Elevenes psykososiale miljø Nord-Trøndelag 05.12.12 Morten Hendis.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevenes rettigheter og plikter
Advertisements

Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Alle elever har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing.
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Klasseregler.
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Barns fortellinger ”Mamma bruker å slå han også, og han er bare tre år.” ”De slår og så kan det hende de begynner å blø, jeg vet ikke helt.. Men jeg hører.
Salhus Skole Et trygt sted for læring hvor alle opplever mestring og utvikling i et inkluderende fellesskap.
Ansvar og prosesser i skolen
Røyken vgs Fokus på framtiden
Kroppsøvingsdidaktikk
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Glitre barnehage.
Informasjonsplikt og uttalerett
Nulltoleranse for mobbing
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
BARNS TRIVSEL - VOKSNES ANSVAR
Marit Olsen, seniorrådgiver 9a – tilsyn og regelverk.
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Kristiansand ,8 og senere I gymsal I klassen I grupper.
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Opplæringsloven §9a “Elevenes arbeidsmiljølov”
RØYKEN VGS FOKUS PÅ FRAMTIDEN Foreldremøte Vg1 YF,
Udir – Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Skolen pålegges å behandle henstillinger fra elever eller foreldre.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Hvorfor er vi her i dag? - Å krenke et barn kan føre til: *selvmord *Sykdom *Læringstap *Sosial isolasjon *Uførhet *Store offentlige og private utgifter.
innholdet i enkeltvedtak
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg.
Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
Det nytter ikke å ha rett om man ikke får rett barneombud Anne Lindboe Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. November 2014.
Start lysbildefremvisning for å se veilederen
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
Handlingsplan mot mobbing
Velkommen til foreldremøte Ål vidaregåande skole
Målet om et samfunn fritt for mobbing
Oppvekst med funksjonsnedsettelser – fra Barneombudets perspektiv
Utfordringer i samfunnet  Av gruppen uføretrygdet under 40 år har nærmere 60 % diagnosen psykiske lidelser  2009: Ca 20 % av befolkningen over 18 år.
Å høre til – Et lag rundt eleven
Beskytte hvem? Ser du det lille barnet? Vil du se? Orker du å se?
For å skape et positivt skolemiljø og motarbeide mobbing vektlegger vi: - overgangen barnehage/skole, bl.a. med jevnlige besøk siste år før skolestart.
Hva er viktig for elevers læring?
Forebygging og rutiner ved Mobbing
VELKOMMEN TIL ÅS VIDEREGÅENDE SKOLE Ås videregående skole – et mangfoldig læringsfellesskap der vi gjør hverandre gode.
VELKOMMEN TIL ÅS VIDEREGÅENDE SKOLE Ås videregående skole – et mangfoldig læringsfellesskap der vi gjør hverandre gode.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 5 Kunnskapsdepartementet Endringer i reglene om elevenes skolemiljø Forberedt for Fylkesmannen i.
§ 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar.
Opplæringsloven kap. 9a – aktuelt om lovverket Ragnhild Øvrebø, jurist, fagstab Oppvekst og levekår, Stavanger kommune Kurs i opplæringsloven kap. 9a for.
Sosialpedagogikk på Manglerud
Hvordan forebygge mobbing?
Nye føringer – nye muligheter
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE
1.-4.trinn Foreldremøte Eydehavn skole - august 2017.
Nye regler om skolemiljø og mobbing
Elevenes psykososiale miljø
ELEVENES ARBEIDSMILJØ
Velkommen til Teglverket skole! Foreldremøte høsten 2017
Trygt og godt skolemiljø
Mobbing – hva er vårt ansvar?
Trygt og godt skolemiljø
Opplæringslova kapittel 9A Lovendring fra 1. august 2017
Elevenes rettigheter og plikter
Foreldremøte Tau skole
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Psykososialt skolemiljø
Handlingsplan mot krenkende adferd
Utskrift av presentasjonen:

Elevenes psykososiale miljø Nord-Trøndelag Morten Hendis

Krenkelser og mobbing er skadelig

Mange mobbeofre får alvorlige ettervirkninger. Hele 33 prosent av norske skoleelever som har blitt mobbet hadde høy forekomst av posttraumatiske stresslidelser (PTSD). Dette kommer frem i en kartlegging av mobbing blant 963 skoleelever i åttende og niende klasse. ( Studien viser også at jenter er mer utsatt for å få PTSD-symptomer enn gutter.) Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, August 2012, Volume 40, Issue 6, pp , doi: /s Bullying and PTSD symptoms

En gang slapp de steiner ned mot meg fra en trapp pa ̊ skolen. Ma ̊ let var a ̊ treffe meg, og det klarte de. Na ̊ ignorerer de meg bare. Jeg har ikke blitt invitert i bursdagselskap til noen siden fjerde klasse. Gutt 15 år Jeg har dysleksi. Skolen sa at jeg skulle holde på med sosiale ferdigheter i et halvt år og deretter begynne med fag. Da mamma og pappa var bekymret for at jeg ikke hadde lekser og skulle skrive noe hjemme, sa skolen at de ikke behøvde å bekymre seg, fordi jeg skrev på skolen, - men da skoleåret var slutt, var skrivepermen min tom.

• Norsk lov siden 2003 (Inkorporert gjennom menneskerettighetsloven) • Gir barn konkrete rettigheter • Ser barn på en ny måte Fakta om barnekonvensjonen

Hva er Barneombudet?

Barnekonvensjonen har 42 artikler som henger sammen, men denne blir ofte glemt...

Retten til å uttale seg ’fritt’ og ’direkte’  ’Fritt’: uten press, manipulering - den unges eget syn (GC no. 12) – Hvis mistanke om at den unge fremmer andres interesser: betydning for vekten  ’Direkte eller gjennom representant’: – Barnekomitéen anbefaler direkte ’høring’ der det er mulig – Eks på representant: den unges foreldre, helsesøster el. – NB! Det kan være en interessekonflikt mellom den unge og foreldrene  Det sentrale: at den unge får sagt det han eller hun ønsker, uten å føle seg presset eller å måtte ta hensyn til foreldrene

Ungdom som sier sin mening kan skape utrygghet hos voksne

Hører vi på dem?

Barneombudets skolesatsing

- Henvendelser (daglig/ukentlig) - Offentlige rapporter (tilsyn) - Innsyn i en rekke klagesaker Bakgrunn - Kontakter: * Elevråd * FUG/FUB * Ungdoms- panelet * Ekspert- grupper * Elev- org. * Elever og foreldre * Fagmiljøer

Noen hovedutfordringer - Elever og foreldre kjenner ikke sine rettigheter -Elevene blir ikke hørt - Flere voksne i skolen forstår ikke sin handlings og varlingsplikt. - Klagesystemet er tungrodd - Skolene mangler ofte kompetent støtte til å løse utfordringene (PPT, skolehelsetjeneste, barnevern osv..)

Ulike definisjoner av mobbing ”…gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing” (Elevundersøkelsen 2008) Olweus (1992:17) definerer mobbing slik: "En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer"

Generell definisjon av mobbing (Olweus) Gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra ett eller flere individ rettet mot et individ som har vanskelig for a ̊ forsvare seg (som føler seg mer eller mindre hjelpeløs). Tre hovedkriterier: ”Ondsinnet atferd” Gjentakelse over tid Ubalanse i faktisk eller persipert styrkeforhold

Opplæringsloven kap 9A Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Kap 9a  Kravet i § 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en positiv virkning pa ̊ eleven. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har da ̊ rlig innvirkning pa ̊ elevens læring, trivsel og helse.  Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende. (Se fvl § 17 (1) andre punktum, barneloven § 31 og BK art. 12.)

Saksbehandling  Forholdet mellom korrekte og hensiktsmessige avgjørelser og effektivitet og partenes behov for å få saken avsluttet – ”uten ugrunnet opphold” (Jfr. også tolkningen av dette i UDIR )

Innholdet i skolens vedtak 1.Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om retten etter § 9a-1 er oppfylt. 2.Elevens mening skal fremkomme i saken 3.Skolen må i enkeltvedtaket fastsette egnede tiltak 4.Plan for evaluering og justering 5.Tidsplan for gjennomføring og evaluering

Eksempler på tiltak, Udir Inndeling av tiltak: 1.individrettede tiltak – systemrettede tiltak 2.nivået tiltaket retter seg mot: – enkeltelever – flere elever i klassen – tiltak rettet mot klassemiljøet – tiltak rettet mot hele skolen 3.tiltak rettet mot den som har krenket – tiltak rettet mot det som har blitt krenket 4.pedagogiske/forebyggende tiltak – organisatoriske tiltak - rettslige tiltak

Nasjonale tilsyn med kap. 9A, avdekker at for mange skoler ikke fatter vedtak, men;  Plikten til å stanse krenkelsene er absolutt etter loven.  Dersom en ungdom sier at hun ikke har det bra, er dette tilstrekkelig for å ”gjøre noe”! Videre undersøkelse og vedtak kan komme etterpå  Ikke la kravet til vedtak og plan hindre deg i å gjøre en praktisk-pedagogisk god jobb for den krenkede og de som krenker, lag gode rutiner

Hvor finner elever og foresatte informasjon om sine rettigheter etter kap 9A?

Hvem må delta i arbeidet for et miljø fritt for krenkelser for at vi skal lykkes?  Alle elever  Elevråd  SMU  Alle voksne i skolen  Foresatte  Lag og organisasjoner i nærmiljøet (Lenvik, Horten)  Kjøpmannen ”på hjørnet”

Dette må du sjekke • ”Ville jeg ha akseptert å bli utsatt for dette?” • ”Står det i loven at jeg har lov til dette?” • ”Er eleven hørt” • ”Er dette det beste for eleven?” • ”Kjenner familien til klageretten?”

Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å avverge Opplæringsloven §9a-3 Straffeloven §139

Du kan gjøre en stor forskjell… Du kan være: MODIGHANDLEKRAFTIGOG

Takk for oppmerksomheten facebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudetfacebook.com/barneombudet twitter.com/barneombudet