Helseturisme Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
MRSA i kommunehelsetjenesten
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Fysisk aktivitet og helse
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
Europeiske trender og utviklingstrekk
MRSA-positive helsearbeidere Kan de arbeide på sykehus?
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Læring av uønskede hendelser – for bedre pasientsikkerhet
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Johnny Advocaat-Vedvik
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Dobbeltkompetanse i psykologi - hva ønsker vi fra prosjektet?
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
Avdeling for mikrobiologi og smittevern
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Seksuelt overførbare infeksjoner Den epidemiologiske situasjonen i Norge Smitteverndagene 10. og 11. juni 2004 Rådgiver Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking.
Nytt internasjonalt helsereglement
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
Influensavaksinering Norge henger etter
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
NOIS – Veien videre NOIS-dag 25. april 2007 Overlege Bjørn G. Iversen, Folkehelseinstituttet.
Infeksjonskatastrofer og -beredskap SHE-dagen Dag S. Halvorsen.
Velkommen Geir Stene-Larsen, Folkehelseinstituttet Sesonginfluensa-fugleinfluensa-pandemi Infuglensa. Bjørn Iversen, FolkehelseinstituttetBjørn.
NOIS-dagen 2007 NOIS-dag 25. april 2007 Avdelingsdirektør Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.
Helsearbeidere smittet med blodbårne agens Smitteverndagene 4
Genitale chlamydiainfeksjoner i Norge Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. juni 2006.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Fungerer varslingsplikten? Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2007.
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Er dagkirurgi et trygt behandlingstilbud til brystkreftpasienter
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Koppeberedskap i Norge
Smittevern i internasjonalt perspektiv Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
Erfaringer med forebyggende helsearbeid og effekter av tiltak i bydel
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Professor Stig Harthug studentforelesning
Mobilt røntgen i distriktene (Hybridmodellen)
Professor Stig Harthug studentforelesning
Helseforsikring i Lemminkäinen Norge AS
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Helseturisme Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Disposisjon Hva er helseturisme? Fordeler og uheldige konsekvenser Hvorfor har det oppstått og hva fremmer det? Hva tilbys av behandling? Fordeler og uheldige konsekvenser For enkeltmennesker og samfunn Gir helseturisme økt import av resistente bakterier? Forekomst og import av resistente bakterier Tiltak mot import og videre spredning Konklusjon

Ikke et nytt tilbud Pilgrimsreiser Kurbad og sanatorier Åndelig, mental og fysisk helbredelse Kurbad og sanatorier Helsefremmende og helbredende bad Hvile og rekreasjon med medisinsk tilbud

Helseturisme i dag Helsefremmende ferier Behandlingsreiser Ferie med vekt på helsefremmende aktiviteter Behandlingsreiser Bedring av kronisk sykdom Behandling som ikke refunderes av den Norske stat Tannbehandling, synskorrigering, kosmetisk kirurgi Behandling som refunderes i Norge Medisinsk behandling man har rett på i Norge Behandling som er ulovlig i Norge Tilbud som ikke møter etiske og/eller faglige krav

Hva tilbys av behandling? Medisinsk-/kirurgisk behandling for: Utseende Syn Tenner Hjerte/kar Rygg Hofte Overvekt Kjønnsskifte Ufrivillig barnløshet Alternativ behandling for det meste av lidelser og sykdom, inklusiv kreft

Hvorfor behandling i annet land? Pasientenes motivasjon: Billigere – gjerne kombinert med ferie Bedre kvalitet Raskere Manglende tilbud i Norge Firmaers og staters motivasjon: Tjene penger Bedre ressursutnyttelse Medisinsk-/kirurgisk behandling for: Utseende Syn Tenner Hjerte/kar Rygg Overvekt Hofte Kjønnsskifte Ufrivillig barnløshet Alternativ behandling for det meste av lidelser og sykdom, inklusiv kreft

Hvor kan man dra? Verdenskart – hvor kan man få utført tjenestene Hjerte-kar kirurgi Fedmeoperasjon Synskorrigering Hvor kan man dra? Ortopedisk kirurgi Kosmetisk kirurgi Screening Fertilitetsbehandling Tannbehandling Kreftbehandling Verdenskart – hvor kan man få utført tjenestene Ref.: www.patientsbeyondborders.com

Fordeler Fordeler for pasienter: Fordeler for samfunnet: Større mangfold i tjenester som tilbys Tjenester tilpasset brukernes behov Økt valgfrihet Billigere tjenester Høyere kvalitet Fordeler for samfunnet: Økonomisk vekst Bedre utnyttelse av ressurser Styrket samarbeid mellom land

Uheldige konsekvenser Risiko for pasienter som reiser ut: Uforutsette utgifter Begrenset reiseforsikring Feilbehandling / ingen effekt Begrenset klage- og erstatningsmulighet Infeksjoner Høyere forekomst av resistente bakterier Risiko for samfunnet: Utarming av landets helsetjeneste Økte ulikheter i befolkningens helse Økt spredning av resistente bakterier

Forekomst av MRSA Verdenskart – hvor kan man få utført tjenestene >1 % 25-50 % 1-5 % >50 % Forekomst av MRSA 5-10 % 10-25 % Verdenskart – hvor kan man få utført tjenestene

Forekomst av VRE Vankomycinresistent E. faecium >1 % 25-50 % 1-5 % >50 % Forekomst av VRE 5-10 % Vankomycinresistent E. faecium 10-25 % Verdenskart – hvor kan man få utført tjenestene India – En liten studie fra 2003: 5/17 E. faecium var resistente mot vankomycin. Singapore – Overvåkningsdata fra 2006: VRE utgjorde 0,8 % av alle enterokokk-isolater. Taiwan – Studie fra National Taiwan University Hospital: av 562 isolater av Enterococcus spp. funnet i 2009 var 25,1% resistente mot vankomycin.

MRSA i Europa Andel S. aureus isolater resistente for meticillin, 2009 European Centre for Disease Prevention and Control. EARS-Net database

VRE i Europa Andel E. faecium isolater resistente for vankomycin, 2009 European Centre for Disease Prevention and Control. EARS-Net database

ESBL-prod. Enterobacteriaseae i Europa Andel E. coli isolater resistente for 3. gen. cefalosporiner, 2009 European Centre for Disease Prevention and Control. EARS-Net database

ESBL-prod. Enterobacteriaseae i Europa Andel K. pneumonia isolater resistente for 3. gen. cefalosporiner, 2009 European Centre for Disease Prevention and Control. EARS-Net database

ESBL-prod. Enterobacteriaseae i Europa Andel K. pneumonia isolater resistente for carbapenemer, 2009 European Centre for Disease Prevention and Control. EARS-Net database

MRSA i Norge

MRSA i Norge

Årsaker til import av MRSA Fordeling av importerte tilfeller i 2010 (344 (38%) av totalt 911 tilfeller) Født i annet land: 239 (69% av import) Født i Norge smittet i utlandet: 103 (30% av import) Født i Norge smittet i helsetjeneste i utlandet: 40 Innlagt sykehus: 35 Helsefagstudent, praksis i sykehus: 4

Hvor ble nordmenn smittet med MRSA i 2010 Verdenskart – hvor kan man få utført tjenestene 1 1 1 1 1 3 2 11 11 3 1 5 1 1 1 1 2 2 4 2 1 5 7 1 15 1 1 5 1 1 2 1 1 1

VRE i Norge Antall tilfeller av vankomycinresistente enterokokker, 2005 – uke 33, 2011

ESBL i Norge Andel av Enterobacteriaceae med ESBL, 2003-2010

ESBLcarba i Norge Antall tilfeller av Enterobacteriaceae med ESBLcarba, 2010 Ref.: K-res

Risiko for smitte ved utenlandsferie 100 svensker ble testet før og etter ferie i utlandet 24 var bærere av ESBL-prod. E. coli ved hjemkomst Økt risiko assosiert med: Opphold i India Gastroenteritt i løpet av reisen 5 var fortsatt bærer etter 6 måneder Ingen av disse hadde infeksjon i oppfølgingstiden Ref.: Tängdén T et al. Antimicrob Agents Chemother 2010; 54(9):3564-8

Hvilket omfang får helseturisme? Ikke-regulert helseturisme En voksende industri Nordmenns holdninger er kanskje i endring - benytter oss lettere av helsetilbud i utlandet? Regulert behandling i utlandet Pasientrettighetsdirektiv sikrer rett til behandling i EU-land All behandling som dekkes i Norge Sykehusbehandling må forhånds godkjennes Omfanget av nordmenn som velger utenlandsk sykehus fremfor norsk vil trolig ikke bli stort Ref.: Godager G. Iversen T. Helsetjenester uten grenser? HERO 2009:5. UiO

Hvordan hindre spredning? WHOs internasjonale helsereglement (IHR) Rask varsling om hendelser Omfattende samarbeid om håndtering av hendelser/utbrudd av smittsom sykdom Global og europeisk handlingsplan mot AB-resistens Styrket overvåking av AB-resistens Rasjonell bruk av antibiotika Styrket smittevern og overvåking i helsetjenesten Forebygge utvikling og spredning i landbruket Forskning på medikamenter og teknologi Økt bevissthet om problemet

Hvordan hindre spredning? MRSA-veileder Screening av alle behandlet i helsetjeneste i utlandet mm. Isolering/forsterket smittevern VRE-anbefalinger Screening av alle behandlet på sykehus i utlandet eller ved sykehus i Norden med pågående utbrudd Isolering /forsterket smittevern ESBL-anbefalinger Screening anbefales ikke – eller? Forsterkede smitteverntiltak – eller? Felles nasjonale anbefalinger for håndtering av res. bakt.?

Konklusjon En betydelig økt risiko for å bli smittet med resistente bakterier ved behandling i utlandet Spesielt ved innleggelse i helseinstitusjon, men også ved invasiv poliklinisk behandling Også en viss risiko for å bli smittet ved vanlig turistreise Trolig ikke stor spredningsfare ved regulert behandling i EU Pasientene blir i stor grad testet ved hjemkomst Omfanget blir trolig ikke stort Ikke regulert helseturisme kan øke i omfang og bidra til økt import av resistente bakterier til Norge Men per i dag lite registrert import knyttet til helseturisme