Norsk senter for bioenergiforskning Forskningssenter for fornybar energi Kompetansebehov og utdanning Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Bioenergilandslaget – strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen.
Advertisements

BIOMASSETILGJENGELIGHET
Mottak og sosial integrering av internasjonale studenter: erfaringer fra UMB
Senter for Velferdsteknologi
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass09 Ørlandet mai 2009 Samordnet satsing på biogassforskning i Norge.
Det nye bioenergibildet VITENPARKEN
UTDANNINGSTILBUD VED IMT 2010/2011
Institutt for landskapsplanlegging ILP
Fagtilbud Naturvitenskaplige og teknologiske fag Medisin, odontologi og helsefag Psykologiske fag og pedagogikk Lærerutdanninger.
STUDIER VED INSTITUTT FOR PLANTE- OG MILJØVITENSKAP OPPTAK 2012
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Hvordan bygge gode fagmiljøer? Konsentrasjon og samarbeid Torunn Lauvdal Rektor Universitetet i Agder.
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Handelshøgskolen ved UMB Lars Mørk. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Handelshøgskolen ved UMB 2 Velkommen til Universitetet for miljø.
Institutt for naturforvaltning (INA)
Studier i bioteknologi, kjemi og matvitenskap
STRATEGISKE UTFORDRINGER - SETT FRA UMB FELLES STYRESEMINAR 4. SEPTEMBER 2008 KNUT HOVE REKTOR.
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
Handelshøgskolen ved UMB Presentasjon av studietilbudet for UMB-ambassadører
INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING (INA) STRATEGISK FAGPLAN Visjon: INA skal være et sterkt utdannings-
DET LEVENDE UNIVERSITET
DET LEVENDE UNIVERSITET LEGG TIL UNDERTILTTEL HER.
1 Hvor god er dagens norske ph.d. utdanning? Innlegg på Tekna Seminar ”Forskning og utdanning” Torsdag 15. oktober 2009 Prorektor forskning Kari Melby,
Velkommen til Campus Evenstad Harry P
2004 Samarbeid med IFE – relevante institutter Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) Fysisk institutt Kjemisk Institutt Matematisk institutt.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Regionale satsinger i EUs 7. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
Biogass11, Ørlandet, 9. mars 2011 Oppsummering og konklusjon Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
1 Professor Bjarne A. Foss Gassteknisk Senter NTNU – SINTEF.
Hva betyr samarbeidsavtalene for NTNU –
Praktisk erfaring i forbindelse med arbeidet med miljøledelsessystem
Biogasskonferanse for Østfold. Sarpsborg, 23. mai 2013 Hvordan styrke Biogass-satsingen i Østfold Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Forskningssenter på miljøvennlig energi i Bergen – status
Fagtilbud Naturvitenskaplige og teknologiske fag Medisin, odontologi og helsefag Psykologiske fag og pedagogikk Lærerutdanninger.
1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av.
Høgskolen i Gjøvik Avdeling for ingeniørfag
Våre studier Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap.
SIVILØKONOM NHH NORGES LEDENDE HANDELSHØYSKOLE.
Fremtiden starter med dine spørsmål!.
Ragnhild Solheim – Forskningsdirektør 24. februar 2015
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Faculty of mathematics and natural sciences Master education in ”offshore technology” in the Oslo region Anders Elverhøi Forskningsdekanus MNF.
Noen erfaringer fra NTNU ?
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
NTNU – samarbeid med bransjen Fremtidens byggstudium Møte i policygruppe for bransjekontakt 14.oktober Tore Hoven Styreleder NLR.
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Akershus Energi Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling – Akershus Energi AS Styreleder Nobio.
Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt.
Papir- og fiberinstituttet AS Paper and Fibre Research Institute Drivstoff og annen raffinering Karin Øyaas Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) Campus.
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
Ettårig grunnstudium Bachelor i miljø og naturressurser
Regions of Knowledge i EUs 7. rammeprogram
Status HP Utdanning og læringskvalitet
STUDIERENTNINGER PÅ INA
Bioenergi på Kongsgården
Handlingsplaner Utdanning - Status 2017
Overordnet strategi SV-fakultetet
Education and reseach within Bioenergy in Norway
STUDIERENTNINGER PÅ MINA
NTNU som drivkraft i regional utvikling Nettverkskonferanse Ålesund
PhD kandidat og Post Doc i matematiske fag
Samhandlingsforum for klynge utvikling
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Status opptak NMBU Ramme og poenggrenser Oppdatert
Fakultetet for Miljøvitenskap & Naturforvaltning
Noragric studier (de rare engelske studiene)
Utskrift av presentasjonen:

Norsk senter for bioenergiforskning Forskningssenter for fornybar energi Kompetansebehov og utdanning Direktør Arne Bardalen, Norsk institutt for skog og landskap

Norsk senter for bioenergiforskning >Norsk senter for bioenergiforskning er et forpliktende samarbeid der eierne samordner sitt forskningsarbeid innen bioenergi mellom: >Universitetet for miljø- og biovitenskap, >Norsk institutt for skog og landskap >Bioforsk >Avtalen gjelder i første omgang i fem år og kan forlenges. Samarbeidet skal evalueres etter to års drift. >Senteret er lokalisert til Campus Ås, men inkluderer også forskningsaktiviteter andre steder i landet. >Eierne skal opptre samlet som et konsortium utad, og de har et felles ansvar for at senteret skal nå målene.

Visjon Bioenergisenteret skal bli det foretrukne norske FoU- miljøet innen fornybar energi basert på biomasse. Senteret skal bli en etterspurt internasjonal samarbeidspartner.

Målet med Bioenergisenteret er å 1. utvikle ny kunnskap og teknologi gjennom forskningssamarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer og med næringslivet 2. bidra til bærekraftig bruk av energi basert på biomasse 3. være en ressurs for forskningsbasert undervisning og formidling av kunnskap 4. bidra til innovasjon og verdiskaping i næringslivet

Senterets satsingsområder >Biovarme >Biogass >Biodrivstoff >Bærekraftanalyser >Utdanning

Kompetanse >Arealressurskartlegging, produksjonspotensial >Kartlegging av biomasse, ressursstatistikk >Naturforvaltning, biologisk mangfold, bevaringsbiologi >Biomasseproduksjon >Karbonbinding >Miljøkjemi >Livsløps- og bærekraftsanalyser >Ressursøkonomi >Energimarked >Bioteknologi >Prosessteknologi >Enzymteknologi >Algedyrking

Folk og penger >Eierne legger inn ressurser til drift av senteret og til nye stillinger (2 professor, 3 post.doc, 3-4 PhD) >Forskerne ved eiernes avdelinger og institutter legger inn deler av sin tid og sine prosjekter. >Næringslivet har lagt inn 5 professor II- stillinger for en periode på 4 år! (Hafslund energi og Akershus energi)

Utdanning >Master (sivilingeniør) i miljøfysikk og fornybar energi >Bachelor i fornybar energi >PhD (Forskerskole under planlegging) >Videreutdanning Bioenergi

Strategiske samarbeidspartnere >NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk >Sintef energiforskning AS >University of Minnesota, USA >US Forest Products Lab, Madison, USA >International Energy Agency, Frankrike >Sveriges lantbruksuniversitet >Universitetet i Lund, Sverige >Skogforsk, Sverige >VTT Finlands tekniske forskningsinstitutt >Finnish Forest Research Institute >European Forest Institute, Finland >German Federal Forest Research Institute >Andre nasjonale, innlandet m fl

FME, bakgrunn – status - prosess

FME, forskningssenter for fornybar energi >Klimaforliket våren 2008 >RNB, budsjettvedtak 50 mill til FME 08 >Statsbud 2009 og flg, 100 mill til 5-7 FME, periode 5+3 år >Utlysing i juni >Fase 1 søknadsfrist 3. sept >17 av 28 søknader invitert til å levere fullstendig søknad innen 3. desember >Vår søknad er med…., men….

Bioenergy Innovation Centre >Thematic areas: >WP 1: Sustainable biomass supply >WP 2: Enzymatic and termochemical conversion >WP 3: Biogas technology >WP 4: (Bioheat and biopower technology) >WP 5: Sustainability analysis >WP 6: PhD School

Bioenergy Innovation Centre >Nasjonale forskningspartnere >Norsk senter for bioenergiforskning (3) >NTNU >HIG, HIHM >(SINTEF) >17 bedriftspartnere >12-15 internasjonale forskningspartnere

3 Bio-søknader er med videre >PFI: Biofuels Innovation Centre (miljøvennlig transport) >Sintef: Centre for Innovations in Bioenergy (CO2-nøytral oppvarming) >UMB mfl: Bioenergy Innovation Centre (CO2-nøytral oppvarming) Utlysing fase 2 pr 10. oktober Er det sannsynlig at mer enn en av de 5-7 FME’ene blir innen bioenergi ? Neppe!!

Hovedutfordringer i fase 2 >For dårlig score på evalueringene >Søknaden må styrkes på alle punkter >Særlig energiomforming, både forskningskompetanse og næringsaktører >Strategiske valg må gjøres for å posisjonere og styrke bioenergi i konkurranse med andre tema og sterke konsortier >Mulig samordning med de to andre bioenergi- FME’en

Prosess nå: >Samtaler med Sintef og PFI pågår nå >”Vår” FME må samordnes med SINTEF, ellers taper begge – garantert – vi går for felles søknad i fase 2 >Må få på plass en avklaring og ”rammeavtale” med Sintef raskt >Deretter samtaler med forskningsaktørene i innlandet om hvordan disse kan knyttes opp i søknaden >Biofuel og PFI, ikke like klart om det blir integrering, kan inngå som WP i fellessøknad, evt hvis den ikke når opp alene også fremmes som KMB

Kompetansebygging - utdanning Norsk senter for bioenergiforskning

Forskerskole >Del av FME, alternativt i regi av Norsk senter for bioenergiforskning i samarbeid med NTNU, dersom vi ikke får FME

Videreutdanning Bioenergi >Målgruppe saksbehandlere og andre som er involvert i beslutningsprosesser – ikke bedriftsrettet >Februar-April 2009 >2+3+2 dager, hvorav en utenfor Ås >5 studiepoeng >Et samarbeid mellom UMB og Skog og landskap, adm ansvarlig SEVU

BACHELOR FORNYBAR ENERGI Ellen Soldal

BACHELOR FORNYBAR ENERGI >Kandidatene skal: >Ha bred kunnskap om planlegging, produksjon og foredling av bioenergiressurser. >Ha kunnskap om areal-, miljøforvaltning og konfliktforebygging knyttet til arealbaserte energiressurser. >Kunne anvende kunnskaper fra områder som miljø og naturforvaltning, økonomi, arelplanlegging og rettslære. >Forstå verdikjeder og planleggingsprosesser knyttet til arealbaserte energiressurser. >Tverrfaglig problemløsing knyttet til foredling av fornybare energiressurser.

SENTRALE FAGOMRÅDER >Energi: >Energi, miljø og naturressurser >Energisystemer og teknologi >bioenergi >Økonomi: >Samfunnsøkonomi >Foretaksøkonomi >Miljø- og ressursøkonomi >Økologi/miljø: >Økologi >Skogforvaltning >Plantefysiologi >Vern og forvaltning av norsk natur

SENTRALE FAGOMRÅDER >Jus: >Juridisk metode og norsk rettssytem >Regulerings- og miljørett >Arealplanlegging: >Introduksjon til arealplanlegging >Kommunal planlegging >Generelle emner: >Ex.phil >Realfag (matematikk, fysikk, kjemi) >Valgfrihet: 50 studiepoeng

STUDENTER >Poenggrense: 52,6 >21 studenter; 9 jenter og 12 gutter. Studieplass er Søker e 1. priTilbud1. Pri per studieplass ,5

Nye Campus Ås - ressurser: Volum og kompetanse (kilde NFR/NIFU/STEP/WWW) InstitusjonInntekter% internasjTotal ÅVForskerÅV Akvaforsk101,810,08540 Matforsk141,214, Bioforsk362,52, Skog og landskap 172,02, VI276,11, Sum I1053, UMB721, NVH337, Sum II2113,