål:
Overlevelse Unngå finansiell uro og konkurs Være bedre enn konkurrentene Maksimere salget eller markedsandel Minimere kostnadene Maksimere overskuddet Sikre en jevn vekst i overskudd pr. aksje Hvert enkelt mulig mål er forbundet med problemer ved at et tiltak for et mål vil gå ut over andre mål. For eksempel kan en bedrift øke markedsandel ved å redusere pris, men det kan resultere i redusert overskudd. Maksimering av overskudd: Er det på kort eller lang sikt? Vi utelukker i denne oversikten ideelle organisasjoner og virksomheter som ikke har økonomiske formål. Ledelsen i selskapet vil søke å øke verdien for selskapets eiere. Dette er noe uklart, så vi går videre med å vurdere alternative måter å formulere målet for å nå en presis definisjon. En slik definisjon er viktig fordi den fører til en målpresisering som grunnlag for å treffe og evaluere beslutninger. Dette er et utvalg av mulige mål. Ethvert av disse målene representerer problemer når det skal anvendes. For eksempel så er det lett å øke markedsandelen, det eneste som kan gjøres er å redusere prisen på vår vare eller yte bedre kredittbetingelser. Tilsvarende kan vi alltid redusere kostnader, ved å nedlegge en produktutviklingsavdeling. Konkurs kan unngås ved ikke å oppta lån osv. Det er ikke klart om noen av disse handlingene er aksjonærenes interesse. Maksimering av overskuddet vil sannsynligvis være det mest vanlige målet, men selv dette er ikke presist. Mener vi årets overskudd? Hvis det er det, så vil handlinger som utsettelse av vedlikehold, redusere lagerhold og andre kortsiktige kostnadsreduserende tiltak vil tendere til ål øke årets overskudd, men disse tiltakene er ikke nødvendigvis ønskelige. Maksimering av overskudd kan knyttes til ”lang sikt” eller ”gjennomsnittlig” overskudd, men det er fortsatt uklart hva dette medfører. For det første mener vi regnskapsmessig overskudd eller overskudd pr. aksje? For det andre, hva mener vi med lang sikt? Svakheten ved dette er i alle fall at det ikke angir noe som avveiningen mellom nåværende og fremtidige overskudd. Målene vi har oppført er alle forskjellige, men de faller i to grupper. Den første er knyttet til lønnsomhet. Målene vedrørende salg, markedsandel og kostnadskontroll er alle relatert til ulike måter av å inntjene eller øke et overskudd. Målene i den andre gruppen, det å unngå konkurs, stabilitet og sikkerhet er på et vis relatert til å kontrollere risiko. Uheldigvis er disse to typene av mål uforenlige. Å øke overskuddet vil normalt medføre et element av risiko, så det er ikke mulig å maksimere både sikkerhet og overskudd. Hva vi trenger er et mål som inneholder begge faktorene.

12 Bedriftens mål Antar at aksjeeiere ønsker å tjene økonomisk: LEDELSENS MÅL ER Å MAKSIMERE DAGENS AKSJEVERDI AV SELSKAPET Vi skal gå ut fra at målsettingen i investeringsanalyser er å velge ut og investere i eiendeler som maksimerer eiernes formue (dvs dagens aksjekurs i selskapet). Ledelsen i et selskap treffer beslutninger for aksjeeierne. Gitt dette utgangspunktet, trenger vi å besvare et mer fundamentalt spørsmål fremfor å liste opp mulige mål for ledelsen. Hva er det som fra aksjeeiernes synspunkt er en god finansieringsbeslutning? Dersom vi antar aksjeeiere kjøper aksjer fordi en ønsker å tjene økonomisk, da er svaret åpenbart. Gode beslutninger øker verdien på aksjen og dårlige beslutninger reduserer aksjeverdien. Gitt var observasjon, følger det at ledelsen handler på aksjonærenes beste måte ved å treffe beslutninger som øker verdien på en aksje. Vi kan uttrykke målet: Dette målet unngår problemene knyttet til de forskjellige målene som ble listet ovenfor. Det er videre ingen tvetydighet ved målet, det er ikke avveininger mellom kortsiktighet og langsiktighet. Vi mener uttrykkelig at vårt mål er å maksimere nåværende aksjeverdi. Dersom dette målet synes å være en-dimensjonalt, må du ta hensyn til at aksjeeierne er ”residualeiere”. Med dette mener vi at de utelukkende har rett til det som gjenstår etter at ansatte, leverandører og andre kreditorer er betalt for sine krav overfor selskapet. Dersom aksjeeierne tjener i betydningen av at resten, residualen, øker, betyr dette også at alle andre som har interesse i selskapet også har en fordel av virksomheten. Siden målet for ledelsen er å maksimere selskapet aksjeverdi, trenger vi å lære hvordan vi kan identifisere investeringer og finansielle ordninger som påvirker aksjeverdien positivt. Dette er hva vi vil gjøre i det følgende. Vi kunne ha definert finansiering som studiet av sammenhengen mellom beslutninger og aksjeverdi i et selskap.

13 Aksjonærpolitikk Norske Skog
Ledelsen i et selskap treffer beslutninger for aksjeeierne. Gitt dette utgangspunktet, trenger vi å besvare et mer fundamentalt spørsmål fremfor å liste opp mulige mål for ledelsen. Hva er det som fra aksjeeiernes synspunkt er en god finansieringsbeslutning? Dersom vi antar aksjeeiere kjøper aksjer fordi en ønsker å tjene økonomisk, da er svaret åpenbart. Gode beslutninger øker verdien på aksjen og dårlige beslutninger reduserer aksjeverdien. Gitt var observasjon, følger det at ledelsen handler på aksjonærenes beste måte ved å treffe beslutninger som øker verdien på en aksje. Vi kan uttrykke målet: Dette målet unngår problemene knyttet til de forskjellige målene som ble listet ovenfor. Det er videre ingen tvetydighet ved målet, det er ikke avveininger mellom kortsiktighet og langsiktighet. Vi mener uttrykkelig at vårt mål er å maksimere nåværende aksjeverdi. Dersom dette målet synes å være en-dimensjonalt, må du ta hensyn til at aksjeeierne er ”residualeiere”. Med dette mener vi at de utelukkende har rett til det som gjenstår etter at ansatte, leverandører og andre kreditorer er betalt for sine krav overfor selskapet. Dersom aksjeeierne tjener i betydningen av at resten, residualen, øker, betyr dette også at alle andre som har interesse i selskapet også har en fordel av virksomheten. Siden målet for ledelsen er å maksimere selskapet aksjeverdi, trenger vi å lære hvordan vi kan identifisere investeringer og finansielle ordninger som påvirker aksjeverdien positivt. Dette er hva vi vil gjøre i det følgende. Vi kunne ha definert finansiering som studiet av sammenhengen mellom beslutninger og aksjeverdi i et selskap.

14 Agentproblemet og selskapskontroll
I store selskaper vil eierskapet ofte være spredt over et stort antall aksjonærer. Det er mulighet for at ledelsen følger egne mål på bekostning av eierens interesse. Eksempel: Orkla? Agentrelasjon: Når en (prinsipalen) leier en annen (agenten) for å ivareta sine interesser. Agentproblem: Interessekonflikt mellom prinsipal og agent eks: Du ønsker å selge din bruktbil, og vil ha en god pris. Du (prinsipalen) leier en annen person (agenten) til å foreta bilsalget. Avtalealternativer: Alt. 1. Agenthonorar - et fast beløp. Agenten vil selge uansett pris. Alt. 2. Honorar: 10% av salgspris. Agenten ønsker å få en god pris. Konklusjon: Kompensasjonsordninger påvirker agentproblemet. I store selskaper vil eierskapet ofte være spredt over et stort antall aksjonærer. Denne spredningen av eierskapet kan bety at ledelsen effektivt kontrollerer selskapet. I et slikt tilfelle vil det være slik at ledelsen nødvendigvis vil handle på beste måte for aksjeeierne? Eller sagt på en annen måte: kan ikke ledelsen følge egne mål på bekostning av aksjeeiernes interesse? Vi skal kort se på enkelte sider knyttet til dette spørsmålet. Forholdet mellom aksjeeiere og ledelse kalles agentrelasjon. En agentrelasjon eksisterer når en (kalt prinsipalen) leier en annen (agenten) for å representere sine interesser. Eks. dersom du leier en (selger) til å selge en bruktbil som du eier på ditt hjemsted etter studiestart i Kristiansand. I alle slike relasjoner er det mulighet for interessekonflikt mellom prinsipalen og agenten. En slik konflikt kalles et agentproblem. Anta at du avtaler å betale bilselgeren et fast honorar når bilen er solgt. Agentens insentiv er i dette tilfellet å gjøre salget, og ikke nødvendigvis å oppnå den beste prisen for deg. Dersom du alternativt avtalte en 10% honorar av salgsprisen til bilselgeren så ville ikke problemet oppstå. Dette illustrerer at lønns- og kompensasjonsordningen er en faktor som påvirker agentproblemet.

15 Finansielle markeder og aktører
Finansinstitusjoner Banker Finansieringsselskaper Forsikringsselskaper Fondsforvaltningsselskaper Tibydere av kapital Husholdninger Private virksomheter Offentlige virksomheter Etterspørrere etter kapital Husholdninger Private virksomheter Offentlige virksomheter For at næringsliv og husholdningene skal kunne fungere på en hensisktsmessig måte må det være et økonomisk system som legger til rette for at kapital kan flyttes fra de økonomiske enhetene med ledig kapital til de enhetene som kan oppnå best avkastning av kapitalen. Den eksterne kapital en virksomhet eller husholdning trenger skaffer den primært gjennom finansinstitusjoner og finansielle markeder Finansinstitusjoner er virksomheter som tar imot penger fra andre økonomiske enheter med overskuddslikviditet og vidreformidler midlene til andre som har behov for kapital Når det er snakk om finansinstitusjoner, tenker de fleste på banker. Vi har to hovedtyper av banker i Norge: sparebanker og forretningsbanker. Sparebankene er selveiende institusjoner, mens forretningsbankene ofte er allmennaksjeselskaper, dvs selskaper med en bred eierkrets. DnB og Nordea er de største forretningsbankene i Norge. Finansieringsselskapene har hovedprodukter som billån, factoring (innkrevin og evt. Finansiering av kundefordringer) og leasing. De største selskapene er ELCON Finans og DnB Finanas. Kortselskapene utsteder betalings- og kredittkort, håndterer betalingstransaksjoner som finner sted i forbindelse med bruk av kortene, og kan gi brukerne kreditt. Flere av de store finansieringsselskapene er eid av en bank eller forsikringskonsern som tilfører selskapet den kapital det trenger. Finansieringsselskapene tar derfor ofte ikke imot innskudd. Forsikringsselskaper er også finansinstitusjoner. To typer livsforsikringsselskaper og skadeforsikringsselskaper. Produkter fra livselskapene: dødsrisikoforsikring - som utbetales ved forsikringstakerens død. Pensjonsforsikring - med utbetaling periodisk fra en viss alder til så lenge forsikringstakeren lever evt inntil en viss alter. Store beløp samles opp i livsforsikringsselskapene som de plasserer i aksjer (ofte 20-35% av forvaltningskap.) , obligasjoner (50-60% og fast eiendom (ca 10 %) og resten i bankinnskudd og lignende (5-10%). Storebrand og Vital er kjente norske livselskaper. Gjennom skadeforsikringsselskapene tegner man forsikring som skal dekke tap ved skadebringende hendelser som brann og trafikkulykker. Midler plasseres i aksjer og obligasjoenr. If og Gjensidige NOR Forsikring er eksempler på selskaper En annen type finansinstitusjoner er forvaltningsselskaper for verdipapirfond. De samler opp betydelige kapital fra husholdninger og næringlivet som kjøper eierandeler og dermed blir medeiere i fondene. De fleste fondene plasserer pengene i aksjer (aksjefond) noen plasserer de i obligasjoner (obligasjonsfond) eller kortsiktige verdipapirer (pengemarkedsfond Finansielle markeder Pengemarkedet Kapitalmarkedet Pilene representerer pengestrømmer

16 Aksjer og obligasjoner
Finansielle markeder Investorer Aksjer og obligasjoner Bedrifter Verdipapirer Penger Per Kari Penger Primærmarkedet Annenhånds- markedet

17 Hjemmeside og pensum Kursets hjemmeside finner du på Ivar Bredesen: Investering og finansiering, 3. Utg., Cappelen Akademisk, 2005, kap 1,2,4 - 15 Støttelitteratur: Hjelper til Investering og Finansiering, Cappelen Akademisk Forlag, 2005

18 Finansiell kalkulator er en stor fordel
Hewlett Packard 19B-II Hewlett Packard 17B-II Hewlett Packard 12C Hewlett Packard 10B Texas Instruments TI-83 eller TI-85 Texas Instruments BAII Plus

19 Hvordan arbeide med faget?
Tilsvarende en idrettsutøver: Tren, tren og atter tren, dvs. les teori, men løs oppgave etter oppgave. Det hjelper deg lite å se på løsninger som gis av foreleser, det eneste som hjelper deg er å gjøre problemløsningen selv. Det er ikke noe alternativ til å bruke en god kalkulator. Kom raskt i gang med bruk av HP.