Institutt for medier og kommunikasjon

Presentasjon om: "Institutt for medier og kommunikasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for medier og kommunikasjon
Nyhetsanalyse JOUR 2530 Gunn Sara Enli Institutt for medier og kommunikasjon

2 Forelesningsplan 30. mars: Samfunnsrolle, utvelgelseskriterier
13. april: Komparativ analyse - TV 2 og NRK 20. april: Innholdsanalyse - avisnyheter 27. april: ’Infotainment’ og tabloidisering 5. mai: Kilderelasjoner; PR-strategier 11. mai: Politisk skandale: Syse, Tønne, og Valla 18. mai: ’Objektivitet’ og blogging/online nyheter Vi begynner med de viktigste teori tradisjonene innen nyhetsanalyse, og fokuserer på nyhetenes rolle i samfunnet og på journalistiske kriterier for valg av nyheter. Videre tar vi for oss komparativ analyse, som en tilnærming for å analysere nyheter, med fokus på TV 2 og NRK. Deretter beveger vi oss fra tv til avis, og ser på hvordan nyheter kan analyseres som tekster, med vekt på kvalitativ og kvantitativ innholdsanalyse. Deretter ser vi på hvordan nyhetene har utviklet seg i retning av underholdning og hvordan dette gir grunnlag for nye analyse former, særlig med vekt på tabliodisering. 5. Mai er det tid for å se nærmere på relasjonen mellom journalistene og kildene med særlig vekt på de profesjonelle kildene og deres strategiske kommunikasjon. Videre ser vi på eksempler der symbiosen mellom politikere og mediene eksploderer i en medieskandale som fokuserer på en enkeltperson, med vekt på tre saker fra nyere norsk historie, Syse, Tønne og Valla, her vil vi også berøre kjønns spørsmål, av typen er det forskjell mellom Valla og de andre? Helt tilslutt vil vi se nærmere på objektivitetsidealet innen journalistikken og måten dette utfordres av nye former for deltakelse journalistikk, med vekt på blogging og online nyheter.

3 Hva er nyhetsanalyse? Folkelig nyhetsanalyse (”Uff, disse fæle mediene. Bare kjendiser og sladder”) Humoristisk nyhetsanalyse (Nytt på Nytt, Hallo i Uken) Akademisk nyhetanalyse (problemstilling, metode, empiri, teori) Vi skal lære hvordan man kan analysere nyhetene akademisk, hvilke relevante spørsmål, og hvilke metoder er fruktbale for å svare på spørsmålene. Hvordan skal man for eksempel undersøke om avisene er mer tabloide i Norge enn i Hellas, om mediene felte Valla, om sportsnyheter har fått økende plass i nyhetsbildet? Studier basert på synsing, anekdoter, løse antakelser og generelle inntrykk av typen ”det blir mer og mer tabloidisering, service og du-journalistikk” etc. Boken til Bourdieu om TV for eksempel, er synsing mer enn en studie.

4 Hvorfor analysere nyheter?
Offentlighetsidealet (Habermas) Ytringsfrihet og demokrati Dagsordenfunksjonen, definisjonsmakt Opinionsdanning, politisk innflytelse Legitimerer profesjonen journalistikk Pressens rolle som 4 statsmakt, informasjon og samfunnsdebatt,

5 Veletablert forskningsfelt
Produksjonsstudier er opptatt av hvordan nyhetene produseres Innholdsanalyse har fokusert på nyheter som tekst, som ferdig produkt Resepsjonsstudier er innrettet mot mottakere, og måten de oppfatter nyhetene

6 Årets største nyhetssak

7 Hvordan analysere Valla-saken?
Føljetong, politisk, kildevalg, bilder, kjønn, vinklinger, skavland,

8 Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har ikke tro på teorien om at det ligger en politisk agenda bak VGs dekning: Med min beste eller verste vilje klarer jeg ikke se noen heksejakt i dette. Jeg mener at VG har gjort en meget god jobb i Valla-saken Jeg mener det er ekstremt uheldig hvis det skapes inntrykk av at dette kunne gjøres på en betydelig annerledes måte enn det som har vært gjort.

9 Naturlig utvelgelse? ”It’s largely instinct”
Journalist i The Times, sitert i Hetherington 1985:9

10 Gatekeeper-studier De eldste systematiske studiene av nyheter
Ville avdekke journalistenes subjektive vurderinger av og utvelgelse av saker Ikke ’speilbilde’ av virkeligheten men sosial konstruksjon

11 David M. White (1950): ’Mr. Gate’
Klassisk studie av hvordan en nyhetsredaktør velger saker, og hans begrunnelser for valgene Isteden for å kaste de presse meldingene han ikke vil bruke, nå han notere en kort begrunnelse for hvert avslag Innflytelsesrik studie som ble etterfulgt av en rekke beslektede studier av enkelt journalister

12 Fra individ til struktur
Sammenfallende funn i en rekke gatekeeper studier - pekte mot strukturelle faktorer: Redaksjonelle rutiner Økonomiske rammer Journalist kultur/sosialisering

13 Tuchman (1978): News Net Hvor leter/fisker man etter nyheter?
Hvilke organisasjoner oppsøkes? Hvilke saksområde dekkes?

14 Nyhetsverdier Konflikt Relevans Nærhet (tid, sted, kultur) Entydighet
Personifisering Kontinuitet Komposisjon Negativitet

15 En medievennlig sult-katastrofe?
The nature of the Brazilian famine did not fit with ’good television’: Government feeding stations were scattered over a vast territory, rather than being crowded together, as in Ethiopia, where dying children were concentrated in places that were convenient for television camera persons. Dearing and Rogers 1996:69

16 Nyhetsmediene - mellom mediemarked og kulturpolitikk
Markedet: Publikum - felles minste multiplum? Annonsørene - påvirke innhold? Eierne - profittmaksimering?

17 Mediepolitikk Nyhetsmedienes rolle som vaktbikkje legitimerer statlige styringsmekanismer Pressestøtte (lokalaviser, meningsbærende aviser) Allmennkringkasting (lisensfinansiert NRK) Free

18 Neste gang: 13. april ….ja, men er det noe forskjell mellom NRK og TV 2 da? Neste gang ser vi på hvordan komparativ analyse kan gi oss svar på dette spørsmålet Pensum: ’Nyheter først og fremst’, Waldahl et al (2002)