Ideelle er ikke pirater: Ideell sektor i dagens og framtidas velferdssamfunn Innlegg på seminaret ”Pirat sektor – Kommersielle aktører i velferden” Sturla J. Stålsett, Kirkens Bymisjon, Velferdskonferansen 2010, Oslo 13. – 14. september

Velferdssamfunnet – mer enn velferdsstaten •Fra velferdsstat til velferdssamfunn •Ideell sektor - en integrert og selvfølgelig del av velferdssamfunnet, ikke et supplement til

Offentlig – ideell - kommersiell •Vi må forstå velferdssamfunnet som bestående av tre ulike typer aktører – ikke bare to: •Offentlig – ideell – kommersiell •Positiv tredeling – for alle tre aktører •Men ønskelig og nødvendig med differensiering av roller, rammevilkår og ansvar.

Særpreg og forskjell for hver enkelt av sektorene: Offentlig sektor

Tre typer aktører i velferdssamfunnet: Særpreg OffentligIdeellKommersiell Har ansvaret. Loven. Midlene. Forvalter skattepengene, på vegne av fellesskapet. Tyngde. Standardisering/Ensret ting? Vanskelig for å håndtere heterogenitet / mangfold (Sivesind) Politisk interesse Engasjements-, verdi-, idéstyrt frivillighet Pionervirksomhet, fleksibilitet, erfaring ’Entreprenørskap’ – fornyelse Eget’blikk’ /holdning/motivasjon? Grunnlag for tillit, spesielt fra marginaliserte, ’utestengte’ Bærekraftig i ekstremsituasjoner ’Andre-interesse’ - ? Fornyelse. Risiko.’Drive’ Økonomisk interesse Egeninteresse. Instrumentalisering? Ideologisk skille: Forskjell på å bygge hus for pleie og omsorg, og det å faktisk pleie eldre? Forskjell på utdanning, asylmottak, helsetjenester, eldreomsorg, barnevern...? Etiske betraktninger: Gjør profittmotiv en særskilt forskjell i velferdssektoren? Sinnelagsetikk Konsekvensetikk Men også forvaltningsetikk: Fellesskapets midler – til egen fortjeneste?

Ideell sektor •Utfordring: •Definere særpreg •Dokumentere •Åpenhet for (selv-)kritikk

Ideell sektor •Ideell sektor har en unik og positiv rolle å spille i dagens og morgendagens velferdssamfunn. •Uten ideell sektor, intet velfungerende velferdssamfunn. Uten et velfungerende velferdssamfunn, mindre som holder samfunnet sammen (social cohesion), lavere tillit mellom borgerne (mindre sosial kapital), vanskeligere å styre, dermed også lavere produksjon, dårligere vilkår for godt næringsliv, etc. •Alle tre aktører har interesse av at det finnes en dynamisk, selvstendig, levekraftig tredje (ideell) sektor. •Samarbeid mellom sektorene viktigere enn konkurranse

Vinn eller forsvinn? •Tredelingen er truet, fordi ideell sektor er truet •For at tredelingen skal bestå, må ideell sektor forstås og behandles nettopp forskjellig fra de andre.

Ideell sektor – rom for mer! •Hvorfor er ideell sektor mest ’truet’? •Fordi en bestemt form for konkurransetenkning, den som er formet av økonomisk rasjonalitet, har blitt framtredende (New Public Management). •Ideell sektor bør spille en større rolle, en viktigere rolle i morgendagens velferdssamfunn enn i dag. •I dag ca 6% av velferdstjenestene (Sivesind). Rom for mer – hvor mye mer? (Politisk mål) •Hvordan oppnå dette? •Vi trenger en politisk beslutning/vilje om å fremme/ styrke ideell sektor i velferdssamfunnet.

Samfunnskontrakt om velferdsmiks? •Arbeid for samfunnskontrakt: –HSH, Dok. 8 forslag fra FrP, høring i Stortinget, utspill fra Bård Vegar Sohjell, mm •Tverrpolitisk interesse – men ulik forståelse? •Regjeringsarbeid •Samfunnskontrakt: For ideell sektor (tredeling), for ’private’ (todeling) eller for ’alle aktører’?

Samfunnskontrakt om velferdsmiks •Forskjellsbehandling? Forskjellig, for å gi likeverd, like muligheter. •Hva berettiger forskjellsbehandling? •Hva muliggjør dette? •Vi ønsker oss ’svenske tilstander’ •”Överenskommelsen”:

Överenskommelsen – eksempel fra Sverige •6 prinsipper: 1.Prinsippet om selvstendighet og uavhengighet 2.Prinsippet om dialog 3.Prinsippet om kvalitet 4.Prinsippet om langsiktighet 5.Prinsippet om åpenhet og innsyn 6.Prinsippet om mangfold

Överenskommelsen – forskjellsbehandling for likeverd •Regjeringsforpliktelse under prinsippet om mangfold: •”Verka för att fri konkurrens råder på så sätt att idéburna organisationer kan konkurrera på likvärdige villkor med andra aktörer innom socialtjänsten och hälso- och sjukvården.”

Samfunnskontrakt – et middel, ikke mål •Men en samfunnskontrakt vil være et redskap, ikke et mål i seg selv. •Målet : •En sterk, dynamisk, mangfoldig og selvstendig ideell sektor som selvsagt, respektert og betydelig bidragsyter i velferdssamfunnet.

Konkurranse og kontraktsformer - Noen erfaringer: •Brukerperspektivet – hvem spør brukerne? •Pårørendeperspektivet – hvem spør de pårørende? •De ansattes rettigheter – hvem spør de ansatte?

Konkurranse og kontraktsformer – Negative erfaringer: 1.For korte kontraktsperioder. 2.Pensjon: Ulike forventinger/krav; ulike vilkår. 3.Kvalitet, særpreg, det spesielle ikke verdsatt i konkurransen. 4.Pris betyr likevel mer enn kvalitet. 5.Kvalitet: Vanskelig å måle. Taper derfor i ’konkurransen’ med pris. 6.eksempel på at innkjøper har likestilt ”dokumentert kvalitet” gjennom års erfaring med ”påstått kvalitet” fra tilbyder uten erfaring.

Konkurranse og kontraktsformer – Negative erfaringer: •7. Prosedyre viktigere enn situasjonsavhengig, personforankret dømmekraft •8. Standardiserte kvalitetskrav •9. Avstand mellom tilbyder og innkjøper = objektivitet? •10. For lukkede konkurranseprosesser •11. Tape på å dele erfaringer •12. Innkjøpers og overtagende aktørs ansvar for overtakelsen.

Konkurranse og kontraktsformer – Positive erfaringer: 1.Transparens og legitimitet: 2. Dokumentasjon: 3.Evaluering: 4.Vi har utviklet økt kunnskap og kompetanse på: 1.Dokumentasjon av virksomhetene både faglig og organisatorisk 2.Systematisk og dokumenterbart kvalitetsarbeid i organisasjonen 3.Hvordan norske lover/forskrifter henger sammen med EUs regelverk gjennom EØS-avtalen. 4.Forberedelse til og gjennomføring av kontraktsforhandlinger

Konkurranse og kontraktsformer – Positive erfaringer: •5. Rusmiddeletaten i Oslo Kommune har utviklet et system for kontraktsoppfølging som bidrar til et godt samarbeid om videreutvikling av virksomheten gjennom kontraktsperioden, ikke bare når det måtte oppstå problemer. •6. Positivt at/når sammenhenger mellom pris og kvalitet får oppmerksomhet. •7. Risikoen for å kunne tape en konkurranse kan virke ’skjerpende’ og positivt mobiliserende på ledelse og ansatte; samtidig som den er en belastning for alle, særlig brukere og pårørende.