Erfaringer fra implementering av MST i Norge Bernadette Christensen Leder nasjonalt implementeringsteam for ungdom NORSK SENTER FOR STUDIER AV PROBLEMATFERD.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan hindre at utsatte barn faller utenfor helse- og utdanningssystemet Mari Trommald Forum for barnekonvensjonen /
Advertisements

De Utrolige Årene: Lærerprogrammet
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Et helhetlig barnevern i Oslo
Kjennetegn ved gode skoleprogram Arne Tveit
Prosjekt Skadestatistikk - Bakgrunn Møte i referansegruppen 17. september 2004.
Tverrfaglig samarbeid Skien kommune
Barne- og ungdomskonferansen 2005, Værnes oktober, 2005
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Hva er et bærekraftig lokalsamfunn?
”Det som ikke skulle skje” presentasjon av et anti-nasketiltak
Bosetting Nina Gran.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Utekontakten i Bergen kommune /UTE ETTER NYE MULIGHETER/
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Joachim Bjerkvik
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
HARSTAD KOMMUNE I Harstad bor det ca
Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret
Implementeringserfaringer Edderkoppen 8.desember 2006
Endring gjennom ledelse. Politisk styring Vekst og utvikling for barn, unge og familier Politisk styring, gjennom budsjett, lovverk, styringsbrev.
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Barneverntjenesten ISK
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
PALS-komprimert Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen - kursmodellen Brandengen skole.
Sammenlikning av resultater på tvers av tjenester (utvalgte skalaspørsmål) Innbyggerundersøkelsen 2013 Prosjektnummer TNS /
Forebyggende innsatser i skolen
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Definisjon av alvorlige atferdsproblemer Et barn eller ungdom har alvorlige atferdsproblemer når han/hun over tid viser et antisosialt atferds- mønster.
Funksjonell familieterapi (FFT) -en evidensbasert familieterapeutisk behandlingsmodell for ungdom og familier med alvorlige atferdsvansker Joan Christian.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
Tidlig innsats HS styret 7. desember 2010 Svein Ove Ueland
Hovedmålsetninger:  Forebygge psykiske problem hos ungdom  Utfordre unges holdninger og deres fordommer overfor psykisk helse og psykiske problemer.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Gjennomføring i videregående opplæring – kort om status og utfordringer i Hamar kommune Paal Morken Andersen Avdelingssjef videregående opplæring Hedmark.
Fra resultat til veien videre Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse 8. desember.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Bruk av Institusjoner som intervention for atferdsvanskelige unge
Prosjekt barn og unge i Hedmark
Barnevernets målsetting og oppgaver
Om barne- og familievernet
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Lise Fornes Sosialfaglig rådgiver Trondsletten habiliteringssenter
Åpning av videreutdanningen ”Barnevern i et minoritetsperspektiv ” for alle høgskolene, Oslo Kjell Erik Øie Statssekretær
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
PRESENTASJON UT AV TÅKA 2015 NASJONALT CANNABISNETTVERK NORGE (NCNN)
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Ungdata-undersøkelsen i Hareid 2013 Svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 – 43 Klassetrinn: 8. – 10. klasse Antall: 176 Svarprosent:
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
HVORDAN FORSTÅ SOSIALT ARBEIDS ROLLE PÅ NAV-KONTORET? Fagforbundet, Hanne Glemmestad høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer (og tidligere NAV.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
«Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket finansieres.
Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.
Foto: Thor-Wiggo Skille Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid. Knut M. Nikolaisen 6. November 2015.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
NOKO 2017 Arbeid mot mobbing i Norge
TIBIR PMTO PALS KONSULENT TERAPEUT Kjært barn osb… RÅDGJEVAR.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
God praksis i trondheim kommune
NAV mulighetenes marked
Utskrift av presentasjonen:

Erfaringer fra implementering av MST i Norge Bernadette Christensen Leder nasjonalt implementeringsteam for ungdom NORSK SENTER FOR STUDIER AV PROBLEMATFERD OG INNOVATIV PRAKSIS ATFERDSSENTERET- UNIRAND Universitetet i Oslo www.atferd.unirand.no

Multisystemisk terapi En familie- og nærmiljøbasert behandling rettet mot mangfoldet av risikofaktorer som finnes i ungdommens sosiale nettverk Utviklet av Scott Henggeler og kolleger ved MUSC Teoretisk grunnlag: Bronfenbrenners utviklingsøkologi og empiriske årsaksmodellstudier av antisosial atferd Alvorlige atferdsproblemer opprettholdes av problematiske transaksjoner i og mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldringsgruppen og kulturelle institusjoner Atferdsendring fremmes gjennom restrukturering av ungdommens økologi

Målsetting for MST Hindre vold, kriminalitet og plassering utenfor hjemmet; Øke samhold/omsorg i familien Redusere kontakten med antisosiale venner og øke kontakten med prososiale venner Bedre frammøte og forbedre prestasjoner på skole/arbeid Øke deltakelsen i positive fritidsaktiviteter Forbedre relasjoner mellom familien og deres sosiale omgivelser Øke kapasiteten for problemløsning i familien

MST - organisering Et MST-team består av 3 - 4 terapeuter og en veileder (team-leder) Hver terapeut har ansvar for minimum 3 og maksimum 6 familier Teamet er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uka Teamets arbeid foregår i familie og nærmiljø, med hyppig kontakt mellom terapeut og familie/nøkkeldeltakere Behandlingstid: 3-5 måneder

MST MST MODELLEN Steds evaluering 5 dagers grunn- opplæring Ukentlig team veiledning Målstyrings dokument 4 årlige ”boosters” MST Ukentlig telefon konsultasjon Månedlig saksoversikt Individuelle utviklingsplaner Behandlings- integritet Program Evaluering 6 måneder TAM SAM

Forutsetninger for vellykket implementering av MST: Støtte i overordnet organisasjon - felles forståelse av modellen og dens forutsetninger Praktisk tilrettelegging for MST team – bil, telefon, pc-internett, tilgjengelighet 24/7, tilstrekkelig budsjett Tilrettelegging av arbeidsforhold – fleksibel arbeidstid, konkurransedyktig lønn og kompensasjon for tilgjengelighet Villig til å arbeide strukturert og bli evaluert En gjennomgripende forståelse av metodeintegritet/kvalitetssikring Et ønske om evaluering av resultater Trengs nye metoder i denne målgruppen? Har alle involverte aktører samme erkjennelse behovet av en ny intervensjon Hvor forenlig programmet er med gjeldende verdier, tidligere erfaringer eller kulturell praksis, handler også om troverdighet Hvor vanskelig programmet er å forstå eller bruke, - er metoden tilpasset brukernes behov? Om det er mulig å observere hvilke fordeler programmet medfører for målgruppen hva sier terapeutene selv? hva sier kollegaene? hva sier familiene som har deltatt? hva sier omgivelsene til barna og deres familier som har deltatt? Ekstra: At det beste for ungdommen er å leve I sin egen familie At det er behov for et alternativ til institusjonsplassering At det er nødvendig med ny behandlingsmetode At de som deltar I dette er klare for å delta I et pionerarbeid At de forstår hva metodeintegritet innebærer og er villige til å følge metoden At det er forståelse for hva det vil si at noe er forskningsbasert og derfor selv delta I forskning

Er transport av metoder mulig på tvers av kulturer? Fra universitetsstudier til virkeligheten Fra en kultur til en annen

Gjennomført effektstudie av 100 familier - konklusjoner ved to års oppfølging MST reduserer problematferd hos ungdom mer enn ordinære barnevernstiltak MST forebygger i større grad enn vanlige tiltak plassering utenfor hjemmet, spesielt for eldre ungdom og gutter MST gruppa hadde signifikant færre internaliserings- og eksternaliseringsproblemer enn sammenlignings-gruppa Foresatte med ungdom som hadde fått MST, var mer fornøyde enn foresatte med ungdom som hadde fått andre barnevernstiltak

Hvor er de største utfordringene? Overføring av selve det kliniske arbeidet i metoden? Nei Fra individ/familie forståelse til familie/system forståelse - Ja Tro på evidensbaserte metoder og villighet til å arbeide systematisk og strukturert - Ja

Andel fullførte saker 2004 data. 469 cases.

Resultater 394 fullførte saker 2004 Ved inntak Ved avslutning Bor hjemme 93% 98% Følger opp skole el. Jobb 27% 88% Lovlydig 60% 97% Rusfri 56% 90% Utøver ikke vold 38%

Vedvarende utfordringer Kvalitetssikring - sikre metodeintegritet over terapeut-generasjoner Sikre programmets integrering i statens tjenestetilbud Få de riktige henvisninger (remisjoner) Få nok henvisninger (remisjoner)

Status for MST i Norge I dag er 25 MST-team etablert i alle regioner i Norge, og som en regulær del av det statlige (tidligere fylkeskommunale) barnevernet 7 norske konsulenter, opplæring, konsultasjon, vedlikeholdseminarer og programevaluering av alle team utføres av Det nasjonale implementeringsteamet for ungdom (NIT) Fortsatt samarbeid med MST services som Network Partner Totalt har vi hittil behandlet ca 2250 familier Gjennomført effektstudie av 100 familier Deltagelse i forskningsprosjekt om rus og behandlingsintegritet (8 team)

Framtidige planer for NIT ungdom Videre opplæring av MST konsulenter på Atferdssenteret Utvikle materiell på norsk: organisasjonsmanual, papirmaler, booster materiell, opplæringsprogram for konsulenter og veiledere Nye stedsevalueringer i forbindelse med overgang til statlig barnevern i 5 regioner Supplere med flere MST team der det er behov Fortsatt deltagelse i nye forskningsprosjekter Supplerende evidensbaserte programmer for ungdom med alvorlige atferdsproblemer

Bakgrunn 1997:En internasjonal ekspertkonferanse om atferdsproblemer ble arrangert av Norges Forskningsråd og departementene 1997: Manglende tjenestetilbud, samarbeid og kompetanse i arbeidet med alvorlige atferdsproblemer 1998: En ekspertgruppe utarbeidet en rapport med anbefalinger om å implementere og evaluere utvalgte evidensbaserte program 1999: En beslutning om å implementere evidensbasert praksis: En nasjonal implementering av PMTO og MST 2000: PMTO/MST kontrollerte behandlingseffektstudier – en ny standard for klinisk forskning 2003: ’Norsk Senter for Studier av Problematferd og Innovativ Praksis’- Atferdssenteret –

Hvilke forutsetninger har implementeringen hatt? Felles politisk målsetting: utvikle metoder som er virksomme overfor barn og unge med atferdsvansker og deres familier En lang forberedelsesperiode og et langtidsperspektiv i planlegging Importert metoder som har høy faglig anerkjennelse inkludert et faglig nettverk med grunnleggerne av metodene Udiskutabel vilje i flere departementer til å finansiere implementeringen Politisk beslutning om: å gjøre implementeringen landsdekkende og opprette et permanent senter Tre fagenheter (implementering av PMTO, av MST og forskningsenheten) ved senteret med felles politisk utgangspunkt Alle enheter hadde en lang forberedelsesperiode; - gjennomført research i andre land for å finne frem til egnede evidensbaserte metoder Ekspertpanel med tilrådinger etter avholdt ekspertkonferanse i 1997 Udiskutabel departemental vilje til å finansiere implementeringen Politisk beslutning om: å gjøre implementeringen landsdekkende og opprette et permanent senter