Komparativ analyse - Nyheter i NRK og TV 2 NYHETSANALYSE JOU 2530 Gunn Sara Enli gunn.enli@media.uio.no Institutt for medier og kommunikasjon, UIO

Oversikt over forelesningen Konkurransen mellom TV 2 og NRK Komparativ metode i nyhetsanalyse Kvantitativ og kvalitativ analyse TV 2 og NRK: forskjeller og likheter Hovedtrekk i nyhetsutviklingen 1990-2000

Bakgrunnen for TV 2 Medieutvikling: Internasjonale kanaler (TV 3 fra London 1987) Entreprenører og næringsliv ønsket egne kanaler Kulturpolitisk klima: Voksende motstand mot kringkastingsmonopolet Ti år med debatt før monopolbruddet

Fra TV-monopol til konkurranse NRKs riksdekkende monopol ble brutt i 1992 med etableringen av TV 2 Kanalen fikk tidsavgrenset tillatelse til å sende reklamefinansiert allmennkringkasting TV 2 fikk privilegier i bytte mot kulturelle og samfunnsmessige forpliktelser

TV 2s programforpliktelser Konsesjonsavtalen (1991) Mangfold: Daglige nyhetsendinger, og programprofil med ”en variert programmeny med programmer for så vel smale som brede seergrupper, herunder den samiske befolkningen og minoriteter” Nasjonalt bolverk: Minst 50 % av kanalens program skulle være norskprodusert, og programmene skulle ”bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur”

NRKs motstrategi Omstilling av organisasjonen: Ledelsen fikk sterkere innflytelse Omlegging av sendeskjema: Dagsrevyen flyttes til kl. 19.00 våren 1992 Hensikt: Utvide ”prime time” og å unngå konkurranse fra TV2

Nyheter som lokomotiv Dagsrevyen er skinnegangen og lokomotivet i NRKs fjernsynstilbud; programmet trekker seere, gir kanalen troverdighet og seriøsitet, og er et viktig våpen for NRK i en konkurransesituasjon. Tidligere sjefredaktør i Dagsrevyen, Herbjørn Sørbø

Felles rammebetingelser Teknologisk utvikling (digitalisering) Mediepolitikk (allmennkringkasting) Etablert genre (konvensjoner) Journalistisk kultur (profesjons idealer)

Analysestrategi Problemstilling: Har TV 2 blitt en alternativ nyhetskanal til NRK? Perspektiv: Komparativt perspektiv: NRK vs. TV 2 Tidsperspektiv: 1993-2000

Komparativ analyse Krav om ensartede fenomen? TV 2 og NRK har ikke identiske rammebetingelser, men fellestrekk Identifisere forskjeller og likheter Avdekke sentrale forklaringsfaktorer

Dimensjoner ved nyhetene Antallet nyhetssendinger - omfang Nyhetsprofilene - sammensetning Nyhetsvinklingen - framstilling av saker Nyhetsinnslag - lyd/bilde komposisjon

Kvantitativ analyse Data fra fem perioder (2 uker), Tidsrommet 1993 til 2000 Utvalgets representativitet Feilmargin (spesielle begivenheter) Konstruerte uker som alternativ

Kodebok Sju innholdskategorier: Politikk, økonomi, sosiale spørsmål, kriminalitet, ulykker, feature, sport Reliabilitet: Dataenes nøyaktighet Forutsetter konsekvent koding

Oppgave Relater tabellen til problemstillingen: Hva sier tabellen om forholdet mellom TV-nyhetene i NRK og TV 2. A) komparativt perspektiv? B) tidsperspektiv?

Sentrale forskjeller NRK - mest utenriksnyheter (10 faste korrespondenter, mens TV 2 har 1) TV 2 - mest kriminalnyheter (spesielt i de første årene, ‘blålysjournalistikk’) TV 2 - yngre seerprofil (NRK 40 +)

Kvalitativ analyse Form Estetikk Virkemidler Fortellerteknikk Retorikk

Christel-saken (1994) TV 2: 10 reportasjer (20 min) NRK: 3 reportasjer (4 min) Hovedsak på TV 2, innslag nr. 4 i NRK Likhetstekk i vinkling, men saken er viktigere og mer følelsesladet i TV 2

Virkemidler i krimsaker Fortellende Detaljert Personfokusert Kontroversiell Politiet/pårørende

Konklusjoner TV 2 representerer ikke et alternativ til NRK gjennom forskjeller i fremstilling/vinkling Endringer i løpet av undersøkelsesperioden TV 2 har vært pådriver i flere av endingene Internasjonale tendenser - felles påvirkning

TV 2 - “Glimt i Øyet” Utvikling fra studiovert til studioreporter. To verter - Uformell stil, dialog/jokes (1996) Live kontakt: Studiovert- reporter (1997) Egenreklame for debattprogrammer (1999) Økende bruk av gjester i studio (2000)

TV 2- sportsnyheter Satset på populære sportsgrener, fotball i en særstilling. Inkludert sport i nyhetene (1993) Sportspersonligheter (Davy Watne) Søndagssporten Onsdagssporten

Utvidelse av nyhetsdøgnet 1992: 50 minutter (kl. 17.00-22.00) 2000: 280 minutter (kl. 06.30-24.00) 2007: TV 2 Nyhetskanalen (24/7) Nyheter som satsingsområde, kampen om seerne sto på sport og nyehter. 1994: god morgen norge utvidet snyhetsdøgnet, TV 2 fikk fordel av å både begynne og avslutte nyhetskvelden, et lite knippe saker, kveldens kjærnesaker. Mye gjenbruk av stoff. 1995: midnatt Etterm iddagsnytt kl.17.00 (5 min.) Dagsrevyen kl.19.30. (35 min.) Kveldsnytt kl. 22.00 (10 min.) 2000: nyhetstimen, økonominyheter - 40 5 økning. Forlaring: TV kom i 1992, pluss morgensendingene Økning i tilbud har ikke økt serrtallene TV vendret folks seervaner ved streik, 21 nyheter, appell i sommervarme, etc.

‘Sound bite’ USA: 1968: 43 sekunder 1988: 9 sekunder Norge: Ikke kjappere eller kortere innslag Kortere soundbite, forklaringer: teknologi, svekkert autoriteter, økt konkurranse.

En sak - et døgn Eksempel: Nyhetsklipp fra ‘Australia One’ Viser kuriøs sak med gode TV-bilder Illustrerer yd som virkemiddel Har utvidelsen av nyhetstilbudet gjort publikum mer kritiske til TV-nyhetene? 

Innholdsanalyse Avisnyheter Allern: ‘Nyhetsverdier’ Neste gang: 20 april Innholdsanalyse Avisnyheter Allern: ‘Nyhetsverdier’