Åpenhetstinget 2010 Per Anders Johansen, Aftenposten politiske redaksjon Oslo 28. sept 2010

Status – ny offentlighetslov 1)Ny lov - flere rettigheter på noen områder 2)OEP – og avvikling av ”prøveprosjektet” EPJ 3)Et av de viktigste målene var å utvide virkeområdet – særlig i kommunene – hvordan har det gått?

EPJ Mai –september 2010: bestillinger ulike statlige virksomheter September: Har aldri før kommet så mange innsynsbegjæringer noensinne – også i forhold til EPJ Etatene har publiserte ca dokumenter siden mai. Fra oktober: 80 virksomheter 4. oktober – 30 nye leverandører (toll og avgift 18. oktober - fylkesmennene Ny versjon i november – kan få flere treff - 50 og per side.

Utfordringer EPJ… 1)2500 nye dokumenter hver dag siden mail – fra oktober opp mot daglig? Hvordan finne de aktuelle dokumentene for oss? 2) For mye unntas offentlighet – nærmest automatisk…. 3) Mange bomskudd Siden mai: ca søk på OEP – bare bestillinger Dvs bare ett av ti søk gir ”treff” i form av et potensielt interessant dokument Vi bestiller mange saker som viser seg å være noe annet enn de trodde. Er søkene riktige nok? OEP – utviklet svært spesifisert. 4) For dårlige søk 3 av 4 søk er ”enkeltsøk” – bruker avanserte søk/ OR NOT for lite Eks bokmål-nynorsk 5) mange ”innholdsløse” titler – mange brev formuleres så anonymt at selv ikke en gang arkivene klarer å finne frem til dem igjen…. 6) Vedleggene – må ofte gå ekstrarunder. 7) Tidsbruk – risikerer å bruke for mye tid på feil saker.

På flere områder er det blitt verre i )Kan ikke søke på initialer til saksbehandlere 2) Kan ikke lenger søke på avdelinger. ”Denne informasjonen er byttet ut med opplysninger om et kontaktpunkt. Avdelinger endres og saksbehandlere kan slutte. Ordningen med kontaktpunkt sikrer at man får hjelp av kyndige personer også i slike tilfeller”. Administrasjonsminister Rigmor Aasrud 3) Ikke ”historiske” journaler – går bare tilbake til før innføringen. 8,4 millioner EPJ-dokumenter er fortsatt bare tilgjengelig i EPJ. … og det finnes ingen planer for å ivareta dette. 4) Personnavn skal slettes etter ett år – selv om det ikke personsensitive data. ” Enkeltpersoner skal kunne henvende seg til forvaltningen uten å være redd for at navnet kan søkes opp i ubegrenset tid”. Administrasjonsminister Rigmor Aasrud 5) Og fortsatt er det ingen info tilgjengelig om ventetid, saksbehandlingstid, svarprosent, avslagsprosent eller fordeling på redaksjoner – mao en reform uten målkrav og evaluering. ”Dette er åpenhet og demokrati i praksis” Administrasjonsminister Rigmor Aasrud

Forts. EPJ Journalisten ”Ny postjournal i siget!” ”Enkelte journalister murrer….” ”Alle kan bli gravejournalister” NTB Det beste med OEP at er at vanlige folk, advokater og organisasjoner nå kan kreve innsyn ……og de klager mer, fordi de nye brukerne mer utholdende enn de fleste av oss journalister…..

Offentlighetsloven i kommunene Et av de viktigste målene var økt åpenhet i kommunene. De siste ukene har Aftenposten i samarbeid med offentlighetsutvalget gjort en rundspørring blant kommunene Omfatter 265 kommuner – 62 prosent av landets kommuner. Hvor stor pågang har kommunene av folk som bruker offentlighetsloven? Har kommunene blitt mer åpne? Hvor mange saker kreves det innsyn i, og hvor ofte får man avslag? Klagesaker?

Hvor mye brukes den nye loven?

Grave-dilemmaene – og forklaringen på hvorfor vaktbikkja woffer for lite i Norge…. 1)Gravesaker er koster mer enn det smaker. De brukes så fort opp som følge av raskere publisering…..en gravesak som du bruker en måned på å lage, kan være over i løpet av en dag eller to. 2)Sakene kan skape stor turbulens og kraftige motreaksjoner – kan undergrave din eksistens! 3)Korte nyhetssaker - både i avis, radio og TV - gjør det vanskelig å publisere kompliserte saker – og fortelle ”hele” bildet. 4)De fleste vil helst ikke – selv om de liker å klage over at sjefene ikke gi dem lov.... 5)Lar du noen grave – må resten dra lasset alene. 6)Mange av journalistene er vikarer og frilansere – for dem er det svært risikofylt å drive undersøkende journalistikk.