Stoffkartotek-veileder Hvorfor stoffkartotek? Forankring i virksomheten Planlegging og organisering Kartlegging Mål og prioritering Bruk og vedlikehold av stoffkartoteket

Hva er et stoffkartotek? Et sentralt kartotek Opplysninger om kjemiske stoffer og produkter som brukes i virksomheten Råstoffer,mellomprodukter, egenproduserte og innkjøpte kjemiske stoffer og produkter

Hvorfor stoffkartotek? 1 Stoffkartotek gir bedre: Økonomi Helse Miljø Sikkerhet Trivsel

Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet I Norge er det pr. 2004 ca. 100 000 kjemiske produkter på markedet som inneholder ca 10 000 forskjellige stoffer. Dette forårsaker årlig bl.a: 3200 akutte skader 100 hjerneskader pga. løsemidler 200 000 personer har daglig kontakt med kjemikalier

Forankring i virksomheten 2 Beslutningen om å etablere stoffkartotek må fattes av ledelsen Utpeke prosjektansvarlig for etablering av stoffkartotek Definere AMU/verneombudets rolle

Planlegging og organisering 3 Skaffe oversikt over eksisterende rutiner Etablere kjemikalieutvalg Etablere rutiner for sanering og ivaretakelse av historiske data Etablere rutiner for innkjøp i kartleggingsfasen Velge kartoteksystem Utpeke driftsansvarlig

Sanering og historikk Sanering og historikk Alternativ 1: Kartlegge alt. Deretter vurdere om produkter som er på lager i små kvanta og produkter som ikke er i bruk kan overføres til andre enheter/avdelinger eller saneres/fjernes. Alternativ 2: Kartlegge og sanere fortløpende.

Innkjøp i kartleggingsfasen Sanering og historikk Alternativ 1: Etablere rutiner for innsamling av informasjon om nye kjemiske stoffer og produkter, som kan legges inn i stoffkartoteket mens kartleggingen pågår. Alternativ 2: Innføre innkjøpsstopp overfor nye produkter.

Kartlegging 4 Etablere rutiner for kartlegging Innhente HMS-datablader til kartoteket Sjekke kvaliteten på HMS-databladene Plassere HMS-databladene i kartoteket

Hva skal kartlegges? Eksempler på produkter: aceton bensin rustløser på sprayboks rengjøringsmidler maling sement tynnere laboratoriekjemikalier

Hva skal kartlegges? Forenklet skal følgende kartlegges: alt i flytende form all pasta alt pulver all gass Man bør også kartlegge stoffer og produkter som forandrer egenskaper eller forbrukes ved bruk, f.eks sveiseelektroder som avgir gasser ved bruk

Til den som skal kartlegge Bruk verneutstyr! Klær briller, hansker , åndedrettsvern Bruk registreringsskjema Merk det som skal saneres / foreslås sanert/TRILLEBÅR Vurder om kjemikaliene er forsvarlig lagret

Hvordan kartlegge? Kartleggingen må omfatte: Handelsnavn Leverandør Om virksomheten har oppdatert HMS-datablad for produktet Faresymbol YL gruppe Mengde Hvilket språk merkeetiketten er på Produkter som har gammel merking

Krav mht HMS-datablad HMS-datablad på norsk med alle de 16 pkt. Riktig format (papir, excel, database) Oppdatert HMS-datablad innen en gitt dato HMS-datablad også på produkter som ikke er merkepliktige Gi en tidsfrist for når du vil ha HMS-datablad

Opplysninger i et HMS-datablad 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma 2. Opplysninger om kjemisk sammensetning 3. Viktige faremomenter 4. Førstehjelpstiltak 5. Tiltak ved brannslukking 6. Tiltak ved utilsiktet utslipp 7. Håndtering og oppbevaring 8. Eksponeringskontroll og personlig verneutstyr 9. Fysiske og kjemiske egenskaper 10. Stabilitet og reaktivitet 11. Opplysninger om helsefare 12. Opplysninger om miljøfare 13. Fjerning av kjemikalieavfall 14. Opplysninger om transport 15. Opplysninger om lover og forskrifter 16. Andre opplysninger av betydning for brukerens helse og sikkerhet

Mål og prioritering 5 Lage status over virksomhetens kjemikalier Sammenstille opplysningene i stoffkartoteket med virksomhetens egne HMS-mål Prioritere tiltak for forbedringer Rydde opp i kjemikalielageret

Prioritering av tiltak Ansattes sikkerhet Redusert miljøbelastning Kostnadsreduksjon Raske resultater Samvirke med andre planlagte tiltak Opplæringseffekt i organisasjonen Intern motivasjonseffekt overfor ansatte Markedsgevinster Profil utad Attraktiv arbeidsplass

Tiltak med økonomisk betydning 5 Reduksjon av antall kjemikalier og leverandører kombinert med bedre innkjøpsavtaler Redusert lagerbeholdning Redusert yrkesskadepremie Redusert yrkesskade- og brannpremie som følge av god kjemikaliekontroll

Bruk og vedlikehold 6 Oversikt over lover og forskrifter Mål for kjemikaliearbeidet Organisering og ansvarsfordeling Vedlikehold Opplæring Distribusjon av databladene Verneutstyr og vernetiltak Krav til underleverandør Kontroll og revisjon Avviksbehandling Dokumentasjon